Kilbotn Forsamlingshus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Slik ser gamle Saron i Kilbotn ut etter siste renovering i 2005.
Foto: Just Lind (2005).

Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken».

Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. I nyere tid er bygget renovert og framsto ved fullførelsen som en liten perle der bygda kan ivareta det beste for lokalsamfunnet, kommunen og etterslekta.

Religiøst folkeliv

Huskomiteen som starta sitt arbeid med bygget, ga det forestående forsamlingshuset det klingende Saron, som bærer bud om at her følte befolkningen seg nært knyttet til Vår Herre. Under planene om å flytte gammelkirka i forbindelse med oppføringen av nykirka på Skånland, var det flere interessenter «ute i markedet» etter tak over menigheten. Imidlertid var gammelkirka så dårlig at den ble solgt til en gardbruker for å benyttes som uthus. Trondenes sokn var stort og hadde følgende forpliktelser rundt sekelskiftet 1900: Det skulle holdes 48 gudstjenester i Trondenes kirke, 12 i Bethel, 18 på Skånland og 8 i Tovik samt 17 i skoler og bedehus i soknet.

De lange avstandene gjorde at flere var ute etter eget gudshus for bygdene sine. Sandtorg fikk sitt forsamlingshus i 1892, Sandstrand og Sørrollnes i 1896. Bethel i Harstad ble innviet i 1894, og i Sørvik arbeidet man lenge for ei kapellkirke som skulle betjene området KilbotnVollstadSørvikmark. Det tok 40 år før Sandtorg kirke kom på plass, og i mellomtida gikk folket i Kilbotn ut av komiteen i 1895. De langt fleste av soknets barn sognet til Den norske kirke. Den læstadianske bevegelsen som var og er knyttet til kirka var særlig stor i Skånland og gamle Sandtorg kommune – og der folk i Kilbotn utgjorde en vesentlig del. Når huskomiteen kom i drift kan man se av protokollen at: «Enhver religiøs taler der ønsker at benytte huset til oppbyggelse, har til bestyrelsen at presentere attester for sund lære og plettfri vandel» – samt at «Møder inden våre egne foreninger har at vige plads for religiøse møde, (…), dog har bestyrelsen at ordne det paa bedste maate for begge parter».

De første skritt

19. januar 1900 var det innkalt til forhandlingsmøte i Kilbotn der man ble enige om å skyte inn og samle inn midler til «oppførelse af et forsamlingshus», som skulle tjene til religiøse og andre allmennyttige sammenkomster – på Kvilerbakken der Just Benjaminsen og Jens Mikkelsen avsto gratis tomt. Disse ble innvalgt i komiteen som fikk i oppdrag «at indsamle bidrag til husets oppførelse»:

  • Peder C. Pedersen, formann
  • Jørgen Olsen, nestformann
  • Laurits Jensen
  • Ole Madsen
  • Karen Benjaminsen
  • Marta Bertheussen
  • Hanna Pedersen
  • Johanna Eliassen

Det ble også satt opp noen vedtekter for bruken av huset, hvorav kan nevnes:

  • Bestyrelsen har at paase at alle møder foregaar med sømmelighet og orden, at ivaretage husets tarv, og at opphæve møder om saadant fornødiges.
  • Enhver religiøs taler, der ønsker at benytte huset til opbyggelse, har til bestyrelsen at prestere attester for sund lære og plettfri vandel.
  • Møder inden vaare egne foreninger har at vige plads for religiøse møder, om sådant fornødiges, dog har bestyrelsen at ordne dette paa beste maade for begge parer.
  • Stemmeberettiget er enhver av Kilbottens indvaanere, der har fylt sitt 18. aar og har ydet et fast bidrag på minst 2 kroner (rettet til 1) til huset.

Bygdas hus

Statuttenes paragraf 9 fastslår at «Stemmeberettige er enhver Kilbottns indvaanere der har fylt sitt 18. aar og har ydet et fast bidrag paa minst 2 kroner til huset». (Beløpet 2 kroner er seinere korrigert til 1 krone).

Røde kors-hus?

