Forside:Herøy kommune (Nordland)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Herøy kommune (Nordland)
1818 Heroy Nordland komm.png
Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland fylke. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på Vardøya (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er SilvalenNord-Herøy. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen Dønna i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot Alstahaug kommune. I sør og sørvest grenser Herøy mot Vega kommune.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet.
Foto: Ukjent
Helmer Tømmervik a/s var en bedrift på Tenna i Herøy kommune på Helgeland, basert på landhandleri og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra Leirfjord, Oluf og Helmer Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet. Brødrene Oluf (født 1861) og Helmer Tømmervik (født 1865) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra Leirfjord. Brødrene kom egentlig til Tenna som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved Tenngården i 1894 eller 1896. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i 1899 kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og kår. Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette. I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».   Les mer …

Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.
Foto: Chr. Christie

Herøy kirke er en steinkirke fra middelalderenSør-Herøy i Herøy kommune på Helgeland. Kirka ble antagelig bygget som fylkeskirke for «Herøy halvfylke» på siste halvdel av 1100-tallet. Senere ble den annekskirke i Alstahaug prestegjeld, for så å bli hovedkirke i Herøy prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på 1950- og 1960-tallet. Kirka er nå soknekirke i Herøy sokn.

I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som seglingsmerke og fiskemed. På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller stavkirke på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som skip, mens gammelkirka har vært kor. Etter en tid ble apsis og skip oppført, og gammelkirka revet.   Les mer …

Gudolf Havig.
Foto: Ukjent

Gudolf Havig (født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961) vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i HerøyHelgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt.

Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger.   Les mer …

Foto: Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Hersleb Walnum, Nord-Herøy.
(Ukjent)
Jørgen Olaus Hersleb Walnum (født 1799, død 1888) var det eldste av Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på Nord-Herøy gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med Hans Holst, fogd i Salten, to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane, i 1830. J. O. Walnum utdannet seg til prest i Christiania, og ble residerende kapellan til Herøy i 1827, med tilholdssted på prestegården på Sør-Herøy. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett.   Les mer …

Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.
Foto: B. Evensen
Tenna er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" (1521), "Endenn", "Tennen" (1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" (1614), "Tenden" og "Tænden" (1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune.   Les mer …

Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten.
Foto: H. Benonisen

Nord-Herøy er den største øya i Herøy kommune i Nordland. Arealet er 8,9 km2. Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til HerøyholmenSør-Herøy. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og Alstahaug. Mot øst-nordøst ligger Hjartøya. Mot nord ligger Dønnessundet og Dønna. Mot nordvest ligger Hestøya, med vei- og bruforbindelse videre til Indre og Ytre Øksningan, Staulen, Seløy og Dønna. Kommunesenteret Silvalen ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.

Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på Helgeland. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens sysselmann på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av unionen med Danmark i 1564 (flere detaljer her). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for fogdene, senere også tilholdssted for godsforpaktere, proprietærer, storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Herøy kommune (Nordland)
ingen underkategorier
 
Andre artikler