Forside:Meløy kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Meløy kommune Meløy kommune (pitesamisk: Mällesuolo) ligger i Nordland og grenser til Gildeskål i nord, Beiarn i øst og Rana og Rødøy i sør. Administrasjonssenteret er Ørnes. Andre tettsteder i kommunen er Glomfjord, Reipå og Eidbukta. I tillegg til fastlandsdelen av kommunen består den av drøyt 750 øyer og holmer. Kommunen ble oppretta i 1884, da den ble skilt ut fra Rødøy. Tradisjonelt har fiske vært viktigste næringsvei, men etter utbygginga av kraftverk i Fykanfossen fra 1912 ble Meløy primært en industrikommune. Yara Norge Glomfjord Fabrikker, tidligere Norsk Hydro, er hjørnesteinsbedrift i kommunen. Fisket har ikke helt mista sin betydning, og spesielt i de ytre deler av kommunen er kystfiske og fiskeoppdrett viktig. I landbruket er det husdyrhold som dominerer. Eggproduksjonen er omfattende, og det er også både melke- og kjøttproduksjon.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Engabreen sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstlig retning. Foto: Aurora Revå Olsen (2023) Svartisen er Norges nest største isbre og ligger i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke. Navnet kommer fra at i Nordland har det vært vanlig å kalle breis for «svartis» da den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen og Beiardalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen.   Les mer … Portalbygningen med transformatoren til Svartisen kraftverk. Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2019) Svartisen kraftverk er et kraftverk i Fykanåga, Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av Svartisen i Meløy kommune i Nordland. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et kulturminne i norsk kraftproduksjon.   Les mer … Hans Aamnes var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 Foto: Ukjent fotograf. Hans Jonassen Aamnes, født 16. august 1890 Tind i Meløy kommune, død 22. mars 1980, var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 med ansvar for kommunene Trondenes, Sandtorg, Skånland og Harstad. Dette var et av de største lensmannsdistriktene i Nord-Norge. Han var gift med Hjørdis Aamnes, født 22. januar 1903 i Sparbu, død 11. juli 1984. De hadde fire barn. I Harstad var Aamnes aktivt med i politikken og ble valgt inn i Harstad bystyre 1934, 1937 og 1945 for partiet Venstre. Han var også mangeårig styremedlem i Harstad Sparebank i tillegg til å ha kommisjon for Hypotekbanken og Bustadbanken. Under okkupasjonen nektet Aamnes å etterkomme tyskernes krav om medlemskap i NS. Da han nektet å gå inn i NS ble han arrestert i 1943 og sendt til Grini fangeleir og derfra til Sachsenhausen i Tyskland, og satt der til krigens slutt i 1945. I denne tiden var Christian Høyersten fra Kvæfjord konstituert som Aamnes’ stedfortreder.   Les mer … Henning Tønseth. Foto: Hentet fra Studenterne fra 1895 (1920) Henning Junghans Stub Tønseth (født 23. mars 1876 på Valla i Meløy kommune, død 29. juli 1958) var lærer. Han virket det meste av karrieren i hovedstaden, lengst var han ved Frogner kommunale høyere allmennskole, der han også var rektor i flere år. Henning Tønseth var sønn av mangeårig lensmann på Meløy, Ivar Tønseth (1846-1936), og Martha, født Stub (1851-1937), og ble gift i 1906 med Esther Magdalena, født Schackt (1879-1968).   Les mer … Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige. Foto: Bjørn Utne (2008) Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk er sterkt truga både i Noreg og i Sverige.   Les mer … Trond Aakvik, aktiv lokalhistoriker i Rødøy i Nordland Trond Aakvik (født 1952 i Glomfjord i Meløy kommune i Nordland) er en lektor og lokalhistoriker med røtter i Rødøy. Hans lokalhistoriske interesseområde er hovedsakelig Rødøy kommune, og han har forfattet flere lokalhistoriske artikler og bøker / hefter, blant disse om de merkepliktige fiskefarkostene i Meløy, Lurøy og Rødøy. Videre bidrar han til Meløyavisas «Fra det gamle album».   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Meløy kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Meløy kommune Meløy kommune Fykanåga ingen underkategorier Glomfjord kraftverk ingen underkategorier Svartisen Svartisen kraftverk Svartisen kraftverk ingen underkategorier   Andre artiklar Storglomvatnet Glomfjord kraftverk Fykanvatnet Bernt Lund (1879–1963) Sverre Granlund (1918–1943) Ørnes vinmonopol Norsk Hydro Trond Aakvik Pitesamisk Meløy kommune Kalsholmen fyrstasjon Støtt fyrstasjon Støtt-Ternholmen fyrstasjon De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland Engabreen Hans Aamnes Meløy historielag Meløy bygdemuseum Hilmar Stigum Berethe Nielsdatter (Benkestok) Margrethe Benkestok av Meløya Berethe Aalborg Kirsten Andersdatter (d. 1714) Meløy avholdslag Helge Olsen Hoff Svartisen Holandsfjorden Rødøy prestegjeld Meløy prestegjeld Anders Christensen (1751–1821)