Forside:Vågan kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Røst • Værøy • Moskenes • Flakstad • Vestvågøy • Vågan Om Vågan kommune Vågan kommune er en kommune i Lofoten i Nordland. Den ble opprettet i 1838, og hadde uforandrede grenser fram til 1856, da Gimsøy kommune ble utskilt. I perioden 1918 til 1964 utgjorde også Svolvær egen kommune, men i 1964 ble Svolvær og Gimsøy igjen innlemmet i Vågan. Svolvær kommune hadde eget byvåpen, som hadde likhetstrekk med Vågans nåværende kommunevåpen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673 på Kveøya, død 21. desember 1735 på Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen. Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere. Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718.   Les mer … Tor Esaissen med sjølvportrett i tre og piggtråd i Galleri Krysset i Sørvågen. Foto: Olve Utne Tor Esaissen (f. 30. november 1936 i Trondheim) er ein bildekunstnar som i mange år har budd og arbeidd i Lofoten — sidan 1994 i sitt eige atelier og galleri, Galleri Krysset i Sørvågen i Moskenes kommune. Tor Esaissen begynte studia ved Kunstskolen i Trondheim i 1951 og fortsette ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi, Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, og endelig ved Académie des Beaux-Arts i Paris i studieåret 1959/60. Frå 1960 til 1971 arbeidde Tor Esaissen i heimbyen Trondheim; først ved Katedralskolen, og seinare ved Charlottenlund realskole/ungdomsskole og Dronning Mauds Minne. I eit tiår frå midten av 1970-åra budde han i Oslo, og i 1986 flytta han til Svolvær, og vidare til Sørvågen i 1992.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … «Fra Svolvær havn». Oljemaleri av Gunnar Berg. Svolvær er et tettsted og administrasjonssenter i Vågan kommune på Lofoten i Nordland. Det oppsto som et fiskevær, og fikk i 1919 status som ladested. Det ble da utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Oscar Hoff og som ble realisert i 1920-1921. Svolvær kommune ble oppretta i 1918, og ble innlemma i Vågan i 1964. Svolvær prestegjeld besto av soknene Svolvær og Strandlandet. Kommunen vedtok i 1997 at Svolvær har bystatus. Den eldste delen av Svolvær ligger på en flat tange. Bebyggelsen har spredd seg derfra, innover på Austvågøy og utover til Kjeøya, Svinøya og til noen holmer som har bruforbindelse med sentrum. Det var Lofotfisket som la grunnlaget for framveksten av et fiskevær på stedet. Fram til 1763 var området krongods. I 1781 fikk det priviligert gjestgiveri og ble et handelssted. Svolvær vokste til det største fiskeværet på Lofoten, og ble et viktig handelssenter.   Les mer … Gunnar Berg (1863–1893) Gunnar Berg (1863–1893) var kjent som ein av lofotmålarane. Han vart fødd i 1863 i Svolvær i Lofoten som son av væreigar Lars Todal Walnum Berg (1830–1901) og Louise Johnsen (1841–1921) og vaks opp der. Berg var opprinneleg etla for handelskarriere, og etter læretida i forretninga til familien drog han til Bergen for å begynna på handelsutdanninga i 1882. Her vart han oppfordra til å utnytte kunsttalentet sitt, og i 1883–1885 studerte han målarkunst i Düsseldorf. Etter studia reiste Berg heim til Lofoten der han med hjelp frå foreldra bygde seg eit atelier på Svinøya i Svolvær.   Les mer … Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer …		Se også Bibliografi: Vågan kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vågan kommune Vågan kommune Hinnøya ingen underkategorier Kabelvåg ingen underkategorier Avisklipp fra Lofot-Posten ingen underkategorier Skrova ingen underkategorier Svolvær ingen underkategorier Avisklipp fra Lofotposten ingen underkategorier   Andre artikler Fjell på Hinnøya Lofotens Tidende Svolvær Edmund Ingebrikt Johnsen Sigrun Rønning Klepstad Ole Heide Aas (1863–1941) Konrad Markussen Vågan kommune Henningsvær fyrstasjon Moholmen fyrstasjon Gudmund Sandsleth Terje Disington Bjørg Elin Håkegård Auguste Figon Halfdan Holm Henningsværvalsen C. J. Øyen Ole Juul Aasne Løndal Johan Adolf Lind Johannes Johnsen Vilhelm Hagerup Lind Svolvær historielag Marcelius Johan Lind Julianus Holm Ole Johan Kaarbø Terje Nygaard Wilhelm Christian Magelssen (1867–1930) Christen Flye (1712–1780) Fredrikke Antonette Ursin (1797–1880)