lokalhistoriewiki.no

Agnes Marie Otterbech (1843–1927)

Agnes Marie Otterbech (født 20. januar 1843 i Egersund, død 3. januar 1927 i Oslo) var prestedatter. Hun var ugift og barnløs hele sitt liv, og bodde så vidt vi kjenner til sammen med foreldre og/eller søsken hele livet. Med et hederlig unntak er det lite skriftlig dokumentasjon fra hennes liv og virke utenom kirkebøker og folketellinger.

Lødingen prestegård, bilde sannsynligvis fra slutten av 1800-tallet. Agnes Otterbech bodde her fra 1848 til 1858, fra hun var 5 til 15 år.
Hurdal prestegård. Her bodde hun fra 1859 til 1877, og her skrev hun og søsteren Sofie "Sæterjenten" i 1868.
Foto: Leif-Harald Ruud

Barndom og oppvekst

Hun var datter av Anne Kathrine og Anders Otterbech, da hun ble født var faren cand. theol. og privatlærer i Egersund. Hun hadde en eldre bror, Ingvald f. 1840, han døde da hun var vel et halvt år gammel og han enda ikke hadde fylt 3 år. Hun fikk to yngre søsken, Ragnvald og Sofie, begge født i 1847.

Like etter at hun var født ble faren oppnevnt til sokneprest i Saltdal, og familien flyttet dit sommeren 1843. Der bodde hun til familien flyttet til Lødingen prestegjeld da faren ble sokneprest der i 1848. Hun ble konfirmert i Lødingen kirke 3. juli 1859.[1]

Hurdal

Faren ble oppnevnt til sokneprest i Hurdal 29. september 1858, men familien flyttet ikke til Hurdal prestegård før 29. juli 1859.[2] I 1860 står Agnes som fadder for Effie Vestfos, datter av handelsbetjent Jørgen Vestfos. Blant de andre fadderne er hennes mor «fru Otterbech», lensmann Christophersen og Fuldmæktig Julsrud.[3]

Ved Folketellingen 1865 bor hun i prestegården i Hurdal sammen med foreldrene. Her bor også hennes søster Sofie og to av morens ugifte søstre, Margrethe og Martha Hoff. Likeså ved Folketellingen 1875, her er anført at hun «hjelper forældrene».[4] Hun var da blitt 32 år, og det synes som om de følte det måtte forklares hvorfor hun fortsatt var ugift og bodde hjemme hos foreldrene.

Parodien «Sæterjenten»

Agnes og søsteren Sofie skrev i 1868, «en sommerdag oppe på Hurdalens prestegård»[5], en parodi på Bjørnstjerne Bjørnsons novelle Fiskerjenten som de kalte Sæterjenten. Den ble ikke trykket, men sirkulerte i avskrift. Håkon Løken skriver om den: «Den gjorde stor lykke dengang [1868], og det er også den beste Bjørnson-parodi jeg kjenner. Den er ikke alene orginal og morsom, men også særlig verdifull fordi den gir et treffende uttrykk for den tids innvendinger mot stilen og sprogtonen ja delvis også innholdet i Bjørnsons dikting».[5]

Der fiskerjenten Petras livskall viser seg å være teateret, er seterjenten Karinas kall å lære å lage gammelost. Noen utdrag:

Midt paa Sætervolden stod en Jente og stirrede med dybe Øine ind i Fjøset; men Tanken var ikke der; det saa ud som legte den langt, langt bagom. Jenten var myg og fin som en Skindfæld; der Iaa en Solby i det lyse Haaret; Panden Iaa som en Sky over det daglyse Ansigt; og om Munden var der et stærkt Drag. Det var Karina Sæterjente.

...

Hun havde nylig været derover, hun kom ind i en Sæter. Paa en Hylde Iaa tre Gammeloster, sligt havde Karina aldrig seet før. Hun fik ikke sine Øine fra dem, der de Iaa. Snehvide vare de med en frodig Skog af blød, lysegrøn, duftende Mug.

«Kan Mennesker have gjort det?» spurte hun, og da det blev sagt ja, sagde Karina: «Det vil jeg lære» Hun drømte mer end hun tænkte. De hvide Skyer var Gammelost, Græsset var Mug.[6]

Peter Christen Asbjørnsen hadde hatt med en avskrift til Løkens foreldre på Inderøya, og «der ble den ofte lest høit under stor munterhet».[5] Løken beskrev en slik kveld, hvor blant annet amtmann Carsten Smith og den senere statsminister Ole Richter hadde vært blant farens gjester, i boken Landsens liv fra 1911.[7] Her gjengir han deler av novellen, men lar romanskillesen Anne Kathrine beskrive forfatteren som «to præstedøtre, som vil være anonyme».[8] Etter at dette ble publisert klarte Løken å spore opp Agnes og søsteren. «De blev nu meget overrasket over at denne gamle «Sæterjenten» ennu var ilive, – selv hadde de bare noen bruddstykker av den. De gav gjerne sit samtykke til å la min avskrift trykke».[5] Løken publiserte den i tidsskriften Edda i 1918, 50 år etter at Fiskerjenten hadde blitt utgitt, med innledning og en lengre kommentar om hvordan den illustrerer hvordan Bjørnsons forfatterskap ble forstått i 1868 og 1918. Parodien ble godt mottatt, og Aftenposten skrev blant annet:

