 Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag. Les mer …
Ole Enok Olssen født 1829 ved Tårnvatn i Rossfjord i Lenvik prestegjeld ble bosatt i Målselv. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for Rossfjordvatnet. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av Målselvnepa - det nordnorske eplet.
 Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet. Foto: Gunnhild Lauknes 2015 Ole Enoks far, Ole Petterson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive.
Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth. Les mer …
 Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) (født 27. november 1872 i Kristiansund, død 21. mars 1942 i Argentina) var væreier og seinere kontorsjef. Han kom til Holmenvær i Torsken i 1899 og kjøpte været sammen med sin svigerfar, kaptein Oluf G. Øveraas. Det var over 1000 mennesker som soknet til fiskeværet på den tiden, noe som gjorde det til det største på Senja. Det var stedets beliggenhet nært de rike fiskefeltene utenfor Senja som ga stedet et fortrinn. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. I 1914 flyttet Bothner med hele familien til Harstad. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst i en årrekke. Les mer …
 Johan M. Jacobsen Foto: Ukjent (D.N.T.) var en distriktsorganisasjon som da den fungerte, dekket det vi kjenner som Sør-Troms, Senja, Midt-Troms og Troms Innland. I denne regionen vet vi at det var lokale avholdslag med tilknytning til D.N.T. i Harstad kommune, Trondenes kommune, Ibestad kommune, Gratangen kommune, Bjarkøy kommune og Kvæfjord kommune, men altså også kommuner på Senja, samt kommunene Salangen, Bardu og Målselv. Les mer …
 Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far Leonhard Nilsen, er fortsatt et staselig bygg. Foto: Gunnar Reppen. (født 20.september 1883, død 28.desember 1934) var forretningsmann i Harstad. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i Berg kommune på Senja. Deretter ble det Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune). Faren, Leonhard Nilsen, drev fiskebruk både i Hagan og i Medfjordvær på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ( Nilsen og Jørgensen), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer … | 
