 Hans Marenius Mikelborg Foto: Ukjent. Utlånt av Historiegruppa i UL Haapet/UL Yggdrasil, Tovik. (født 8. april 1851 i Tovik i det som den gang var Trondenes kommune og seinere ble Skånland kommune, ble fra 1. januar 2020 Tjeldsund kommune, død 7. november 1933) var politiker. Han representerte først Venstre, seinere Arbeiderpartiet. Han var sønn av Tarald Andreas Giæver Mikelborg og hustru Maren Maria Eliasdatter, som hadde bygslet seg en husmannsplass. Hans Mikelborg ble gift med Hansine, født 13. april 1851, død 24. desember 1933, som var datter av Simon Christian Kildal Harr Rasmussen, Renså og Johanne Hansdatter fra samme sted. De kjøpte husmannsplassen, og han ble herredsstyremedlem i 41 år. I 1894 ble han innvalgt på Stortinget på Venstres liste i Tromsø amt. Han fikk også tre perioder som ordfører i Trondenes herred. For sitt uegennyttige samfunnsengasjement ble han vist stor heder. Les mer …
 I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta. XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».
Håkon Pettersen (1908-1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.
Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.
Les mer …
Astafjord er en tidligere kommune i Troms. Den ble opprettet i 1926. Tidligere var Astafjord en del av Ibestad kommune. 1. januar 1964 ble Astafjord innlemmet i Skånland kommune. Da var innbyggertallet 1120 og arealet 310 km 2. Astafjord hadde kommunenummer 1918.
Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: «Astafjord, herred og sogn i Troms. Astafjord er landet sør for fjorden Astafjord. Det indre er opfylt av fjell (ca. 1300 m.o.h.); bebyggelsen er spredt ved kysten, strandstedet Grov ved Grovfjord. Næringsvei er fiskeri.»
Arbeidernes leksikon supplerte med at kommunen hadde 1980 mål dyrket jord med 360 mål åpen aker. Der var et båtbyggeri og et mekanisk verksted.
Partistillingen ved stortingsvalget i 1930 der det ble avgitt 595 stemmer ga Borgerlig Samlingsparti 66 stemmer, Bondepartiet fikk 6, Venstre 225 og Arbeiderpartiet 98. Les mer …
Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 moh. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. Les mer …
 «Styrbjørn» i Bjørvika 2014. Foto: Chris Nyborg D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.
Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ. Les mer …
 Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann. Foto: Ukjent fotograf , som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945 på Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987. Les mer … | 
.jpg)
