Forside:Meløy kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Meløy kommune Meløy kommune (pitesamisk: Mällesuolo) ligger i Nordland og grenser til Gildeskål i nord, Beiarn i øst og Rana og Rødøy i sør. Administrasjonssenteret er Ørnes. Andre tettsteder i kommunen er Glomfjord, Reipå og Eidbukta. I tillegg til fastlandsdelen av kommunen består den av drøyt 750 øyer og holmer. Kommunen ble oppretta i 1884, da den ble skilt ut fra Rødøy. Tradisjonelt har fiske vært viktigste næringsvei, men etter utbygginga av kraftverk i Fykanfossen fra 1912 ble Meløy primært en industrikommune. Yara Norge Glomfjord Fabrikker, tidligere Norsk Hydro, er hjørnesteinsbedrift i kommunen. Fisket har ikke helt mista sin betydning, og spesielt i de ytre deler av kommunen er kystfiske og fiskeoppdrett viktig. I landbruket er det husdyrhold som dominerer. Eggproduksjonen er omfattende, og det er også både melke- og kjøttproduksjon.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Engabreen sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstlig retning. Foto: Aurora Revå Olsen (2023) Svartisen er Norges nest største isbre og ligger i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke. Navnet kommer fra at i Nordland har det vært vanlig å kalle breis for «svartis» da den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen og Beiardalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen.   Les mer … Portalbygningen med transformatoren til Svartisen kraftverk. Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2019) Svartisen kraftverk er et kraftverk i Fykanåga, Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av Svartisen i Meløy kommune i Nordland. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et kulturminne i norsk kraftproduksjon.   Les mer … Sandtorgholmen handelssted juni 2010. Foto: Tor Ivar Hansen Othelius Hildebrandt Gotaas (født 1. mai 1841 i Meløy kommune, død 2. april 1909 på Sandtorg i Trondenes kommune) var en svært aktiv skikkelse i nordnorsk forretningsliv på slutten av 1800-tallet og de første årene etter århundreskiftet. Othelius Gotaas hadde bakgrunn fra en innflytelsesrik slekt i nordnorsk handelsliv. Med hjelp fra sin onkel Erasmus Zahl på Kjerringøy overtok han handelsstedet Sandtorgholmen i 1869 etter at den forrige handelsmannen, Christen Peder Christensen, hadde gått konkurs. Til handelsstedet hørte også et av regionens største gårdsbruk.   Les mer … Hans Aamnes var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 Foto: Ukjent fotograf. Hans Jonassen Aamnes, født 16. august 1890 Tind i Meløy kommune, død 22. mars 1980, var lensmann i Harstad fra 1931 til 1960 med ansvar for kommunene Trondenes, Sandtorg, Skånland og Harstad. Dette var et av de største lensmannsdistriktene i Nord-Norge. Han var gift med Hjørdis Aamnes, født 22. januar 1903 i Sparbu, død 11. juli 1984. De hadde fire barn. I Harstad var Aamnes aktivt med i politikken og ble valgt inn i Harstad bystyre 1934, 1937 og 1945 for partiet Venstre. Han var også mangeårig styremedlem i Harstad Sparebank i tillegg til å ha kommisjon for Hypotekbanken og Bustadbanken. Under okkupasjonen nektet Aamnes å etterkomme tyskernes krav om medlemskap i NS. Da han nektet å gå inn i NS ble han arrestert i 1943 og sendt til Grini fangeleir og derfra til Sachsenhausen i Tyskland, og satt der til krigens slutt i 1945. I denne tiden var Christian Høyersten fra Kvæfjord konstituert som Aamnes’ stedfortreder.   Les mer … Hvalflensing på Likholmen - Sanna på Træna i 1943 Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989. Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet. Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04. I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø).   Les mer … Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige. Foto: Bjørn Utne (2008) Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk er sterkt truga både i Noreg og i Sverige.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Meløy kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Meløy kommune Meløy kommune Fykanåga ingen underkategorier Glomfjord kraftverk ingen underkategorier Svartisen Svartisen kraftverk Svartisen kraftverk ingen underkategorier   Andre artiklar Fykanåga Operasjon muskedunder Bernt Lund (1879–1963) Sverre Granlund (1918–1943) Ørnes vinmonopol Norsk Hydro Meløy kystlag Pitesamisk Meløy kommune Kalsholmen fyrstasjon Støtt fyrstasjon Støtt-Ternholmen fyrstasjon De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland Henning Tønseth Engabreen Hans Aamnes MB «Sørbøen» Meløy bygdemuseum REC Silicon Margrethe Benkestok av Meløya Berethe Aalborg Kirsten Andersdatter (d. 1714) Meløy avholdslag Helge Olsen Hoff Othelius Gotaas Svartisen kraftverk Svartistunnelen Svartisen Holandsfjorden Anders Christensen (1751–1821)