Hjartøy
Hjartøy er en mindre øy nordøst for Nord-Herøy i Herøy kommune i Nordland. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter krigen. Sørvest på øya ligger fem gravrøyser fra jernalder, den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske kulturminner i kommunen.
Gården
Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som Paul Solheim skriver. Gården ble tidlig delt i to bruk, samt flere husmannsplasser på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for fiske, jakt og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 ærfugl på øya, med de inntektsmulighetene dunet fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av korn og potet her.[1]
Øya er visstnok også en av de eldste dokumenterte gårdene i Herøy, kjent allerede fra et skattemanntall fra 1521. Paul Solheim nevner faktisk at det skal ha vært en gård med to bruk her så tidlig som i 1424.[2]
Hjartøy hadde 1 vågs landskyld i 1666. Det skal da ha vært to bruk på Hjartøy, og oppsitterne Jørgen og Knud hadde en ½ vågs matrikkelskyld hver. I 1701 var brukerne av "Hiertøen" 63 år gamle Christopher Poulsen og 55 årige Christen Hanssen.[3] På slutten av 1800-tallet skal det ha bodd rundt 60 mennesker på Hjartøy, men sentraliseringstendensene på 1900-tallet gjorde likevel at øya lå fraflyttet få år etter krigen.[4] Deler av øya ble siden solgt til bøndene på Tenna, til bruk som sauebeite.
Brukene
(under arbeid)
1 Gården
2 Silstøa
3 Vollen
Kulturminner
Det er flere kulturminner på Hjartøy, blant annet ruinene etter gårdsbygninger. Det er også registrert fem forhistoriske gravrøyser her, fordelt på tre lokaliteter på den knausete sørvestenden av øya. Fire av røysene er runde, med diameter fra 5 til 7 meter, én er avlang med lengde 13 meter. Røysene er ganske flate, og sjelden over halvmeteren høye i forhold til omgivelsene. Trolig er de alle blitt plyndret, og stein er blitt kastet utover. I et par av røysene kan man derfor se regelmessig oppbyggede indre kister av kantstilte stein i midten.[5]
Det er ingen funn fra noen av røysene. En sikker tidfesting av dem er dermed vanskelig. Gravenes utforming og plassering i landskapet gjør det likevel trolig at gravene er fra eldre jernalder (500 f.Kr.-600 e.Kr.), mer spesifikt underperiodene yngre romertid (200-400 e.Kr.) eller folkevandringstid (ca 400-570 e.Kr.) - kanskje helst den siste perioden. Om denne dateringen er korrekt er gravrøysene her de eldste bosetningssporene i Herøy.[6]
Referanser
Kilder
- Evensen, Børge: "Hjartøy – en gravholme fra eldre jernalder?". Herøyfjerdingen nr. 5, 2010.
- Solheim, Paul: Gårdshistorier. Upublisert manuskript, uten årstall.
- Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring, tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
- Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering, tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy Historielag, 1998.