 Hans Herman Hansen med familie. Foto: Muligens Hagbart Hansen (født 1843, død 8. mai 1904), kjent som «Hansen på Nord-Herøy», var sønn av Maren Ås og hennes første ektemann Hans Hermann Christensen (død 1843) på Nord-Herøy i Herøy kommune i Nordland. Hansen kjøpte begge brukene på denne gården av Alexander Walnum i 1870. Hansen var gift med Sofie Kristoffersen fra Søvik eller Alstahaug, og hadde mange barn. De reiste stort sett ut, etter hvert som de ble voksne. Hansen, som hadde vært styrmann i sin ungdom, drev stort som jekteeier og notreder i forbindelse med sildefiskeriene på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket klippfisk, tørrfisk, rogn, tran og saltsild. Ved Nord-Herøyvågen førte han opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser. Les mer …
 Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana. Foto: Ukjent (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i Herøy på Helgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo. Falk ble født den 15. september 1886 på bruket Nordhus på Sør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand».Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973. Les mer …
 Kristine og Henning Edvardsen - sistnevnte i lensmannsuniform (?). Foto: Brødrene Coldevin. (født på Storhaugskjær 30. januar 1886, død 6. desember 1954) var gårdbruker, snekker og legeskyss i Herøy og ordfører i Herøy kommune fra 1946 til 1952.I unge år arbeidet Henning Edvardsen som lensmannsbetjent hos lensmann Havig og som betjent hos svogeren, handelsmann Helmer Tømmervik. Han skal også ha drevet handel selv noen år, da han solgte matvarer til fiskerne i Skibbåtsvær på vinterstid. Han leide da en bygning eid av lensmann Havig til bruk som butikklokaler.Senere bygget han hus for folk, etter egne tegninger. Den særpregede Braseth-gården i Silvalen er et av husene hans. I tillegg drev han doktorskyss med motoråttringen "Eilif". Som doktorskyss hadde han ansvaret for å frakte legen rundt mellom øyene på sykebesøk, samt frakting av pasienter til sykehuset i Sandnessjøen. Vakten var døgnkontinuerlig, og han måtte rykke ut med legeskyssbåten på kort varsel uansett vær eller årstid. Les mer …
 Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. Foto: B. Evensen er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ( 1521), "Endenn", "Tennen" ( 1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ( 1614), "Tenden" og "Tænden" ( 1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune. Les mer …
 Sandsundvær, noen år etter ulykka. Foto: Ukjent inntraff tirsdag den 22. januar 1901, som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i Herøys nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy. Les mer …
 Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten. Foto: H. Benonisen Nord-Herøy er den største øya i Herøy kommune i Nordland. Arealet er 8,9 km2.
Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til Herøyholmen på Sør-Herøy. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og Alstahaug. Mot øst-nordøst ligger Hjartøya. Mot nord ligger Dønnessundet og Dønna. Mot nordvest ligger Hestøya, med vei- og bruforbindelse videre til Indre og Ytre Øksningan, Staulen, Seløy og Dønna. Kommunesenteret Silvalen ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.
Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på Helgeland. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens sysselmann på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av unionen med Danmark i 1564 ( flere detaljer her). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for fogdene, senere også tilholdssted for godsforpaktere, proprietærer, storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. Les mer … | 
.jpg)
