 Jacob Aall Faye som ung mann Jacob Aall Faye (født 21. mars 1857 i Sande, død 2. desember 1921 i Øvre Eiker) var prest. Han var sokneprest i tre forskjellige prestegjeld i Nordland mellom 1888 og 1915, Værøy, Øksnes fra 1894 og Vefsn fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til Eiker prestegjeld, hvor han var fra 1915 til 1921.
Han var gift med Sara, født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i Vefsn hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags».
Mens han var lærer talte han flere ganger både i kirke og bedehus, og ønsket prestetjeneste. Biskopen skal ha oppfordret ham til å søke Værøy, noe han gjorde. Han ble sokneprest i Værøy prestegjeld i 1888. Sønnen Gunnar skriver om han at «han var en ordentlig landkrabbe før han kom til Værø... ...Men han ville dele folkets kår. I åpen båt som sin egen høvedsmann krysset han havstykket mellom Værø og Røst, og folk spådde at han ville kjøre seg ned. Les mer …
 Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt. Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne.
Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården Breistrand på Skogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet. Les mer …
Bø kystlag i Nordland ble opprettet i 1991, og teller 62 medlemmer (pr. 2014?). Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Bø kystlag disponerer en smie som de har restaurert. De eier tre nordlandsbåter og disponerer en som eies av Bø museum. Aktiviteten i Bø kystlag spenner fra å restaurere båter og bygninger, til å delta på arrangementer og arrangere kurs. Les mer …
 Regine Normann var en populær eventyrforfatter. Her er hun tilbake på Sofienberg skole året etter at hun gikk av med pensjon derfra etter mer enn tredve år som lærer. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv Serine Regine Normann (født 29. juli 1867 i Bø i Vesterålen, død 14. august 1939 i Skånland) var den første kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge som slo gjennom nasjonalt. Debuten kom i 1905 med Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær. Hun var også gjennom drøyt tredve år lærer i Osloskolen. I juni 1939 forlot hun Oslo, og flytta til farsgården Steinsland i Skånland. I begynnelsen av august samme år fikk hun en hjerneblødning, og hun døde i sitt hjem kort tid etter dette.
Sommeren 2017 ble 150-årsjubileet for hennes fødsel markert med Reginedagan i Bø i Vesterålen. Les mer …
 Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989. Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet.
Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04.
I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø). Les mer …
 Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene. H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.
For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.
I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn. Les mer … | 
