Johnny Alf Larsen

Foto tatt juni 1945 etter at Johnny Larsen (iført Wehrmacht-uniform) hadde blitt ført tilbake til Bodø fra Mo i Rana.

Oversikt over Svolvær, Svinøya er øya som er babord for cruiseskipet på bildet.

Foto: Tarjei Mo

Johnny Alf Hartvik Larsen (født 31. januar 1923 i Svolvær i Vågan, død 29. mai 1947 på Bremnes fort i Bodø) jobbet som tolk og politimann i Gestapo for okkupasjonsmakten under krigen, og deltok også i avhør av flere fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet for flere tilfeller av grov psykisk og fysisk mishandling.

Barndom

Han var sønn av Alfred Marius Larsen og Josefa Mathilde Hansen. Han hadde tre søsken: Lillan, Elsa og Kjell.

Familien bestod av far, mor og fire barn. De fikk sine inntekter fra et småbruk på Svinøya. Johnny jobbet for foreldrene på småbruket og bidro blant annet med å samle inn matrester fra lokalbefolkning som kunne brukes til mat for dyrene ved bruket. Han gikk på skole i Svolvær under barndommen og hadde bemerket seg som begavet i språk.

Medlemskap i NS

Johnny, Kjell og Lillian Larsen meldte seg sammen inn i ungdomsavdelingen til Nasjonal samling. Johnny sier selv at han meldte seg inn i NS for han mente at Norge lettere kunne bli uavhengig av okkupasjonsmakten hvis Norge dannet et nasjonalsosialistisk parti og hadde en nasjonalsosialistisk regjering. Johnny ble også preget av den enorme Tyske propagandaen som flyter rundt i Europa og var interessert i krigen og Tyskland generelt.

Tjeneste for Gestapo

Etter Lofotraidet tok sted stengte gymnaset i Svolvær pågrunn av mangel på elever, mange av disse reiste til England sammen med de som utførte raidet. Johnny fant nytt syssel hos Deutsches Ernerings Ministerium, der han startet som tolk. Arbeidet her var det som skulle bringe han i kontakt med kriminalsekretær Hans Wolff i Bodø.

Johnny startet i arbeid for Sipo 4. mai 1941 som tolk for kriminalsekretær Hans Wolff.

Han startet som tolk i norske aviser og artikler, men utviklet seg forløpende til å bli involvert i avhør og tortur av norske borgere som hadde blitt arrestert av tysk sikkerhetspoliti.

Arbeidet i Gestapo

Johnny hadde i starten av karrieren sin hos Gestapo jobbet for Hans Wolff, men volden tok nye høyder da SS-Sturmscharfuhrer Josef Franz Roleff tok over som SIPO sjef i Bodø November 1944. Under vitneforklaring under rettsaken til Johnny kom det fram at han hadde hånet Erling Nordmann Eide mens han hang over en radiator som forsaket forbrenningsskader, og tvunget Erling til å synge salmer fulgt av videre grov mishandling. Dette er bare et av mange eksempler på et av de 45 torturtilfellene Johnny ble tiltalt for.

Flukten etter frigjøringen

Flukten startet ettermiddagen 8. mai 1945 etter Tysklands betingelsesløse kapitulasjon. Da de hadde kommet et stykke unna byen, skiftet de til Wehrmacht-uniformer i håp om å unnslippe straffen for sitt egentlige virke. Hjemmefronten hadde hørt om dette og begynte å lete etter Johnny blant tyske soldater. Derfor måtte han fortsette flukten alene, noe som ledet han til militærleiren på Erikstad i Salten. Flukten fortsatte videre til Ytteren i Mo i Rana, der han oppholdt seg til juni måned, da norsk politi kom inn i leiren med bildet av Johnny og etterspurte han. Han ga opp flukten da han ble funnet, og 4. juni ble han satt i arrest. Mens Johnny var på flukt, hadde hans yngre bror Kjell Larsen blitt arrestert av polititroppene grunnet sitt medlemskap i Nasjonal Samlings ungdomslag. Under oppholdet i Kabelvåg fengsel ble Kjell mishandlet og døde av skadene på en sykestue i Svolvær 4. juni 1945.

Rettsoppgjøret

Johnny Larsen ble stilt i Hålogaland lagmannsrett 13. desember 1946. Der ble han konfrontert med 45 tilfeller av grov fysisk og psykisk mishandling blant annet slag i hodet og mot kroppen, straffegymnastikk, plassering av fanger nært elektrisk stråleovn, grov vold mot en ung gutt som var med på å arrangere karneval på Ihlens pensjonat i Bodø 1945 og mye mer. her vitnet flere mot Johnny for å stadfeste mishandlingen han hadde begått. Statsadvokat Roald Angell fra Bodø mente at dødsstraffen var riktig straff for Johnny sine lovbrudd. I rettsalen erkjente Johnny det meste av anklagene mot han som kunne bevises og da dommen falt ble straffet livsvarig fengsel. Noen til grunnene for at Johnny unnslapp dødsstraff i første runde var hans unge alder og at ingen hadde dødd av torturen han sto ansvarlig for. Domsmennene som dømte Johnny til livsvarig fengsel var Julius P. Næstby, Eilif Pedersen, Ole Johannesen og Ivar Orestad

Dødsdom

Dommen til Johnny ble anket av ordre av riksadvokaten fordi han mente den skulle endt i dødsdom, da de nye høyesterettsdommerne fikk saken var det ingen benådning å få. 9. mai 1947 ble Johnny dømt til døden. Dommerne som avslo den var høyesterettsdommerne Ferdinand Schjeldrup, Andreas Schei, Sigurd Fougner og justitiarius Emil Stang. Johnny skrev i eget brev om benådning som siste forsøk for å få dommen trukket han ser tilbake på tiden i SIPO som et mareritt og at han bare er ett menneske som begår menneskelige feil, og at han angrer på alt det han har gjort. Dette brevet hadde ingen nytte. Bare 20 dager etter benådningen ble avslått. På Bremnes fort ble Johnny bundet til en påle med bind for øynene og ble skutt død klokken kvart over tre på natten av politikorpset i Bodø.

Kilder og litteratur

• Johnny Alf Larsen i Historisk befolkningsregister.
• Jaklin, Asbjørn. De dødsdømte. Utg. Gyldendal. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.