Julius Holand
Julius Gerhard Jacobsen Holand (født i Kvæfjord 1873, død 4. mars 1943) var høvedsmann, kystskipper og gårdbruker i Kasfjord. Han ble kjent som oppfinner og foregangsmann innen fiskerisektoren. Han var gift med Olufine Holand. Han kom opprinnelig fra Holand i Kvæfjord, bodde en tid i Ålesund før han overtok gårdsbruket etter Iver Isaksen i Kasfjord i 1901.
Allerede som 17-åring skal han ha vært høvedsmann på en fembøring på Finnmarksfiske. I 1893 skaffet han seg sin egen dekksbåt, «Olufine», oppkalte etter kona, og i 1903 den kravellbygde motorkutteren «Geir». Han drev begge disse båtene både på Svennsgrunnen, Lofoten og Finnmark. På denne tiden avla han også kystskippereksamen i Tromsø.
I 1905 ble han skipper på det 79 fot store dampskipet «Alken» av Melbu. Her fikk han erfaring med sildfiske med not og drivgarn. Da Norges første trålerselskap A/S Trawlingskompagniet ble etablert i 1908, ble Holand en av medeierne i selskapet. Han dro til England og skaffet seg praktisk erfaring i trålfiske og formidlet der kjøp av tråleren «Perikles» som ble registrert i Harstad og startet fisket i 1908 med base i Vardø. Båten var bygd i Hull 1901 og endte sine dager som lekter i Kristiansand.
Sjømannsbragd: Etter «Perikles» mønstret Holand på Hindøens Dampskibsselskabs «Havhesten», som driftet utenfor Nord-Norge og i Ishavet. Som skipper på denne båten var det Holand gjorde sin berømte sjømannsbragd da han våren 1910 berget 11 båter ved å slepe dem i sikkerhet under en plutselig orkan hvor flere båter kom i vanskeligheter. Det heter at fiskerne som ble reddet, ville honorere Holand med penger. Men han ville ikke ta imot. Sener fikk han imidlertid en stor sølvpokal fra staten som påskjønnelse for redningsdåden.
Under første verdenskrig førte Holand «Bremanger» ut fra Frøya for å sette drivgarn, men uværet overrasket dem. Andre båter snudde og søkte hamn, men Holand lot det stå til. Da været ga seg, var «Bremanger» alene båt på feltet og kom i land med 200 mål sild.
Viktig oppfinnelse: Ved storfisket i Eidsfjord i 1915 slo snurpenota gjennom og skaffet store rikdommer til landsdelen. Men nota hadde en svakhet ved at den lett kunne henge seg fast i bunnen og bli ødelagt samtidig som fangsten gikk tapt. Holand fant løsningen og tok patent på en finurlig oppfinnelse som forhindret nota mot faren for å sette seg fast i bunnen.
Holand nøyde seg ikke med å være en foregangsmann innen fiskeriutviklingen. Han forsto at det var mulig å utnytte fiskeriene med foredlingsanlegg på land. Han var i kontakt med Chr. Bjelland i Stavanger for å få opprettet en hermetikkfabrikk nordpå. Det gikk ikke, og i stedet forsøkte han på egen hånd å få i stand et hermetiseringsanlegg i Kasfjord. Men en brann stoppet de planene.
Fra 1928 trappet Holand ned fiskerivirksomheten og konsentrerte seg om gårdsbruket. Han dyrket bl.a. opp 25 mål nyland og etablert en pelsdyrfarm.
Julius Holand døde 24. mars 1943 etter å ha blitt påkjørt av en tysk lastebil.
Kilder
- Kristiansen, Gunnar E.: «Julius Holand – En foregangsmann i Kasfjord» i Årbok for Harstad 2006.
- Julius Holand i Historisk befolkningsregister.