 Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673 på Kveøya, død 21. desember 1735 på Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen.
Slekt og familie
Hun var datter av bondelensmann i Kværfjord Niels Nielsen Rasch d.e. og Nille Nielsdatter Rasch.
Hun ble i 1707 gift med Hans Egede (1686–1758), kjent som «Grønlands apostel». De ble foreldre til blant annet Poul Hansen Egede, Niels Rasch Egede og Kristine Matthea Rasch Egede.
Liv og virke
Hun vokste opp på gården Vebostad, der faren drev både gårdsdrift og jektefart. Faren var en stridbar mann, og hun må ha opplevd konflikten med en annen bondelensmann, Anders Jensen Fieresløf. Denne førte etter et håndgemeng til store bøter for Niels Rasch. Gjertrud Rasch må også ha opplevd den siste trolldomsprosessen som endte i dødsstraff i Norge på nært hold. I 1695 satt nemlig Johanne Nilsdatter i varetekt på Vebostad mens man venta på bekreftelse av dødsdommen. Det er til og med mulig at hun ble brent på Vebotstad samme år, men retterstedet kan også ha vært på Nedre Husby.
Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere.
Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718.
Mens de var i Vågan forberedte paret seg på å reise til Grønland som misjonærer. Hennes bror Niels Nielsen Rasch d.y. bidro til finansiering av dette. Da de skulle reise hadde de fire barn, og vi vet at Gjertrud Rasch var skeptisk til å reise. Men da Hans Egede fikk kalde føtter var det hun som overtalte ham til å dra.
De reiste til Bergen i 1718, og derfra videre til Grønland i 1721. Paret hadde venta å møte etterkommere etter bosettere fra norrøn tid, for på dette tidspunktet visste man ikke at den norrøne bosetninge hadde dødd ut. I stedet møtte de inuitter, og begynte å misjonere blant dem. De grunnla en dansk-norsk koloni – en viktig grunn til at Grønland fortsatt tilhører Danmark. I begynnelsen måtte familien bo i ei jordgamme. Kontakten med Europa førte også til at det brøt ut en koppepidemi på øya. Takket være omsorgen paret viste for de syke, og spesielt Gjertrud Raschs innsats, har grønlendingenes syn på ekteparet i hovedsak positivt til tross for kolonisering og sykdom. Like fullt ble det i 2020 malt slagord mot kolonisering på en statue av Hans Egede i 2020, og man kan ikke se bort fra at det kommer et skifte i synet på Rasch og Egede.
I desember 1735 døde Gjertrud Rasch på Grønland. Hennes legeme ble ført til København, der hun ble gravlagt fra Nicolaikirken 5. oktober 1736, nesten ti måneder etter dødsfallet.
Fire år etter hennes død ble Hans Egede gift for andre gang med Mattea Trane f. Dau.
Heder og ære
I Nicolaikirken i København finner man en minneplate over Gjertrud Rasch og Hans Egede. Det er også en minneplate over de to på ytterveggen til Korskirken i Bergen.
En minnestøtte over henne ble reist på barndomsgården Vebostad i 1940-åra.
I 1973 fikk en ny kirke i Qaqortoq (Julianehåb) navnet Gertrud Rasks kirke.
Litteratur og kilder
Gunnar Berg ( 1863– 1893) var kjent som ein av lofotmålarane. Han vart fødd i 1863 i Svolvær i Lofoten som son av væreigar Lars Todal Walnum Berg (1830–1901) og Louise Johnsen (1841–1921) og vaks opp der. Berg var opprinneleg etla for handelskarriere, og etter læretida i forretninga til familien drog han til Bergen for å begynna på handelsutdanninga i 1882. Her vart han oppfordra til å utnytte kunsttalentet sitt, og i 1883– 1885 studerte han målarkunst i Düsseldorf. Etter studia reiste Berg heim til Lofoten der han med hjelp frå foreldra bygde seg eit atelier på Svinøya i Svolvær. Les mer …
 Flaggpryda «Arne Longva» vert her sjøsett. Etter sjøsetting skal båten ligge ved kaia å få om bord barlasten. Då vert også dei siste tinga ordna, og båten skal prøvekøyrast. M-25-S. Kjennesignal: LDNX. L/L Vik Båtbyggeri i Høydalen bygde denne båten i 1955 for Leiv Longva, Gjerdsvika. Seinare fekk båten namnet «Straumingen». Båten er nærast kopi av «Nybør» som var bygd året før. Skilnaden ligg stort sett i litt slakkare akterende, altså ikkje fullt så rund som «Nybør». Med det skulle han sleppe sjøen lettare, og var også enklare å «hude». Trematerialene til «Arne Longva» kom frå Bjørkedalen i Volda kommune. På den tid var det ikkje veg til Høydalen, det var biltransport frå Bjørkedalen til Straumshamn. Der vart det lasta om bord på båt for frakt til Høydalen. «Arne Longva» vart ferdig og levert i slutten av desember i 1955. Les mer … | 
