Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap
Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.
Det startet i Bodø
Avholdstanken kom til Nordland i 1879. Det året ble Bodø Totalafholdsforening stiftet med 46 medlemmer på Langfredag, den 26. mars. Dermed startet et møysommelig, men svært fruktbart organisasjonsbyggingsarbeid med forgreininger ikke bare til Nordlands Amt, men også til Troms Amt og Finmarkens Amt.
D.N.T.s vekst i Nordland
Allerede etter knapt et år kom det til ei forening i Sørfold kommune, og i 1881 fulgte ytterligere tre lag; henholdsvis Skjerstad, Saltdal og Kjerringøy som den gang hørte til i Folden kommune. I 1882 kom det fire nye lag, i Steigen, Hamarøy, Borge, (som i 1963 ble innlemmet i Vestvågøy kommune) Hamarøy og Vefsn. Flere hundre mennesker i de ni impliserte kommunene hadde i løpet av de to-tre åra tilegnet seg det totalavholdsbevegelsen la til grunn for sitt arbeid. Avholdstanken og avholdsideene hadde nå slått rot i Nordlands Amt.
Veksten avlet vekst
Meningsfellene som gjennom sitt engasjement i avholdsbevegelsen så at det var behov for en overbygning, og de siktet mot en distriktssammenslutning i nord. Sommeren 1882 falt det i Bodø Totalafholdsforenings lodd å starte forberedelsen av en distriktsorganisasjon i Nordland. Et arbeidsutvalg bestående av emissær J. A. Hansen, lensmann Ove Christian Daae Bugge, urmaker O. Andersen, skomaker Peder Forsgren og blikkslager Johan Andreas Aune ble valgt blant foreningens medlemmer til å forestå organiseringen.
Hansen ble utvalgets formann, og allerede torsdag 28. september 1882 ble det første kretsmøtet holdt i Bodø. Ikke alle ni lag hadde anledning til å sende delegater, men fire av laga lot seg representere på møtet som konstituerte D.N.T.s første kretsorganisasjon i Nord-Norge.
Nordland krets av D.N.T.
Som forventet og naturlig var, ble det første distriktsstyret lagt til Bodø og den før nevnte emissær Hansen ble der demokratisk og formelt valgt til kretsens første formann sammen med de øvrige i arbeidsutvalget som fra da av ble til kretsens fulle styre.
Lensmann Ove Christian Daae Bugge
Urmaker O. Anderssen
Blikkslager Johan Andreas Aune
Skomaker Peder Forsgren
Ny vekst
Om det var kretsstyrets arbeid eller andre forhold som ble avgjørende for de organisatoriske resultatene innen D.N.T. i Nordland vet vi lite, ja nær ingen ting om, men bare tre år etter at kretssammenslutningen fortalte årsmeldinga at Nordland krets av D.N.T. hadde 1179 medlemmer fordelt på 23 lag. Når vi samtidig får vite at godtemplarlosjene i Nordland da hadde nådd 785 medlemmer kan vi altså fastslå at avholdsbevegelsen i Nordland da, i 1885 kunne telles i tusener. Dertil kom at foreningen i Bodø da hadde fått sin barneforening.
Godt organisasjonshandverk
Kretsstyret satte opp viktige emner til debatt, som i sin tur ledet til at folk reflekterte og fattet interesse for avholdssaken. Den samme effekten hadde offentliggjørelsen av referat og resolusjoner. Man kan nesten snakke om at folk flokket seg om D.N.T. i Nordland i disse åra. Allerede på kretssamlingen i Bodø i 1885 ble det reist spørsmål om mer hensiktsmessige kretser basert på geografien. Saken ble vedtatt utsatt til seinere, og i mellomtida ble kretsmøtene avviklet på flere steder i fylket, som i seg sjøl også ble god propaganda for avholdssaken. Møter ble holdt i Sørfold, Mosjøen, Kabelvåg, Stokmarknes, Brønnøysund, Hemnesberget, Kjerringøy, Sortland og Bodø.
Forbudssak og samvirke
På kretsmøtene i 1880- og -90-åra var det særlig forbudssaka som tok mye av dagsordenen. Etter hvert som saken endret karakter til å bli en politisk sak, kom også behovet for samarbeid mer og mer i fokus. Både D.N.T. og IOGT så nødvendigheten av å virke sammen for samme interesse. IOGT sine losjer ble derfor ofte invitert til kretsens årsmøter.
Nordland krets var etter hvert blitt en arbeidende del av landssammenslutningen. Arbeidet ble drevet på bred front etter de prinsipper som til enhver tid ble gjort gjeldende på D.N.T.s generalmøter som den gang ble avviklet hvert tredje år. Det ble drevet opplysningsarbeid om alkoholens skadelige virkninger, kamp mot enhver rusdrikk gjennom lovgivning samt innskrenkning av skjenkerettighetene og forebyggende arbeid for de som allerede led under alkoholens svøpe.
D.N.Ts landsmøte 1895
Foran generalmøtet som skulle avvikles i 1895 ble kretsen tilbudt å være arrangør, og som kretsens største forening ble det Bodø avholdslag som fikk forespørselen om å påta seg oppgaven. Der var man akkurat så entusiastiske som situasjonen krevde og laget klarte da også oppgaven med arrangementet på en utmerket måte.
Landsstyret og representanter fra kretser og lag fra det ganske land kom til speilblank sjø med tur til Væran; Helligvær, Landegode, Givær, Bliksvær og Fleinvær. Rett utenfor Bodø og nabokommunene ligger de som perler på en snor, små og store øysamfunn. Det ble både midnattsol, demonstrasjonstog og søndagstur til Kleiva i Rønvik der ca. 2000 mennesker var samlet.
En forvokst organisasjon
Nordland krets var blitt stor, omfattende og tungrodd. Landsmøtet i 1895 dannet på en måte avslutningen på virket i Nordland krets av D.N.T.
Kretsmøtet i Kabelvåg i 1895 tok grep da det forelå et forslag om å dele kretsen i to, der Vestfjorden kunne danne en naturlig delingsgrense der Ofoten, Lofoten og Vesterålen dannet den nordlige delen og slik at Salten og Helgeland dannet den sørlige delen. Forslaget ble oversendt landsstyret som offisielt godkjente delingen med følgende kretsnavn: Hålogaland krets av D.N.T. og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D.N.T.
Til formann i den da aktuelle krets: Hålogaland, ble lensmannen i Bodø; O.E.O. Andersen valgt til formann, som etter at han forlot Bodø like etterpå ble erstattet med kirkesanger E. Ottesen fra Saltdal som den første fungerende formann.
Kilder
- Hjelbak, Gerhard.: Avholdsarbeidet i Nordland 1882-1932, Bodø 1932
- «Salten fylke 75 år», - udatert manus i arkivet til Salten fylke av D.N.T. – utlånt av Ivar Bergquist, 8050 Tverlandet