 Svensk Lappland med nyare tids utstrekning av Pite lappmark vist i lys oransje. er ei historisk såkalla lappmark kring Pite älv i Lappland i Norrbottens län i Sverige. I vår tid omfattar Pite lappmark dei noverande kommunane Arjeplog, Arvidsjaur og Malå. Hovuddelen av Arjeplog så vel som nordlege og vestlege delar av Arvidsjaur er pitesamisk område, medan resten av Arjeplog, Arvidsjaur og Malå språkleg og kulturelt hører til det umesamiske området. Først på 1600-talet omfatta Pite lappmark dei historiske samebyane Luokta (òg skrive Lockteå o.a.), Arvidsjaur, Semisjaur og Laisbyn. Den sistnemnte byen strekte seg ned langs fjellkjeda heile vegen til Frostviken i Jämtland, som viser at Pite lappmark altså tidlegare hadde ei betydeleg større utstrekning enn i seinare tid. Luokta tyder ‘vika’, men kva for ei vik som gav byen namnet sitt er ukjent. Arvidsjaur er oppkalla etter ein sjø med same namnet, medan Semisjaur kjem av sjøen Sebnejaure sørom Uddjaur. Laisbyn kan ha fått namnet sitt anten etter Laisälven, sjøen Stor-Laisan i Arjeplog eller kanskje den litle sjøen Laisan ved Tärna kyrkje i noverande Lycksele lappmark. Les mer …
 Olav Kyrre Grepp (1879–1922). Ukjent fotograf, bilde tatt omkr. 1910–1920. Olav Kyrre Grepp (født Olaf Kyrre Olsen 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania) sto sentralt i Arbeiderpartiet fra før første verdenskrig og fram til sin død. Han var leder i partiet fra 1918 til 1922, etter først å ha leda den revolusjonære opposisjonen.
Han var sønn av telegrafkasserer Andreas Olai Olsen (1835–1926) og Anna Karine Pedersen (1947–1933. Navnet Grepp tok han i 1904, samme år som han ble gift med Rachel Catharine Helland (1879–1961).
På morssida stamma han fra bergenske håndverkerslekter, og på farssida fra vestlandske bønder. Farens foreldre tilhørte den første generasjonen av fabrikkarbeidere, og det var en viktig årsak til at Kyrre Grepp tidlig bevega seg i radikal retning. Faren hadde brutt ut av arbeidertilværelsen, og fikk gjennom sin jobb som telegrafkasserer god økonomi og en trygt middelklasseliv. Les mer …
 Flokkmann-brygga i Mosjøen havn. Foto: Zahl Reidar Flokkmann (1896–1972) var kjøpmann i Mosjøen og innehaveren av den kjente bygge- og jernvareforretningen Reidar Flokkmann, som idag eies og drives av familien Nermo. Selv om det er denne forretningen Flokkmanns navn forbindes med, drev han gjennom det meste av sin tid i fiskerinæringen.Reidar Flokkmann begynte i 1915 i fiskenæringen, hvor han sammen med et annet foretak og deretter selvstendig drev med oppkjøp av fisk i Lofoten. Sammen med broren Erling Flokkmann, hadde han også et ishus på Mindlandet. Is var nødvendig for langveis frakt av ferskfisk.
Han grunnla den 3. januar 1936 foretaket Reidar Flokkmann i Mosjøen. Foretaket tok i 1939 i bruk et nybygget ishus utenfor byen. Virksomheten ble i 1942 flyttet til Jernbanekaiet i Mosjøens havn. I begynnelsen og frem til 1950 bestod virksomheten mest i kjøp og salg av fisk, smøreolje og salt. Les mer …
| 
