Hans Poulsen Egede (født 31. januar 1686 i Harstad, død 5. november 1758 på Falster i Danmark) går gjerne under hedersbetegnelsen Grønlands apostel.
Han var sønn av Kirsten Jensdatter Hind og sorenskriver Povel Hansen Egede,
prestesønn fra Danmark som hadde flyttet til Harstad-gården.
Egede fikk sin første opplæring hjemme av sin onkel Peder Hind, kapellan på Sandsøy i Trondenes sogn. Senere kom han til presten Niels Schielderup i Hamarøy, som ga gutten innføring i gresk, hebraisk, latin og teologi. Eksamen tok han ved Universitetet i København i 1705.
Kapellan i Lofoten
Hans første kall var som residerende kapellan i Torsken på Senja. Senere overtok han kallet i Vågan i Lofoten i 1708 og ble der til 1718. Egede forteller selv at tanken om å reise som misjonær til Grønland første gang slo ned i ham etter han var kommet til Vågan. Han visste at før svartedauen var der 280 norrøne gårder på Grønland og 16 kirker. Hvorfor ikke reise som misjonær til den gamle norske kolonien på Grønland?
Men det tok ikke lang tid før problemene tårnet seg opp for den nye Vågan-presten. Han nektet å gifte seg med enken etter sin forgjenger, slik sedvanen var. Og han kom på kant med sin overordnede, sognepresten i Lødingen. Les mer …
 Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673 på Kveøya, død 21. desember 1735 på Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen.
Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere.
Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718. Les mer …
 Axel Bugge. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1899 (1924) (født 4. januar 1876 i Borge i Lofoten (i dag Vestvågøy kommune), død 28. september 1950) var teolog. Etter å ha virket som prest flere stedet i landet, avsluttet han gjerningen som sykehusprest ved Ullevål sykehus. Bugge ble student i 1899 og teologisk kandidat i 1905. Som student bodde han på Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania.
I 1906 ble han sekretær i Fredrikstad ynglingeforening, og utførte også diakontjeneste ved Diakonhjemmet i Kristiania. Senere var Bugge kallskapellan i Bamble fra 1907, sogneprest i Vik ( Sømna) på Helgeland fra 1910 og sogneprest i Hamarøy fra 1914 til 1920. Fra 1920 til 1922 var han sekretær ved Menighetsfakultetet, og kallskapellan i Østre Aker fra 1922. Les mer …
 Joachim Irgens' våpenskjold. (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros Kobberverk.Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. Les mer …
 Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by. Foto: Bildet er tatt i Bergen i 1882. (født i Svolvær 9. januar 1837, død 15. april 1914 på Sama, Harstad) vokste opp på farens handelssted på Lavangsnes og ble handelsmann og gårdbruker i Samasjøen i Harstad.
Han var først gift med Gunnarine Berg ( 1835- 1871), datter av handelsmann og væreier Gunnar Berg i Svolvær, og de fikk fire barn. Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien ( 1852– 1900) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn. Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I 1857 kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst's handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes, som den gang var et sted i den store Ibbestad kommune. Job's tante, Joakime Holst, var gift med Karl Gylche som var lensmann i Trondenes og eier av gården Nedre Sama, og Job fikk arbeid hos Gylche. I 1863 flyttet familien Gylche til Inderøy i Nord-Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i 1889 et større kullager ute på neset i Samasjøen. Les mer … | 
