Forside:Rana kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Rana kommune Rana kommune ligger i Nordland. Kommunen ligger i regionen Helgeland, og administrasjonssenter er Mo i Rana, det fjerde største tettstedet i Nord-Norge. Mo ble kirkested i 1724 og markedsplass i 1730-åra, og ble et viktig handelssenter på 1800-tallet. Kommunen ble etablert i 1964, da Nord-Rana og Mo samt deler av Nesna og Sør-Rana ble slått sammen. Rana er fylkets største kommune i utstrekning.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Ved Krukkistua. Foto: Tormod Steen Telegrafruta i Nordland er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i Rana gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i Saltdal. Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.   Les mer … Bolna stasjon en vinterdag i 1957 Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket Bolna stasjon i juli 2012. Foto:  Olve Utne Bolna stasjon er ein jarnbanestasjon på strekninga mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Bolna (pitesam. Båldno, lules. Bållná) i Rana kommune på Helgeland. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Stødi stasjon og Lønsdal stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal.   Les mer … Sæjjden på Stødi Saltfjellet (bokm./nyn.) eller Sáltoduoddar (pitesam.), òg skrive Sáltoduottar (nordsam.) og Sálltoduottar (lules.), er eit høgfjellsområde mellom Rana og Saltfjorden i Nordland fylke. I trongaste meining blir namnet brukt om høgfjellsområdet mellom Dunderlandsdalen, Svartisen, Saltdalen/Junkerdalen og grensa mot Arjeplogs kommun i Sverige. Dette området dekkjer delar av kommunane Rana, Saltdal og Beiarn. I vidaste meining blir områda kring Svartisen og ned mot kysten medteke — og dermed delar av Gildeskål, Meløy og Rødøy kommunar. I samisk samanheng utgjer Saltfjellet (i vidaste meining) og området kring Saltfjorden i Nordland fylke så vel som den nordlige delen av Arjeplogs kommun i Norrbottens län kjerneområdet for pitesamisk kultur. I bondesamfunnet utgjer Saltfjellet derimot grensa mellom distrikta Helgeland og Salten.   Les mer … Lønsstua i mars 2010. Foto: Olve Utne Lønsstua er ei turisthytte med sjølvbetening på Lønsdal i Saltdal kommune i Salten. Hytta ligg kring 820 meter SSO for Lønsdal stasjon og 100 SO for Polarsirkelen høyfjellshotell. Hovudhytta vart bygd i 1985 og har 22 sengeplassar. Annekset vart bygd i 1999 og har åtte sengeplassar. Eigar av hytta er Bodø og Omegn Turistforening.   Les mer … Sæjjde (offerstad) og beitande tamrein ved Stødi på Saltfjellet. Foto: Olve Utne, mars 2010. Pitesamar er eit samisk folk som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring Saltfjellet i Noreg via området på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur til innsjøen Saddai i Sverige. I sør grensar den pitesamiske kulturen til umesamisk kultur, og i nord grensar han til lulesamisk kultur. Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer reindrift, jakt og fiske, jordbruk og båtbygging. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av Kjølen, og pitesamisk språk er no sterkt utryddingstruga med berre 25–50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010.   Les mer … Planteikning utført av okkupasjonsstyret. Krokelva fangeleir var ein tysk fangeleir omlag 300 meter nordom den seinare Semska stasjon på Semska i Saltdal kommune under andre verdskrigen. Leiren vart etablert i 1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med Operasjon asfalt i 1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Rana kommune Arbeidsoppgåver   Eksterne ressursar Forside:Rana kommune/Eksterne ressursar   Kategoriar for Rana kommune ▼ Rana kommune ► Mo i Rana ingen underkategorier ► Polarsirkelen ingen underkategorier ► Saltfjellet ingen underkategorier   Andre artiklar Anton Hansen Arctic Circle Raceway Arnfinn Johnsen Arværet Axel Johannes Coldevin (1871–1933) Benjamin Olsson Stormoen (1841–1875) Bjøllånes (Rana gnr. 77) Bolna stasjon Egil Storholm Ellen Kristoffersdatter (død 1893) Else Mari Heibø Folkevalgte i Mo i Rana Folkevalgte i Nord-Rana Frank Benjaminsen Gunnar Lind Hans Johan Døsen Havmannen Havmannprisen Ivar Olsen Hoff Karl Johan Westermark Krokelva fangeleir Lars Aagaard Meyer Lønsstua Meyership Mo kommune (Nordland) NRK Lisensavdelinga Neon Racing Cup Nord-Rana kommune Olaf Næss Ole K. Valla Ole Tobias Olsen (1830–1924) Oline Straumberget Oluf Føinum Pitesamar Pitesamisk Polarsirkelen Polarsirkelsenteret Rana historielag Rana slektshistorielag Ranaspisse (båt) Ranfjorden Robert Kvist Saltfjellet Semska–Stødi naturreservat Statens innkrevingssentral Stødi Telegrafruta W–181 W–787 Ytre Rana historielag