Straumen (Rana)

Straumen i Hemnes, no i Rana kommune.

Straumen var ein handelsstad i Hemnes, no i Rana kommune. Handelen og jektebruka i området blei først etablert i Straumen på nordsida og Berntvika på sørsida av Ranfjorden. Jektebruket er iallfall frå 1590, handelsstad frå 1772, gjestgjevargard frå 1798, kalkbrenneri frå 1812. Etter 1880 blei handelen flytta til Hemnesberget. Straumen var også ei tid tingstad for Hem­nes og Mo lagsogn.

Naturforhold

Naturen ved Straumen er krevande og dramatisk. Amund Helland skildrar det slik :

Paa nordsiden af fjorden kommer ved Strømsnes ud en strøm, Nerstrømmen, der danner forbindelse med en sidefjord eller et bassin, som kaldes Sveet og Øvre Strømmen. ...
Omkring fremspringende nes og odder er strømmen i Ranenfjord ved Hemnes ofte saa stærk, at to mand vanskelig kan ro den. ...
I Nerstrømmen er strømmen meget voldsom, især paa de trangeste steder, hvor den gaar som et stryk med hvirvler og skavler. Man kan ikke ro mod strømmen, og uden kjendtmand bør man ikke ro der. Mellem Sveet og Øvrestrommen gaar ogsaa strømmen meget stærkt, og her er temmelig urent.

Historikk

Peder Christophersøn var bygdefarskippar i Straumen i 1711 . Sonen dreiv jektebruket til 1737. Hans Pedersøn hadde jekt 1739‑43, og Mikkel Blix frå 1744 til han døydde i 1757. Jekta for­liste 1746 og fekk så stor skade at eigaren søkte om å få sleppa skippar­skatt for dette året. Adrian Christophersøn hadde jektbruket 1758‑67, og enka året etter. Andreas Nilssøn kjøpte jekta 1780, men den er ikkje registrert i bruk før 1788. Seinare er jektbruket sjeldnare nemnt. Anders Nilssøn hadde to jekter 1799 og tre jekter 1803‑07. Det blei også bygd jekter på Straumen: Jens Jørgen Zahl fekk 1836 bygd ei jekt på 30 lestar, ‑38 ei på 20 lestar, ‑41 ei på 30 lestar og ‑42 ei på 20 til 30 lestar. I eit arveoppgjer 1852 heitte dei jektene som då var i bruk "Inger Dorthea" og "Marta Sig­varta".

Andre skifte som nemner jektene er :

Christopher Pedersøn (ca 1673‑1737): Ved skiftet etter Christopher 1738 var buet si eiga 893 rdl 4 ort 0 skilling, netto 688‑0‑0. Pengar: 24‑1‑4. Mykje sølvtøy. Bøker: Müllers postill, C.V. Nor­ske Lovbog. Jekt med utrusting 119‑2‑8. Husdyr: 2 gamle hestar, 17 kyr, 3 markkviger, 3 dalkviger, 1 mar­kokse, 1 dalokse, 3 kalvar, 18 sauer, 9 jømmer, 16 lam, 11 geiter, 4 hanegeiter, 11 bukkar, 11 kje, 1 galte, 1 purke.

Hans Pedersøn (1708‑43): Ved skiftet etter Hans 1743 var buet si eiga 760‑3‑12, gjeld og avg. 603‑0‑12, av det kjøpmannsgjeld i Ber­gen 246‑2‑9. Pengar: 79‑5‑12. Sølv for 18‑5‑8. Bøker: Müllers postill og 3 andre. Ny jekt på 36‑40 lestar for 220‑0‑0. Husdyr: 1 gammal og 1 ung hest, 9 kyr, 4 kviger, 3 kalvar, 8 sauer, 4 geiter, 1 hanegeit, 5 bukkar, 4 kje, 1 svin.

Adrian Christophersøn (1727‑67): Ved skiftet etter Adrian 1767 var buet si eiga 688 rdl 2­12, gjeld og avg. 671‑0‑12. Pengar: 18‑5‑11 og noko sølvtøy. Jekt med utrustning 270 dlr., åttringsbåt med utrusting, rorbu i Skrova og Lofot­bruk. Husdyr: 1 hest, 1 hoppe, 15 kyr, mykje ungdyr og småfe. 50 kreditorar hadde meldt krav. 21 av dei fekk utlegg i jekta.

N.A. Ytreberg fortel:

Skipperleiet på Straumen er gammelt. Allerede i årene 1590-1620 satt her jekteskipperen Michill, etter ham i 1623-51 hans sønn Lars Michillsøn, og så igjen fra 1653-1680 sønnesønnen Jon Larsøn. Siden ble bygdefarsjekta overtatt av Jons svigersønn Mathias Olsøn, som seilte på Bergen til sin død i 1728. Hans bo utgjorde 411 rdl. medregnet jektebruket. En strid mellom arvingene endte med at svigersønnen Kristoffer Pedersen skaffet ny jekt og drev jektebruk og bygdefar. Han døde i 1736, og omkring 1740 hadde Hans Pedersen, vel en bror av Kristoffer, overtatt jektebruket. Det var da samtidig et jektebruk på Hemnes, som tilhørte Hans Andersen.

Snart etter gikk skipperbruket på Straumen over til Michel Jenssøn Blix, som var bosatt på gården og i mange år lensmann i Hemnes. Han eide et par jekter, men var allerede før sin død i 1758 kommet i slik gjeld at kjøpmannen i Bergen tok utlegg i jektene. De ble atter innløst av Adrian Christophersen, som nu ble bygdefarskipper. Etter hans død i 1772 ble skipperbruket og en liten kramhandel på Straumen overtatt av Anders Nielsen. Han fortsatte først som bondehandler og fikk 10. november 1798 bevilling som gjestgiver på stedet. Ved folketellingen 1801 satt han som jordbruker, jekteskipper og gjestgiver, med hustru og barn og 5 tjenere. Anders Nilsen opp lot i 1808 handelsstedet til Jens Jørgen Zahl, som 8. mars 1810 fikk gjestgiverbevilling mot å holde 10 tønner korn årlig på lager. Han hadde siden 1801 drevet gjestgiveri på Koppardal. Jektebruket fortsatte han i det gamle spor, og hadde bygdefarskontrakt med almuen. Det var i 1840 to jekter på Straumen; et billede fra 1828 viser 3 jekter. Han brukte som leilending 1 1/2 våg i Straumen, men kjøpte etter hvert gårdparter i Storalteren, Enge og Kjeldal. I 1843 kjøpte han 1/2 våg i Ytteren etter Johannes Rivertz i Korgen. (Dennes far Iver Rivertz hadde tatt gjestgiverbevilling der 5. oktober 1799.)

Zahls handel på Straumen ble overtatt av hans svigersønn Adolf Chr. Wetlesen fra Bergen, som i 1845 bygslet Zahls del av gården. Han var en tid ordfører i Hemnes og i 1854-58 stortingsmann fra Nordlands amt. Wetlesen drev forretningen til 1870-årene, da han flyttet sørover. Etter hans tid gikk handelen helt over til Hemnesberget.

Straumkjeften er trekkstad for andefuglar. Bøndene fanga dei i utspente garn og salta dei til vintermat.

Kjelder

• N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941.
• Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988.
• Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger. Olympia Press 2008.
• Handelsstedet Straumen i Hemnes. WikiStrinda 2016.