Forside:Ofoten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
TysfjordBallangenLødingenNarvikEvenesTjeldsund

Om Ofoten
Ofotfjorden fotografert i Narvik kommune.
Foto: Timur Samkharadze (2011)

Ofoten er et distrikt nordøst i Nordland. De seks kommunene som vanligvis regnes med til distriktet er Narvik, Evenes, Tjeldsund, Ballangen, Tysfjord og Lødingen. I tillegg til disse seks er Hamarøy en del av Ofoten prosti, mens også Salangen, Gratangen og Lavangen i Troms inngår i Ofoten tingrett.

De største befolkningskonsentrasjonene i distriktet finner man i tettsteder ved Ofotfjorden og Vestfjorden. 46 % av befolkninga bor i tettstedet Narvik, mens de eneste andre tettstedene med over 900 innbyggere er Lødingen og Kjøpsvik. Utafor tettstedene er det en del jordbruk. Man finner også noe fiske, men dette har liten samfunnsøkonomisk betydning ved Ofotfjorden innafor Barøya. Området har betydelig kraftproduksjon, med 2310 GWh utbygd (midlere årsproduksjon 2005). Det var tidligere en del gruvedrift, og man finner fortsatt bergverk i Ballangen (dolomitt) og Tysfjord (kalkstein og kvarts).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Per Aas, skolestyrer, stortingsrepresentant og oppfinner.
Foto: Harstad Tidende (1987)

Per Almar Aas (født 11. juni 1929 i Ballangen, død 18. mai 2014 i Harstad) var bosatt på Halsebø i Sørvik, Harstad, stortingsrepresentant for Troms Kristelig Folkeparti, lærer, skolestyrer ved Fauskevåg skole. Han var på Stortinget i fire perioder (1973til 1977, 1977-1981, 1981-1985 og 1985-1989) etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969-1973. Fra 1998 til 2002 var han medlem i Norges Banks representantskap. Per Aas var en ivrig debattant i små og store saker som angikk så vel rikspolitikken som lokale forhold. Han deltok også i flere internasjonale oppfinnerutstillinger og vant priser for det. I perioden 1967 til 1975 var han valgt inn i Harstad kommunestyre og møtte også i Troms fylkesting i denne perioden. Han hadde et sterkt engasjement for kristelige/kirkelige spørsmål og hadde flere verv i Santalmisjonen. I 2008 argumenterte han overraskende imot eget parti og sa ja til et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov som åpner adgang for ekteskap mellom to personer av samme kjønn.

I 2013 ga han ut bok på 187 sider: Minner fra et liv i krig og fred. (Kolofon Forlag AS).   Les mer …

Johannes Stubberud, fra Våre falne.
Johannes Stubberud (født 27. februar 1891 i Østre Toten, død 4. mars 1942 i Sachsenhausen i Tyskland) var pressemann. Han ble i 1924 den første redaktøren av Oppland Arbeiderblad og hadde seinere samme stilling i Kongsvinger Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad. Avisa fortsatte å komme ut noen måneder etter at Tyskland okkuperte Norge, under navnet Fredriksten, og Stubberud skreiv på denne tida flere kritiske artikler om tyskerne. Han hjalp også flere flyktninger over grensa til Sverige. Dette førte til at han ble arrestert. Stubberud satt på Møllergata 19 og Grini før han i september 1941 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der døde Johannes Stubberud den 4. mars 1942.   Les mer …

Astafjords beliggenhet
Astafjord er en tidligere kommune i Troms. Den ble opprettet i 1926. Tidligere var Astafjord en del av Ibestad kommune. 1. januar 1964 ble Astafjord innlemmet i Skånland kommune. Da var innbyggertallet 1120 og arealet 310 km2. Astafjord hadde kommunenummer 1918.

Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: «Astafjord, herred og sogn i Troms. Astafjord er landet sør for fjorden Astafjord. Det indre er opfylt av fjell (ca. 1300 m.o.h.); bebyggelsen er spredt ved kysten, strandstedet Grov ved Grovfjord. Næringsvei er fiskeri.»

Arbeidernes leksikon supplerte med at kommunen hadde 1980 mål dyrket jord med 360 mål åpen aker. Der var et båtbyggeri og et mekanisk verksted.

