Forside:Helgeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Helgeland
Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten.

Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).

Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Nuorttasávllo på grensa mellom Saltdal og Arjeplog kommunar. Legg merke til den kamelaktige toppen.
Foto:  Lars Røed Hansen, april 2007.

Sávvlo (gen. Sávlo) (lulesamisk form Sávllo, gen. Sávlo) er eit pitesamisk ord for eit høgt, spisst fjell. I Saltdal og Arjeplog kommunar finn vi fleire stadnamn som inkluderer dette ordet:

  Les mer …

Riehpe.
Riehpe (gen. riebe) eller riehpie (gen. riebie) er pitesamisk for rev (raudrev). Andre samiske former av ordet inkluderer sørsamisk riepie, lulesamisk riebij og nordsamisk rieban. Den pitesamiske genitivsforma riebie/riebe finst i dei tre stadnamna Riebevágge (Tollådalen), Riebejåhkå (Tollåga) og Riebetjåhkkå i Beiarn kommune i Salten.   Les mer …

Anton Solbraa
Foto: Studenterne fra 1887 (1912)

Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst.

Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 31. juli 1958: utsnitt av nekrolog over Henning Tønseth.
Henning Junghans Stub Tønseth (født 23. mars 1876 på Valla i Meløy kommune, død 29. juli 1958) var lærer. Han virket det meste av karrieren i hovedstaden, lengst var han ved Frogner kommunale høyere allmennskole, der han også var rektor i flere år. Henning Tønseth var sønn av mangeårig lensmann på Meløy, Ivar Tønseth (1846-1936), og Martha, født Stub (1851-1937), og ble gift i 1906 med Esther Magdalena, født Schackt (1879-1968).   Les mer …

C.M. Havigs gate 4.
Foto: Zahl
(2010)
Byflata (talemål: Byflato; i skrift også: Mosjøens byflate) er et byområde i Mosjøen og tilsvarer stort sett det som en gang var Mosjøen bykommune. Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva og ved begynnelsen av Vefsnfjorden. Dette er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med Mathias Bruns gate fra Vefsna og til Nordlandsbanen. Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen ble bykommune i 1875. Det var Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske som stod for reguleringsplanen. Denne reguleringsplanen bestod frem til rundt 1924, da byarkitekt Sverre Pedersen foretok kraftige forandringer for å tilrettelegge for videre vekst.   Les mer …

Avishodet i 1983.
Fladskeposten er rødrusseavisen i Mosjøen. Avisen utkommer vanligvis hvert år og selges i forbindelse med 17. mai, og overskuddet av salgsinntektene går til gode formål.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Helgeland
 
Andre artiklar