Forside:Vesterålen

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
KOMMUNE: AndøyHadselSortlandØksnes

Om Vesterålen
Kart over Lofoten og Vesterålen fra 1814.

Vesterålen er et øydistrikt i Nordland. Det ligger nord for Lofoten, og består av Langøya, Andøya, Hadseløya, den vestre delen av Hinnøya, norddelen av Austvågøya og flere mindre øyer. Kommunene som ligger i distriktet er Andøy, , Hadsel, Sortland og Øksnes.

Vesterålen prosti og Vesterålen tingrettsdistrikt dekker begge hele dette området.

Befolkninga var i 2010 var på drøyt 30 000 mennesker. Omkring 60 % av disse bor i tettsteder, hvorav de største er Andenes, Sortland, Stokmarknes, Myre og Melbu.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Litløy fyrstasjon fotografert omkring 1941.
Litløy fyrstasjon er fortsatt i drift, men stedet gjøres også tilgjengelig for folk med kafé, utstillinger, konserter, kultursti og overnatting. Fyret ligger på øya Litløya, 10 minutter med rask båt fra Vinje i Bø kommune i Vesterålen. Fyrstasjonen har en imponerende beliggenhet der den kneiser i fjellskråningen. Stasjonen består av et enetasjes åttekantet betongtårn som ligger på en fjellknaus 55 meter over havet. Her har vært både fjøs, materialbygg og oljebu. Disse er revet. I dag gjenstår i tillegg til fyrtårnet kun fyrvokterboligen og naustet.   Les mer …

I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta.

XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».

Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett. Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.

  Les mer …

Dokument som hører til arkivet

MiM Familie- og firmaarkiv (forkortes MiM FFA) er et privatarkiv som ble etablert den 1. januar 2015. Siden den 22. mai 2018 eies det av Statsarkivet i Trondheim.

Arkivet er en samling delvis intakte personarkiver og firmaarkiver, og omfatter i tillegg individuelle dokumenter samt et mindre antall artefakter. Arkivet rommer vel 250 originaldokumenter fra 1863 til 2000, og omtaler tusentalls personer, firmaer, maskiner og videre.

Arkivet har geografisk størst vekt på Helgeland-regionen. Det har stor lokalhistorisk relevans for Alstahaug-distriktet, og er også viktig for Vefsn-distriktet med Mosjøen by. For øvrig har arkivet innslag av dokumenter som angår Lofoten, Vesterålen, Trondheim by, Oslo by og Gjøvik by.

Arkivet har tematisk størst vekt på bilisme, herunder bilrelatert næringsliv.   Les mer …

Gruppebilde av Norges Handelsstands Forbund, hvor Frederiksen før sin død satt i styret, utenfor hovedbygningen mot hagen på Melbo hovedgård i juni 1933.
Frederik Christian Frederiksen (født 31. august 1865 på Melbu i Hadsel kommune, død 30. desember 1929 i Trondheim) var kjøpmann, væreier og industrigründer. Han var en av pionerene i industribyggingen i Nord-Norge på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han drev handelsstedet Melbu opp til å bli et viktig næringslivssentrum i Vesterålen og spilte en viktig rolle i moderniseringen av den nordnorske fiskeflåten og fiskeforedlingsindustrien.   Les mer …

Huset til Karl Kaspersen var et tre etasjes murhus som lå i Fjordgata, tett inntil Kaarbøverkstedet. Bak huset ser vi sildoljefabrikken Mercur på Gangsås i full produksjon, som betyr at bildet er tatt etter 1919.
Foto: Ukjent.
Karl Edvard Kaspersen (født 16. juli 1871 på gården Moan i Hadsel, død 4. januar 1947 i Harstad) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen (1869-1947). Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for Fjordgata 19, der hvor det senere ble bygd en stor, gråmalt verkstedhall tilhørende Kaarbøverkstedet. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av, for eksempel garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på Grytøy.   Les mer …

Sortland kystlag er et lokallag av Forbundet KYSTEN. Laget har rundt 42 medlemmer pr. desember 2010. Det ble nydannet i 1998 etter noen år i dvale. Sortland kystlag har satt seg som mål å gjenskape ferga «Jarl». Den gikk i rute over Sortlandssundet fra 1930-tallet til en gang på 1950-tallet, da bilfergene kom, og var/er en 23 fots sjarklignende båt som befraktet i hovedsak personer over sundet. Restaureringa av Gammelbrygga på Sortland starta opp i 1999. Eieren av brygga, Georg Ellingsen, bebudet at hvis Kystlaget stilte med nødvendig dugnadsinnsats, skulle han stå for kostnadene, og Kystlaget skulle få disponere brygga som lagslokale.   Les mer …
 


 
Kategorier for Vesterålen
 
Andre artikler