Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.
Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.
Les mer …
De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
 Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene. Foto: Gunnhild Lauknes 2015
Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet. Les mer …
 Amalie og Willads Bothner. Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.) (født 27. november 1873 i Kristiansund, død 21. mars 1942 i Argentina) var væreier og seinere kontorsjef. Han kom til Holmenvær i Torsken i 1899 og kjøpte været sammen med sin svigerfar, kaptein Oluf G. Øveraas. Det var over 1000 mennesker som soknet til fiskeværet på den tiden, noe som gjorde det til det største på Senja. Det var stedets beliggenhet nært de rike fiskefeltene utenfor Senja som ga stedet et fortrinn. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. I 1914 flyttet Bothner med hele familien til Harstad. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst i en årrekke. Les mer …
 Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien. (født 9. september 1899 i Kristiansund, død 7. oktober 1981) var pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene. Hans firma Brødr. Bothner A/S var kjent over hele landsdelen.
Som nyfødt kom han til fiskeværet Holmenvær på Senja, der hans far, Willads Bothner, nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar Oluf Øveraas. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet i Troms, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til Harstad da Søren var 16 år. Her ble det skolegang og idrett, og det var turn som var favorittsporten.
Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i Provianteringsrådet, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer … | 
.jpg)
