 «Reisende Svensk Kvaksalver “Falkenstjerna”» ble av presten angitt som barnefar under Georg Karlsens dåp i 1877. Selv var Falkenstjerna neppe til stede var en omreisende svenske som i annen halvdel av 1800-tallet innvandret til Norge. Falkenstjerna bodde flere steder i landet, herunder på Senja. Men løsgjengeren og svindleren synes fremfor alt å ha følt seg hjemme i Trøndelag, hvor Falkenstjerna hadde flere langvarige opphold, og hvor han i alle fall fikk to sønner. Falkenstjerna ble flere ganger domfelt for lovbrudd av ulike slag, herunder for kvakksalveri. Etter vel tjue år i landet var det i 1887 slutt: Falkenstjerna ble utvist fra riket, og synes ikke å ha vendt tilbake. Les mer …
 Rossfjord Samvirkelag sin "nybutikk" i 1948 Foto: Ukjent 1948 Vi kjenner ikke til når Rossfjord Samvirkelag ble stiftet, men i henhold til protokollene etter Rossfjord Avholdslag, som ble stiftet 21. oktober 1883, fikk laget leie butikklokaler i det som skulle bli kjelleren under avholdslagets forsamlingslokale Fredheim, som opprinnelig ble reist sommeren 1900.
Samvirkelaget ble ganske lenge i disse lokalene - til samvirkelaget satte opp eget hus i 1948.
I avholdslagets årsmelding for 1936 finner vi at «Laget har foretat et større arbeid med å få støpt grundmur under Fredheim v/Simon Andreassen, Grønjord. Kostnadene med dette ble beregnet til å skulle bli mellom 1500 – 1600 korner. Avholdslagets formål med utgraving av kjeller var å skulle leie bort dette for «Kr. 45,- pr. måned». For å komme i mål med prosjektet ville laget ta opp et lån stort Kr. 600,- i Gisund Sparebank.
Søknaden fra Samvirkelaget ble behandlet i styremøte søndag 13. september 1936. Av protokollen framgår det at det ble søkt om å leie lokalet til utsalg for et år. Slikt vedtak ble gjort: «Styret har ingenting mot å leige bort kjellaren, men saka må hansamast på medlemsmøte først. Det vart nedsett ei nemnd til å underhandle med styret i samvirkelaget: Desse vart vald: K. Nordås, Sverre Nordås, O. Gundersen» og der Kollmar Nordaas ble komitéformann.
Avholdslagets styre besto da av formann Søren Halvorsen som hadde med seg nestformann Sverre Nordaas, sekretær Jakob Straumsnes, Kollmar Nordaas, Halfdan Luneborg og Egil Nordaas. Les mer …
De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
 Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene. Foto: Gunnhild Lauknes 2015
Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet. Les mer …
 Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien. (født 9. september 1899 i Kristiansund, død 7. oktober 1981) var pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene. Hans firma Brødr. Bothner A/S var kjent over hele landsdelen.
Som nyfødt kom han til fiskeværet Holmenvær på Senja, der hans far, Willads Bothner, nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar Oluf Øveraas. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet i Troms, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til Harstad da Søren var 16 år. Her ble det skolegang og idrett, og det var turn som var favorittsporten.
Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i Provianteringsrådet, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer … | 
.jpg)
