Anders Otterbech (1807–1892)
Anders Otterbech (født 25. august 1807 i Tønsberg, død 29. august 1892 i Kristiania) var prest.
Han var sønn av Mathias Andersen Otterbech og Ingeborg Maria Jensdatter Hovland. Faren av skipper. Han synes å være oppkalt dels etter sin farfar, men også etter sin bror med samme navn som var født i 1803 men døde tre år gammel året før han selv ble født.
Han ble cand. theol. i 1832, og arbeidet som lærer noen år. I 1837 og 1840 bor han Egersund.
Han ble oppnevnt til sokneprest i Saltdal 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1844 er han oppført med en årlig inntekt på 250 spd,[1] blant de laveste prestelønnene i Tromsø stift.
I 1848 ble han sokneprest i Lødingen prestegjeld. Dette var et betydelig fetere kall enn Saltdalen, i 1851 er lønnen hans femdoblet siden 1844. Med 1260 spd i lønn er han nå blant de best avlønnede prestene i stiftet.[2] Men mens han var der hadde han betydelige utgifter til bebyggelse av Lødingen prestegård, i 1877 hadde han fortsatt 4000 kr i gjeld fra dette.[3] Han var ordfører i Lødingen 1850-51.[4]
Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i Hurdal.
Han ble gift med Anne Kathrine Hoff 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. [5] Agnes (f. 1843), Ragnvald (f. 1847) og Sophie (f. 1847) overlevde foreldrene.[6]
Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.[7] I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.[3] Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i Ruseløkveien 59, i 1891 i Pilestrædet. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.[8]
Referanser
- ↑ norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. Christiania. 1844. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 34
- ↑ Hansen, Otto M.. Fortegnelse over vort Lands Geistlighed og theologiske Kandidater. Utg. Cappelen. Christiania. 1851. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 38
- ↑ 3,0 3,1 Stortingsforhandlinger. Oslo. 1878. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 224
- ↑ Fjordholm (1987) s. 954
- ↑ Erlandsen (1857) s. 106
- ↑ Lie (1937) s. 34
- ↑ Romsdals Budstikke 1877.05.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 'Sarpen 1892.08.31. 18920831. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fjordholm, Vivian. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lie, Niels O.. Festskrift ved Hurdal sognekalls 150 års jubilæum 12. juni 1927. Utg. Rådet. Hurdal. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Anders Otterbech i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Anders Otterbech (1807–1892) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |