Forside:Saltdal kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Saltdal kommune Saltdal kommune, nordsamisk Sálát, ligger i Nordland, og grenser til Fauske i nord, Sverige (Arjeplog) i øst, Rana i sør samt Bodø og Beiarn i vest. Den har navn etter dalføret den ligger i, Saltdalen. Administrasjonssenteret er Rognan, som også er største tettsted i kommunen. Lengst sørvest i kommunen finner man deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Saltdal er en jordbrukskommune, og den har også en av de få skogsbygdene nord for Saltfjellet. Det er også en del industri, spesielt nær Rognan. Der er man også kjent for gamle båtbyggertradisjoner.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … Sæjjde (offerstad) og beitande tamrein ved Stødi på Saltfjellet. Foto: Olve Utne, mars 2010. Pitesamar er eit samisk folk som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring Saltfjellet og Saltfjorden i Noreg via området på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur i Sverige. I sør grensar den pitesamiske kulturen til umesamisk kultur, og i nord grensar han til lulesamisk kultur. Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer reindrift, jakt og fiske, jordbruk og båtbygging. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av Kjølen, og pitesamisk språk er no sterkt utryddingstruga med berre 25–50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010.   Les mer … Bolna stasjon en vinterdag i 1957 Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket Bolna stasjon i juli 2012. Foto:  Olve Utne Bolna stasjon er ein jarnbanestasjon på strekninga mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Bolna (pitesamisk Båldno, lulesamisk Bållná) i Rana kommune på Helgeland. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Stødi stasjon og Lønsdal stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal.   Les mer … Straumbåt i Saltstraumen Museum. Foto: Olve Utne Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og Kvæl på Røkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk.   Les mer … Nuorttasávllo på grensa mellom Saltdal og Arjeplog kommunar. Legg merke til den kamelaktige toppen. Foto:  Lars Røed Hansen, april 2007. Sávvlo (genitiv Sávlo) (lulesamisk form Sávllo, genitiv Sávlo) er eit pitesamisk ord for eit høgt, spisst fjell. I Saltdal og Arjeplog kommunar finn vi fleire stadnamn som inkluderer dette ordet: Nuarrtasávvlo (Nordre Saulo) i Saltdal kommune Årjep Sávvlo i Arjeplogs kommun Sávvlo (Solvågfjellet) i Øvre Saltdal i Saltdal kommune, rett nordom inngangen til Junkerdalen. Når ein kjem ned Junkerdalen, er den doble spissen tydelig og karakteristisk. Sávlojávvre (Solvågvatnet), rett austom Sávvlo i Saltdal kommune   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Saltdal kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Saltdal kommune Saltdal kommune Saltfjellet ingen underkategorier   Andre artiklar Semska–Stødi naturreservat Sávvlo Särrgajávvre Straumbåt Lønsdal stasjon Skinnfyken (Nordlandsåttring 1905) Rognan stasjon Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap Lars Peter Petersen Saltfjellet Hotell Havglimt LM 3181 (Sjark 1950) Speilbåt (1990) John B. Lieng Johan Joachim Meyer (1860–1940) Karl J. Røkland Saltdal museum Klara Kalhovd Blodveimuseet Setså Fiskvåg Saltnes Båtbygging i Saltdal Jacob Klæboe (1753-1808) Ellen Hansdatter Blix Anders Otterbech (1807–1892) Agnes Marie Otterbech (1843–1927) Søren Kildal (1690–1757) Saltdal prestegård Garder i Saltdal Saltfjellet