Forside:Lofoten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Røst • Værøy • Moskenes • Flakstad • Vestvågøy • Vågan Om Lofoten Kart over Lofoten og Vesterålen fra 1814. Lofoten er ei øygruppe og et landskap i Nordland. Den har et samlet areal på 1227 km², og består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Det samlede innbyggertallet var pr. 1. januar 2007 23 595. Øyene er skilt fra fastlandet av Vestfjorden.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen. Foto: Kristina Johansen (2020) Ballstad er et tettsted i Vestvågøy kommune i Lofoten. Tettstedet har en lang historie som fiskevær og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, Reine, Skotnes/Skarsjøen og Gjerstad. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131 innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.   Les mer … Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem.   Les mer … Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945. Ola Berg (født 13. februar 1888 i Buksnes i nåværende Vestvågøy kommune, død 8. desember 1954) var redaktør i bladene Folkeviljen og Harstad Tidende. Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i 1914 var han redaksjonssekretær i Vesterålens Avis i Stokmarknes. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i Norsk Ungdomsblad Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet Folkeviljen før han i 1923 fikk redaktørstillingen i høyreorganet Harstad Tidende. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til Nasjonal samling, hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen 1940-1945.   Les mer … Nils Grotnes ca. 1950. Foto: Ukjent Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.   Les mer … Torny Nikolaisen. Torny Nikolaisen (født 8. juni 1935 i Valberg i nåværende Vestvågøy kommune) var Harstads første fagutdannede bibliotekar og var ansatt som sjef for Harstad bibliotek i 40 år – fra 1965 til hun gikk av med pensjon i 2005. Hun ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje i 2003. Biblioteksjefen var sekretær for den kommunale kulturnemnda inntil kommunalt kulturstyre ble etablert. I Lokaliseringsutvalget for kulturhus i Harstad var biblioteksjefen sekretær. Hun var også medlem av komiteen for utredning/planlegging av ny bibliotekutdanning i Troms.   Les mer … Kommandosoldater ser på brennende fiskeoljetanker under raidet. Foto: Kaptein Capt. Tennyson d'Eyncourt / War Office (1941) Første raid mot Lofoten (Operation Claymore), også kjent som Svolværraidet, var et raid mot tyske mål i Lofoten. Det ble gjennomført av SOE den 4. mars 1941. 52 nordmenn fra Noric 1, senere kjent som Kompani Linge, deltok; blant dem var kaptein Martin Linge. Raidet rettet seg mot mål i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes. Skip med samlet tonnasje på 19 000 ble senket, og 18 bedriftslokaler ble ødelagt. Videre ble 213 tyskere og 12 medlemmer av Nasjonal Samling tatt til fange.   Les mer …		Bibliografi: Lofoten   Kategorier for Lofoten Lofoten Flakstad kommune Gravdal Avisklipp fra Lofot-Posten Avisklipp fra Lofotens Tidende Lofotfisket Avisklipp fra Lofotposten Moskenes kommune Museum Nord Røst kommune Vestvågøy kommune Vågan kommune Værøy kommune   Andre artikler Einar Øystein Amlie Flakstad prestegjeld Ragnhild Nilstun Petrus (galeas 1896) Tor Esaissen Glåpen fyrstasjon Johan Marius Breilann Lofotr Vikingmuseum Skomvær fyrstasjon Axel Bugge (1876–1950) Halldis Kjerran Trygve Iversen (1904–1972) Hagbarth Schytte-Berg Jakob Krefting (1714–1755) Vågan kystlag Vågan kommune Svolvær fyrstasjon Hospitalskipet Viking Svolvær sokn Bergliot Elvestad Terje Disington Halfdan Holm Vågan bibliotek Julius Knudsen Johan Lind Otto Thoralf Høy Sigurd B. Olsen Gisken Wildenvey Alex Siggerud Knusen (fotograf)