Johnny Alf Larsen

Foto tatt juni 1945 etter at Johnny Larsen (iført Wehrmacht uniform) hadde blitt ført tilbake til Bodø fra Mo i Rana.

miniatyr

Foto: oversikt over Svolvær, Svinøya er øya som er babord for cruiseskipet på bildet

Johnny Alf Hartvik Larsen (født 31. januar 1923 i Svolvær i Vågan, død 29. mai 1947 på Bremnes fort i Bodø) jobbet som tolk og politimann i Gestapo for Okkupasjonsmakten under krigen, og deltok også i avhør av flere fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet for flere tiltaler av grov psykisk og fysisk mishandling.

Barndom

Han var sønn av Alfred Marius Larsen og Josefa Mathilde Hansen. Han hadde tre søsken: Lillan, Elsa og Kjell.

Familien bestod av far, mor og fire barn. De fikk sine inntekter fra et småbruk på Svinøya. Johnny jobbet for foreldrene på småbruket og bidro blant annet med å samle inn matrester fra lokalbefolkning som kunne brukes til mat for dyrene ved bruket. Han gikk på skole i Svolvær under barndommen og hadde bemerket seg som begavet i språk.

Kjell Larsen broren til Johnny Alf larsen ble arrestert av norske polititropper etter frigjøringen og ble satt i fangenskap, under fangenskapet ble Kjell mishandlet av fengselsvakter ved Kabelvåg Fengsel og døde av skadene sin få dager senere bare 15 år gammel

Medlemskap i NS

Johnny, Kjell og Lillian Larsen melder seg sammen inn i ungdomsavdelingen til Nasjonal samling. Johnny sier selv at han meldte seg inn i NS for han mente at Norge lettere kunne bli uavhengig av okkupasjonsmakten hvis Norge dannet et nasjonalsosialistisk parti og hadde en nasjonalsosialistisk regjering. Johnny ble også preget av den enorme Tyske propagandaen som flyter rundt i Europa og var interessert i krigen og Tyskland generelt.

Tjeneste for Gestapo

Etter lofotraidet tok sted stengte gymnaset i Svolvær pågrunn av mangel på elever, mange av disse reiste til England sammen med de som utførte raidet. Johnny fant nytt syssel hos deutsches ernerings ministerium der han startet som tolk. Arbeidet her var det som skulle bringe han i kontakt med kriminal sekreter Hans Wolff i Bodø.

Johnny Startet i arbeid for Sipo 4.mai 1941 som Tolk for kriminalsekreter Hans Wolff, her gikk Johnny i direkte lære forhørs teknikker fra Hans Wolff Arbeidet hans

Startet som tolk i norske aviser og artikler, men det utviklet seg forløpende til å bli involvert i avhør og tortur av norske borgere som hadde blitt arrestert av tysk sikkerhetspoliti.

Arbeidet i Gestapo

Johnny hadde i starten av karrieren sin hos gestapo jobbet for Hans Wolff, men Volden tok nye høyder da SS-Sturmscharfuhrer Josef Franz Roleff tok over som SIPO sjef i Bodø November 1944. under vitneforklaring under rettsaken til Johnny, kom det fram at han hadde hånet Erling Nordmann Eide mens han hang over en radiator som forsaket forbrenningsskader, og tvunget Erling til å synge salmer fulgt av videre grov mishandling. Dette er bare et av mange eksempler på en av de 45 tortur tilfellene Johnny ble tiltalt for.

Flykten etter frigjøringen

Flukten startet ettermiddagen 8.mai 1945 etter den betingelsesløse kapitulasjon til Tyskland. Da de hadde kommet unna et stykke fra byen hadde de skiftet til Wehrmacht uniformer i håp om å unnslippe straffen til deres egentlige virke. Hjemmefronten hadde hørt om dette og begynte å lete etter Johnny blant tyske soldater, derfor måtte han fortsette flukten alene som ledet han til militærleiren på Erikstad i Salten, flukten fortsatte videre til Ytteren i Mo i Rana, her oppholdte han seg helt til juni måned, da Norsk politi hadde kommet inn i leiren med bildet av Johnny og ettersøkte han. Han ga opp flukten da han ble funnet og 4. juni ble han satt i arrest. imens Johnny var på flukt så hadde hans yngre bror Kjell Larsen blitt arrestert av polititroppene grunnet hanes medlemskap i ungdomslaget til Nasjonal Samling. Under oppholdet i Kabelvåg fengsel ble Kjell mishandlet og døde senere av skadene på en sykestue i Svolvær 4.juni 1945.

Rettsoppgjøret

Johnny larsen ble stilt i Hålogaland lagmannsrett 13. Desember 1946. Der ble han konfrontert med 45 tilfeller av grov fysisk og psykisk mishandling blant annet Slag i hodet og mot kroppen, straffegymnastikk, plassering av fanger nært elektrisk stråleovn, grov vold mot en ung gutt som var med på å arrangere karneval på Ihlens pensjonat i Bodø 1945 og mye mer. her vitnet flere mot Johnny for å stadfeste mishandlingen han hadde begått. Statsadvokat Roald Angell fra Bodø mente at dødsstraffen var riktig straff for Johnny sine lovbrudd. I rettsalen erkjente Johnny det meste av anklagene mot han som kunne bevises og da dommen falt ble straffet livsvarig fengsel. Noen til grunnene for at Johnny unnslapp dødsstraff i første runde var hans unge alder og at ingen hadde dødd av torturen han sto ansvarlig for. Domsmennene som dømte Johnny til Livsvarig fengsel var Julius, P, Næstby, Eilif Pedersen, Ole Johannesen og Ivar Orestad

Dødsdom

Livstids dommen til Johnny ble anket av ordre av riksadvokaten fordi han mente dommen skulle endt i dødsdom, da de nye høyesterettsdommerne fikk saken var det ingen benådning å få og 9.mai 1947 ble Johnny dømt til døden. Dommerne som så over benådning og avslo den var høyesterettsdommerne Ferdinand Schjeldrup, Andreas Schei, Sigurd Fougner og justitiarius Emil Stang. Johnny skrev i eget brev om benådning som siste forsøk på at dommen blir trukket i brevet sier han at han ser tilbake på tiden i SIPO som et mareritt og at han bare er ett menneske som begår menneskelige feil og at han angrer på alt det han har gjort, dette brevet viser seg og ha ingen nytte. Bare 20 dager etter benådningen ble avslått. På Bremnes fort ble Johnny bundet til en påle med bind for øynene og ble skutt død klokken kvart over tre på natten av politikorpset i Bodø.

Kilder og litteratur

• Johnny Alf Larsen i Historisk befolkningsregister.
• Jaklin, Asbjørn. De dødsdømte. Utg. Gyldendal. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.