Partistillingen ved stortingsvalget i 1930 der det ble avgitt 595 stemmer ga Borgerlig Samlingsparti 66 stemmer, Bondepartiet fikk 6, Venstre 225 og Arbeiderpartiet 98.   Les mer …

Daniel Hægstad - Andøys 17. ordfører
Foto: Ukjent ca 1920. Utlånt fra Vesterålen info:[1]
Daniel Hveding Hægstad (født 1864 i Lødingen Vestbygd, død 1950) var ordfører i Andøy for Venstre fra 1918 til 1922. Han er også kjent for å ha samlet og skrevet ned over 100 slåtter og andre melodier fra Lødingen, hvorav Brurmarsj fra Lødingen er den mest kjente. Av yrke var Daniel Hægstad lærer.   Les mer …

Kristian Emil Hansen Lenvik

Kristian Emil Hansen Lenvik (født på gården Stunes i Evenes 11. april 1889, død 7. april 1976) var gårdbruker, underoffiser, lokalhistoriker og ordfører i Evenes kommune.

Foreldrene var Hans Andreas A. Olaussen, født 1863, bosatt i Lenvik og Anna Jensine Olaussen (Olsen), født 1865, bosatt på Stunes.

Familien flytta til Lenvik i Evenes i 1894. Etter å ha gått på Ingeniørvåpenets underoffisersskole i Oslo i årene 1907-09, gikk han på Tromsø Stifts Underofficersskole i 1910. Han arbeidet forskjellige steder i landet ved gruver og jernbaner. Han jobbet lengst - 1922-34 - som reparatør ved Ofotbanens baneavdeling. Han overtok farsgården i Lenvik i 1914. Kristian H. Lenvik var medlem både av det gamle og det nye Evenes herredsstyre. Han var ordfører i Evenes i årene 1935-39.

Kristian Lenvik var gift med Sigrid, født Selheim og hadde 4 barn. Lenviks store hobby og interesse var historie og slektsgranskning. Bygdeboknemnda i Evenes har i årenes løp brukt og publisert mye av stoffet som han samlet.   Les mer …

Årsskrift fra Evenes Bygdeboknemnd 2011
Foto: Evenes Bygdeboknemnd
Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd. Innholdet på disse sidene er i sin helhet hentet fra Fimbul.

Se også oversikten over artikkelforfattere og andre bidragsytere i Fimbul. På siden Gårder i Evenes finnes inngang til enkelte av artiklene fra Fimbul, sortert etter hvilken gård de omtaler.

Småskriftserien har standard serienummer ISSN 0800 4021   Les mer …

Terje Wold fotografert i andre halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes i Ofoten, død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 høyesterettsjustitiarius.   Les mer …

«Søefin fra Tanafjord. Kone fra Laxefjord». (Johannes Flintoe)
Nordsamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt snakkar ein av dei nordsamiske dialektane — finnmarkssamisk, sjøsamisk og tornesamisk. Av desse er det finnmarkssamisk som utgjer hovuddialekten og normeringsutgangspunktet. Nordsamane høyrer heime i Noreg frå nordlige delar av Ballangen kommune og nordover, i Sverige frå nordlige delar av Gällivare kommune og nordover, i det meste av det samiske området i Finland, og tradisjonelt òg langs den ytre kystlina eit lite stykke austover Kolahalvøya i Russland. I sørvest grensar det nordsamiske kulturområdet til lulesamar, i nordaust til enaresamar og skoltesamar, og lengst i aust til kildinsamar.   Les mer …

Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander
Tornesamisk eller karesuandosamisk, òg kjent som markasamisk i Ofoten og Troms, er ei samisk dialektgruppe som oftast blir rekna til nordsamisk språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av Finland, lengst nord i Sverige og blant markasamane i Nord-Noreg frå Ballangen kommune i Ofoten til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Tornesamisk låg til grunn for Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Johansson Ganander.   Les mer …

Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker
Foto: Ukjent
Karl Ingvald Storø, født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen (Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant. Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene.   Les mer …

Konrad Bertram Holm Sundlo (født 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965Nesøya) var pressemann og oberst i Hæren og hadde flere stillinger utnevnt av Nasjonal Samling under andre verdenskrig. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i Narvik den 9. april 1940 da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder 9. april sittende ved ham.   Les mer …

Hagen Simonsen ca. 1980.
Foto: Svein B. Simonsen
Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Ofoten
 
Andre artikler