De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland
Tittel De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland
Undertittel Informasjon, statistikk og statistiske konklusjoner om førerkort samt innehavere i årene 1918–1924
Forfatter Andreas Martinsen av Nordenstjerne
Utgiver: Zahl Forlag
Utgivelsessted: Mosjøen
Utgivelsesår: 2014
ISBN: 9788293270058

De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland – Informasjon, statistikk og statistiske konklusjoner om førerkort samt innehavere i årene 1918–1924 er en historisk kildeutgivelse som tar for seg innehavere av førerkort nr. 1–200 fra Helgeland politidistrikt.

Arbeidet er det første til å frembringe samlet viten om hvem Helgelands aller tidligste førerkortinnehavere var, herunder kjønnsmessige, sosioøkonomiske og geografiske variasjoner. Arbeidet er også det første som både identifiserer og presenterer disse individene.

Redegjørelse

Bakgrunn

Fra 1918 til 1924 – sju år – lot Helgeland politidistrikt utstede førerkort nr. 1–200. Disse førerkortenes innehavere utgjorde en betydelig del av menneskene som innledet bilens tidsalder og privatbilismen på Helgeland, som for øvrig fikk sin første bil i 1915.[1]

Før vanlige førerkorts innføring ble der gitt kjøretillatelser. En slik kjennes så tidlig som i 1913 i Vefsn.[2]

Studieobjekt

Arbeidets studieperiode er år 1918–1924. Arbeidets studiepersoner er innehavere av førerkort nr. 1–200 fra Helgeland politidistrikt. Geografisk omfatter arbeidet dagens kommuner Alstahaug, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn (herunder Mosjøen by) og – i dag del av Salten politidistrikt – Meløy.

Forskningsdel (seksjoner I–V)

Arbeidet påviser likheter og forskjeller blant studiepersonene. Arbeidet opererer således med fem variasjonsklasser samt en rekke underordnede variasjonskategorier:

  • Bil- og motortekniske variasjoner
  • Geografiske variasjoner
  • Sosioøkonomiske variasjoner
  • Variasjoner i årskull
  • Variasjoner i kjønn

Kildedel (seksjon VI)

I tillegg til forskningsdelen består arbeidet av en kildedel. På sider 25–29 presenteres en liste med alle førerkortinnehaveres navn, fødselsår, bosted, stilling og videre.

Forbehold

Arbeidets anvendelse fordrer kjennskap til forklaringen på sider 3–6 og til hver seksjons introduksjon.

Viktige funn

Bil- og motortekniske variasjoner

  • 176 førerkortinnehavere kunne føre motorvogn, hvorav 149 utelukkende kunne føre motorvogn.[3][4]
  • 51 førerkortinnehavere kunne føre motorsykkel, hvorav 24 utelukkende kunne føre motorsykkel.[3][4]
  • 27 førerkortinnehavere kunne føre både motorvogn og motorsykkel.[3][4]
  • Samtlige motorvognførerkort gjaldt vogner med eksplosjonsmotor, herunder bensinmotor.[5]

Geografiske variasjoner

  • I ladestedet Mosjøen utgjorde førerkortinnehavere 2,12 prosent av byens innbyggere.[6] På landet var Hemnes størst med 0,87 prosent,[6] mens Meløy var minst med 0,02 prosent.[6]
  • Mens Mosjøen med 38 førerkortinnehavere hadde flest førerkortinnehavere sammenliknet med innbyggertall,[7] hadde Hemnes og Rana med henholdsvis 43 og 44 førerkortinnehavere flest når disse måles i rent antall.[7]
  • Arbeidet påviser tre store oppkjøringsbølger. I 1919 fant Mosjøens oppkjøring sted.[7] I 1920 var det Hemnes' tur,[7] mens 1922 var året da Rana kjørte opp.[7] Av alle nye førerkortinnehavere i politidistriktet var i 1919 60 prosent fra Mosjøen,[7] i 1920 56,14 prosent fra Hemnes[7] og i 1922 71,42 prosent fra Rana.[7] I studieperioden sett under ett var andelene henholdsvis 19 prosent,[7] 21,50 prosent[7] og 22 prosent.[7]
  • 2,50 prosent av førerkortene fra Helgeland politidistrikt var hjemmehørende utenfor politidistriktet.[7]
  • Der er i forholdet førerkortinnehavere/innbyggertall ingen betydelig forskjell mellom innland og indre innland.[6][8]

Sosioøkonomiske variasjoner

  • Arbeidet kategoriserer 57 prosent av alle førerkortinnehavere som arbeiderstand (herunder bønder),[9] mens de øvrige kategoriseres som borgerstand og øvrighet.[9] Hos kvinner alene er det motsatt: 70 prosent kategoriseres som borgerstand og øvrighet,[10][11] mens 30 prosent kategoriseres som arbeiderstand.[10][11]
  • Av sektor- eller bransjespesifikke stillinger i kategorien borgere var stillingsgruppen disponent, forretningsmann, handelsbetjent, kjøpmann størst (20 personer)[12] og stillingsgruppen banksjef, -assistent, -kasserer, kasserer nest størst (5 personer).[12]
  • Av sektor- eller bransjespesifikke stillinger i kategorien arbeidere var stillingsgruppen maskinist, motormaskinist, mekaniker størst (12 personer),[9] stillingsgruppen elektriker, elektrotekniker nest størst (7 personer)[9] og stillingsgruppen vognmann, sjåfør tredje størst (5 personer).[9] Hvis også betegnelsen skysskaffer medregnes, teller den sistnevnte gruppe 6 personer.

Variasjoner i alder

  • I studieperioden var det eldste årskull 1867.[13] Eldsteårskullet hos kvinner var 1875.[11]
  • De største årskull var 1899 (17 personer),[13] 1898 (13 personer),[13] 1897 (12 personer),[13] 1896 (12 personer),[13] 1903 (12 personer)[13] og 1893 (10 personer).[13]

Variasjoner i kjønn

  • 10 av 200 førerkortinnehavere var kvinner.[14] Dette tilsvarer 5 prosent. Prosentvis var kvinneandelen størst i 1922 med 7,14 prosent.[14]
  • Samtlige kvinner tok førerkort kun for motorvogn.[10]

Se også

Referanser

  1. Jacobsen (1977), p. 229.
  2. Jacobsen (1977), p. 230.
  3. 3,0 3,1 3,2 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 8.
  4. 4,0 4,1 4,2 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 9.
  5. Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 10.
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 14.
  7. 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 7,11 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 13.
  8. Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 15.
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 18.
  10. 10,0 10,1 10,2 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 23.
  11. 11,0 11,1 11,2 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 24.
  12. 12,0 12,1 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 17.
  13. 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 13,5 13,6 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 20.
  14. 14,0 14,1 Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 22.

Litteratur

  • Jacobsen, Kjell: Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren i Vefsnbygdene : ca. 1900 — 1945, volum III av serie Vefsn Bygdebok. 1977, Mosjøen. Forlagt av Vefsn kommune. ISBN 82-990173-4-3
  • Martinsen av Nordenstjerne, Andreas 2014 (1. januar). De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland : Informasjon, statistikk og statistiske konklusjoner om førerkort samt innehavere i årene 1918–1924 Mosjøen: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-05-8.