Forside:Herøy kommune (Nordland)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Herøy kommune (Nordland)
1818 Heroy Nordland komm.png
Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland fylke. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på Vardøya (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er SilvalenNord-Herøy. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen Dønna i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot Alstahaug kommune. I sør og sørvest grenser Herøy mot Vega kommune.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana.
Foto: Ukjent
Arne Falk (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i HerøyHelgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo.
Falk ble født den 15. september 1886 på bruket NordhusSør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand».Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973.   Les mer …

Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet.
Foto: Ukjent
Helmer Tømmervik a/s var en bedrift på Tenna i Herøy kommune på Helgeland, basert på landhandleri og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra Leirfjord, Oluf og Helmer Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet. Brødrene Oluf (født 1861) og Helmer Tømmervik (født 1865) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra Leirfjord. Brødrene kom egentlig til Tenna som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved Tenngården i 1894 eller 1896. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i 1899 kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og kår. Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette. I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».   Les mer …

Kristine og Henning Edvardsen - sistnevnte i lensmannsuniform (?).
Foto: Brødrene Coldevin.
Henning Nelson Mørk Edvardsen (født på Storhaugskjær 30. januar 1886, død 6. desember 1954) var gårdbruker, snekker og legeskyss i Herøy og ordfører i Herøy kommune fra 1946 til 1952.I unge år arbeidet Henning Edvardsen som lensmannsbetjent hos lensmann Havig og som betjent hos svogeren, handelsmann Helmer Tømmervik. Han skal også ha drevet handel selv noen år, da han solgte matvarer til fiskerne i Skibbåtsvær på vinterstid. Han leide da en bygning eid av lensmann Havig til bruk som butikklokaler.Senere bygget han hus for folk, etter egne tegninger. Den særpregede Braseth-gården i Silvalen er et av husene hans. I tillegg drev han doktorskyss med motoråttringen "Eilif". Som doktorskyss hadde han ansvaret for å frakte legen rundt mellom øyene på sykebesøk, samt frakting av pasienter til sykehuset i Sandnessjøen. Vakten var døgnkontinuerlig, og han måtte rykke ut med legeskyssbåten på kort varsel uansett vær eller årstid.   Les mer …

Gudolf Havig.
Foto: Ukjent

Gudolf Havig (født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961) vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i HerøyHelgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt.

Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger.   Les mer …

Hans Herman Hansen med familie.
Foto: Muligens Hagbart Hansen
Hans Herman Hansen (født 1843), kjent som «Hansen på Nord-Herøy», var sønn av Maren Ås og hennes første ektemann Hans Hermann Christensen (død 1843) på Nord-Herøy i Herøy kommune i Nordland. Hansen kjøpte begge brukene på denne gården av Alexander Walnum i 1870. Hansen var gift med Sofie Kristoffersen fra Søvik eller Alstahaug, og hadde mange barn. De reiste stort sett ut, etter hvert som de ble voksne. Hansen, som hadde vært styrmann i sin ungdom, drev stort som jekteeier og notreder i forbindelse med sildefiskeriene på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket klippfisk, tørrfisk, rogn, tran og saltsild. Ved Nord-Herøyvågen førte han opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser.   Les mer …

Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården.
Foto: B. Evensen
Tenna er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" (1521), "Endenn", "Tennen" (1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" (1614), "Tenden" og "Tænden" (1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Herøy kommune (Nordland)
ingen underkategorier
 
Andre artikler