Og det viser sig, at de to unge damer — som dengang skrev i strengeste anonymitet — har havt et forbløffende tag paa at efterligne Biørnsons stil i denne parodi, som heder "Sæterjenten" og direkte er bygget over Bjørnsons fortælling "Fiskerjenten" . Parodien illustrerer meget anskuelig de indvendinger, man i datiden havde mod Bjørnsons sprogtone og stil.[9]

Francis Bull henviste til denne i essayet «Sangen i Bjørnsons diktning», hvor han trekker fram at Bjørnsons dikt «Det første Mødes Sødme» her karikerende blir forkortet til Det første Mødes Sødme/ I Solens sidste Rødme/ Det er som Horn i Uren![10]

Kristiania

 
Colletts gate 8 (nå Benneches gate 3B-E) var hennes siste adresse, hun og hennes søsken flyttet hit en gang før 1910
Foto: Jan-Tore Egge (2019).

Anders Otterbech fikk avskjed i nåde i 1877, og familien flyttet til Kristiania. Anne Katrine Otterbech døde i 1882. Ved folketellingene i 1885 og 1891 bor både Agnes, søsteren Sofie og morens søster Martha sammen med faren. Hun er kun omtalt som «ugift datter». I 1885 bodde de i Ruseløkveien 59, i 1891 i Pilestrædet.

Faren døde i 1892, Martha i 1899. Ved Folketellingen 1900 bor Agnes sammen med broren Ragnvald og søsteren Sofie i Hallings gade 3. Broren arbeider som lærer ved folkeskolen, og søsteren «Fuldmæktig ved Komm. statistiske kontor». Om Agnes er oppgitt at hun «Styrer Huset», med merknad «Fører fælles husholdning». Sammen med dem bor også Inga Johannesen (f. 1884) som er «tjenestepige».[11]

Ved Folketellingen 1910 er status den samme, det er fortsatt hun som «Styrer Huset» for sine søsken. De har flyttet til Colletts gate 8, og Emma Hansen (f. 1881) er ny tjenestepike.

Hun har felles husholdning med søskene, som begge er i lønnet arbeid, og deres felles husholdning har råd til å ha en tjenestepike ansatt. Hun blir likevel ansett som fattig nok til motta understøttelse fra «Presteskabets Gaver til Geistliges trængende Efterladte». Dette var midler innsamlet blant ansatte i Kristiania stift, som så ble fordelt blant presters etterlatte, i all hovedsak prestedøtre. Disse tildelingene ble publisert i Luthersk Kirketidende, hun mottok 25 kr i 1904, 30 kr i 1912 og 35 kr i 1913 og i 1914. [12]

I 1920 bor hun fortsatt sammen med sine søsken og hushjelpen Emma Hansen i Collets gate 8. Nå heter det i Folketellingen 1920 at hun er «Søster av hovedpersonen» og «Forsørges av sine søskende». Både broren og søsteren er ført opp som hovedpersoner i husholdningen.

Søsteren døde i 1925, dødsannonsen lyder «Vår inderlig kjære søster Sophie Otterbech døde stille lørdag aften 28/2 25» og er undertegnet Agnes Otterbech, R. Otterbech.[13]

Det synes ikke å ha vært en egen dødsannonse da Agnes døde. I Nationen under overskriften «Anmeldte dødsfall i Oslo» står det under 4. januar 1927 blant flere andre «Frøken Agnes Marie Otterbech 84 aar.»[14]

Se også

Referanser

  1. ↑ Ministerialbok Lødingen prestegjeld 1840–1863
  2. ↑ Lie (1927) s. 33
  3. ↑ Agnes Otterbech i Ministerialbok for Hurdal prestegjeld 1860–1877 fra Digitalarkivet
  4. ↑ Agnes Marie Otterbech i folketelling 1875 for Hurdal prestegjeld fra Digitalarkivet
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Løken (1918) s. 319
  6. ↑ Løken (1918) s.320
  7. ↑ Løken (1911) s. 216f
  8. ↑ Løken (1911) s. 217
  9. ↑ Aftenposten 1919.03.15. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 4
  10. ↑ Bull (1964) s. 124
  11. ↑ Agnes Otterbeck i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  12. ↑ Luthersk kirketidende. Oslo. 1905. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 26–27, Luthersk kirketidende. Oslo. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 16, Luthersk kirketidende. Oslo. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.14, Luthersk kirketidende. Oslo. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.44
  13. ↑ Aftenposten 1925.03.02. 19250302. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 7
  14. ↑ Nationen 1927.01.05. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.6

Kilder


Artikkelen Agnes Marie Otterbech (1843–1927) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Agnes_Marie_Otterbech_(1843–1927)&oldid=2678143»