Forside:Vågan kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
RøstVærøyMoskenesFlakstadVestvågøyVågan

Om Vågan kommune
1865 Vagan komm.png
Vågan kommune er en kommune i Lofoten i Nordland. Den ble opprettet i 1838, og hadde uforandrede grenser fram til 1856, da Gimsøy kommune ble utskilt. I perioden 1918 til 1964 utgjorde også Svolvær egen kommune, men i 1964 ble Svolvær og Gimsøy igjen innlemmet i Vågan.

Svolvær kommune hadde eget byvåpen, som hadde likhetstrekk med Vågans nåværende kommunevåpen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra
Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer …

Gunnar Berg (1863–1893)
Gunnar Berg (18631893) var kjent som ein av lofotmålarane. Han vart fødd i 1863 i Svolvær i Lofoten som son av væreigar Lars Todal Walnum Berg (1830–1901) og Louise Johnsen (1841–1921) og vaks opp der. Berg var opprinneleg etla for handelskarriere, og etter læretida i forretninga til familien drog han til Bergen for å begynna på handelsutdanninga i 1882. Her vart han oppfordra til å utnytte kunsttalentet sitt, og i 18831885 studerte han målarkunst i Düsseldorf. Etter studia reiste Berg heim til Lofoten der han med hjelp frå foreldra bygde seg eit atelier på Svinøya i Svolvær.   Les mer …

Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri.
MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer …

Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag.
Sydal s-lag gjennom skiftende tider. På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer.   Les mer …

Ståle Dyrvik (fødd 26. oktober 1943 i Vågan) var professor i historie ved Universitetet i Bergen. Dyrvik er blant dei fremste ekspertane i landet på historisk demografi. Han vart cand. philol frå Universitetet i Bergen 1971 med hovudfagsoppgåve om befolkningsutviklinga i Etne i Hordaland 1660-1801. Etter hovudfaget heldt han fram med studiar i Paris i 1971-1972 under Louis Henry, familierekonstitusjonsmetodens far. Han hadde forskingsstipend frå 1972-1974, og har sidan da vore knytta til Universitetet i Bergen, frå 1988 som professor i tidleg nytids historie. Dyrvik har vore sterkt engasjert i lokalhistorisk verksemd. Han har gjeve ut fem band bygdebøker for Etne i Hordaland (1968-1995), eit arbeid han framleis er engasjert i. Frå det vart oppretta i 1985 til 2002 sat han i det rådgjevande «edb-utvalet» for Norsk lokalhistorisk institutt.   Les mer …

Job Thode Holst, Sama var en betydelig kapasitet i en viktig periode i oppbyggingen av Harstad som by.
Foto: Bildet er tatt i Bergen i 1882.
Job Martin Thode Holst (født i Svolvær 9. januar 1837, død 15. april 1914Sama, Harstad) vokste opp på farens handelssted på Lavangsnes og ble handelsmann og gårdbruker i Samasjøen i Harstad. Han var først gift med Gunnarine Berg (1835-1871), datter av handelsmann og væreier Gunnar Berg i Svolvær, og de fikk fire barn. Etter at hun døde, giftet han seg med Ragnhild Jonette Weltzien (18521900) fra Avaldsnes, og de fikk åtte barn. Job Thode Holst var i sin ungdom handelsbetjent i Svolvær hos Gunnar Berg. I 1857 kom han til Sama etter at hans far Paul Irgens Holst`s handelsforretning hadde gått fallitt og Holst måtte gå fra gården på Lavangsnes. Job`s tante, Joakime Holst, var gift med Karl Gylche som var lensmann i Trondenes og eier av gården Nedre Sama, og Job fikk arbeid hos Gylche. I 1863 flyttet familien Gylche til Inderøy i Nord-Trøndelag. Job kjøpte gården og begynte samtidig med handelsforretning under navnet J. T. Holst. Han utvidet med brygge i Samasjøen og i 1889 et større kullager ute på neset i Samasjøen.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Vågan kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Vågan kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Skrova
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler