 Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt. Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne.
Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården Breistrand på Skogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet. Les mer …
 Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor. Les mer …
 Tranøy kystlags båt «Senjapynt». Foto: ble stiftet høsten 2007, og er én av de yngste tilvekstene blant kystforeningene. Som navnet indikerer, er laget tilhørende i Tranøy kommune, geografisk bestemt på søndre del av Senja i Troms. Hovedformålet med kystlaget er kystkulturarbeid, og spesielt å ivareta verneverdige fartøy. Laget, som er en del av Forbundet KYSTEN, har 31 medlemmer. Les mer …
 Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far Leonhard Nilsen, er fortsatt et staselig bygg. Foto: Gunnar Reppen. (født 20. september 1883, død 28. desember 1934) var forretningsmann i Harstad. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i Berg kommune på Senja. Deretter ble det Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune). Faren, Leonhard Nilsen, drev fiskebruk både i Hagan og i Medfjordvær på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ( Nilsen og Jørgensen), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt. Les mer … | 