Generalforsamlingen i 1909 vedtok å gå til anskaffelse av flaggstang og to flagg: «Et hvidt med Rødt Kors og et norsk flag. Bestyrelsen har at ordne sagen paa bedste maade». Hva som foranlediget husstyret til å gå til anskaffelse av et Røde Kors flagg, vites ikke, men faktum er at Harstad Røde Kors ikke ble etablert før den 21. oktober 1916. Men Norges Røde Kors hadde da allerede vært i virksomhet siden 22. september 1865. Så kan man jo tenke seg at folk i Kilbotn har hatt en spesiell forkjærlighet for Røde Kors som i 1907 ble autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som en frivillig hjelpeforening for den militære saniteten i tilfelle krig. Men dette vet vi altså foreløpig ingen ting om. Flagget gir imidlertid et signal.

Bordkleding og utbedringer

Det drøyde med å få huset bordkledd. Planene startet på generalforsamlingen i 1909, men ble ikke utført før i 1912. Kateteret ble vedtatt forandret og minsket i 1911 og i 1914 ble det foreslått å anskaffe rullegardiner «paa betingelse at losjen deltar med ½-part». Men Saron måtte selvsagt også ha et orgel. Denne saken ble overlatt «Ungdomslaget» å anskaffe – slik at «Orgelet tilfalder forsamlingshuset Saron Kilbotten». Det første kraftverket sto ferdig i Gausvik i 1900, og linjer til Kilbotn ble ført fram i 1920, så da kan man anta at vedtaket om «å få lys installert straks det blir mulig», ble utført. I 1931 ble det bygd uthus med WC. Da hovedkloakken ble lagt i nordre Kilbotn vedtok styret i 1958 at huset skulle tegne seg for en andel på 150 kroner. Kloakk med septiktank ble lagt i 1975, for øvrig samme år som det ble bygd et tilbygg med kjøkken og sanitærrom.

Bruksområder

Den største enkeltbruker har vært de læstadianske forsamlinger. I 1919 er det ført til protokolls at her har vært «20 religiøse møter og fire politiske møter, samt for øvrig en del møter av vanlig art». UL Vårsol og sangkoret knytta til ungdomslaget; Vårvon var også flittige brukere sammen med Losje Hinnstein (IOGT). Samvirkelaget , Redningsselskapet, Saniteten, 4H og de forskjellige politiske partier har brukt og bruker fortsatt huset, men i mindre grad nå enn før. Utleien ble etter hvert større til barnedåp, konfirmasjon, begravelser, julefester og de mange forskjellige slags foredrag og kurs.

De første som søkte om leie var Kilbotten og Kila Skytterlag. De ble gjort spesielt oppmerksomme på at «alle møder maa foregaa med sømmelighed og orden» – under henvisning til statuttene. Fra protokollen i 1920 ser vi at ungdomslaget ikke fikk leie lokalet til framføring av «passende spilstykke», som i neste omgang ble endret til at det ikke kunne anses i strid med vedtektene å la laget få oppføre teaterstykket. Men vedtaket satt langt inne: avgjørelsen ble fattet med 12 mot 11 stemmer.

Ny giv

I jubileumsåret 2005 ble huset på ny renovert og framsto da som den perle det var tiltenkt lokalsamfunnet. Kilbotn Forsamlingshus har siden vært flittig benyttet, også til foredrag om hva som skjedde i bygda, tre dager før freden brøt løs i 1945, da ”Black Watch” og ubåtbasen i Kilbotn ble bombet av engelske fly v/forfatteren Harald Isachsen.

Styret i jubileumsåret

  • Leder ...............Andreas Bergland
  • Nestleder ...........Just Lind
  • Kasserer/sekretær ...Ragnhild Offerdal
  • Styremedlem .........Laila Kristoffersen
  • Styremedlem .........Lillian Glomsås
  • Styremedlem .........Helene Oppedal

Kilder

  • Kilbotn Forsamlingshus 1905-2005 v/ husstyret, Harstad 2005.
  • Kristiansen, Gunnar E.: Hospitalskipet «Viking», Harstad 2009.