Strandskillet 2 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det er kanskje ikke så mye igjen av fortidens prakt ved baptistkirka, men beliggenheten kan ingen klage på.
Foto: Einar Dahl 2017
Baptistkirken i 1903.
Foto: Ukjent.
I 1912 ble kirka bygd om og pusset opp, fikk rosevindu og tårn.
Foto: Chr. Hansen. Ca. 1915-20.
Det er ikke mye som minner om gamle dagers rosevindu i dagens baptistkirke.
Foto: Stig-Lennart Sørensen. 2014.

Strandskillet 2 i Tromsø er baptistenes kirke. – Gammelt matr.nr. 512.

Baptistene

Målebrev til Sivert Tobiesen av 10. okt. 1866, tinglyst 26. okt. 1867.

Den kjente ishavsskipperen Sivert Tobiesen og sønnen Jacob Johan omkom under overvintring på Novaja Zemlja i 1872. Samme år solgte enken Marta Tobiesen eiendommen til Baptistmenigheten.

På slutten av 1860-tallet kom de svenske forkynnerne Olof Larsson og Anders Eriksson til byen for å preke baptismens sak. De fikk låne frimenighetens lokaler og trakk mye folk. I 1870 ble de etterfulgt av landsmannen Ola Brandt Hansson og da ble spørsmålet om voksendåp et stridsspørsmål. Det endte med at frimenigheten stengte dørene for dem. De valgte dermed sitt eget styre i november 1870 og fra nyttår 1871 var de en egen forsamling i byen, Tromsø baptistmenighet.

Baptistene holdt først til i et lokale i Kirkegata 12, men allerede i 1872 var de i stand til å reise sitt eget kirkebygg. Tromsø Baptistmenighets kirke ble tatt i bruk 1. juledag 1872. Stadsingeniør K. Lund var arkitekt. Menigheten hadde da over hundre medlemmer.

Menigheten innbefattet mange dyktige folk som spilte en aktiv rolle i politikk og avholdssak. De hadde allerede fra stiftelsen sitt eget sangkor, med flere svært gode stemmer. - O.B. Hansson ble nå den drivende kraften og han var, ifølge den senere biskop A. Chr. Bang: «En begavet, kraftig personlighet» som hadde «alle de egenskaper en sekthøvding har bruk for». (Ytreberg).

Leieboere

Det nystiftede Tromsø museum leide lokaler i 2. etg. fra 1873 til 1894, da sto det nye Tromsø museum ferdig i Muségata 2, akkurat i tide til byens 100-års jubileum. Museets lokaler ble overtatt av Tromsø bibliotek. Baptistenes møtelokale var i 1. etg.

Baptistene leide også ut husrom: I 1900 bodde dampskipsfører Johan Setmundsen her med kona Adolfine, fem barn og tjenestepiken Hanna Nilsen.

I 1910 bodde brusfabrikant Georg Andreas Ludvig og Anna Marie Mack her med sju døtre og en sønn samt tjenestepiken Antonie Elida Simonsen.

Huset ble ombygd i 1912, nå med forretninger på gateplan og forsamlingslokale i 2. etg., med et lite hjørnetårn. Taket mot Storgata ble bygd om, med rosevindu.

Wolstad & co startet opp med manufaktur og moter, før de flyttet til egen gård i Storgata 51 i 1917.

Leiekontrakt hvor Haakon Johansen leide hjørnebutikken m.m. i Tabernakelet for 5 år, i 1918.

Mathilde Sørensens ”Chic Magasin” åpnet her i 1928, (1932). Hun flyttet til Fredrik Langes gate 20 tidlig på 1930-tallet.

Tannlege Odd Nordmo fra Målselv åpnet sin praksis i 1929 og var her i mange år, (1932/66).

Helen Støver, manufaktur og trikotasje (1940). Hun bodde i Prestenggata 5.

Odaklær, manufaktur, barne- og damekonfeksjon, (Olav Føllesdal), (1957/66).

Nytt bygg

Huset ble revet i 1969 og nytt kirkebygg ble oppført, nå i betong, fremdeles med baptistkirke i 2. etasje og forretninger i 1.

Apoteket Nordstjernen (Bjørn Bakkelie), kom fra nabohuset i Storgata 42 i 1971. I 1984 ble apoteket overtatt av Gunvor Solheim, (1986/90). Da regionsykehuset i Tromsø etablerte eget sykehusapotek i 1991 flyttet Gunvor Solheim dit. Nordstjernen apotek ble da lagt ned.

DnB Eiendom, (1999), Nordstjernen kafé, (1999), Subland Tromsø AS, (1999).

Frisør Stenersen har holdt til her på hele 2000-tallet, (2015).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1900-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
  • P. Stiansen: Tromsø baptistmenighet i femti år. 1920.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.