Forside:Ofoten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
KOMMUNE: NarvikLødingenEvenesTjeldsund
TIDLIGERE KOMMUNE: BallangenSkånlandTysfjord

Om Ofoten
Ofotfjorden fotografert i Narvik kommune.
Foto: Timur Samkharadze (2011)

Ofoten er et distrikt nordøst i Nordland. De kommunene som vanligvis regnes med til distriktet, er Narvik, Evenes, Tjeldsund og Lødingen. I tillegg til disse er Hamarøy en del av Ofoten prosti, mens også Salangen, Gratangen og Lavangen i Troms inngår i Ofoten tingrett.

De største befolkningskonsentrasjonene i distriktet finner man i tettsteder ved Ofotfjorden og Vestfjorden. 46 % av befolkninga bor i tettstedet Narvik, mens de eneste andre tettstedene med over 900 innbyggere er Lødingen og Kjøpsvik. Utafor tettstedene er det en del jordbruk. Man finner også noe fiske, men dette har liten samfunnsøkonomisk betydning ved Ofotfjorden innafor Barøya. Området har betydelig kraftproduksjon, med 2310 GWh utbygd (midlere årsproduksjon 2005). Det var tidligere en del gruvedrift, og man finner fortsatt bergverk i Ballangen (dolomitt) og Tysfjord (kalkstein og kvarts).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl.
Foto: Ukjent
(1942)

Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer …

Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.

Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.

  Les mer …

Alfons Johansen fikk partilaget på Sandstrand/Sandemark i gang
Foto: Harstad Tidende.
Indlandet Sosialistlag ble stiftet 1. oktober 1932. Ja, sånn står det i «Julehefte 2005». Lagets nedslagsfelt var TennevikSandemark i Skånland kommune. Tidligere stortingsmann og redaktør Alfons Johansen hadde vært på agitasjonstur for Arbeiderpartiet. Etter møtet med Johansen ble det nye partilaget stiftet der 26 medlemmer tegnet seg. Stiftelsesprotokollen angir ikke hvor møtet var. Det kan meget vel ha vært på Sandstrand skole, men det var også vanlig å avvikle møter i Sandemark. Til partilagets første styre ble valgt Sigvart Isaksen som formann, Karl Torbergsen ble kasserer og til øvrige styremedlemmer valgtes Hans Nilsen, Karl Pedersen og Ole Nilsen Sannemark. Varamenn ble Bjarne Mikalsen og Anders Larsen Sannemark.   Les mer …

Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.
Foto: Olve Utne
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer …

Folkvang på vei til Gratangen i 2010.
Foto: Per Hillesund
Astafjord kystlag ble opprettet i 1990 og har 23 medlemmer. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Astafjord kystlag holder til i Grovfjorden i Troms fylke. Laget er aktivt og har restaurert båten M/K Folkvang og Huset i havet. I Forbundet KYSTENs kampanje Adopter et kystkulturminne har Astafjord kystlag adoptert smia og naustet der Nils Skandfer startet sin virksomhet som båtbygger på slutten av 1800-tallet.   Les mer …

Cissy Pera Klein i Våre falne.

Cissi Pera Klein (født 19. april 1929 i Narvik, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var skoleelev i Trondheim da hun ble arrestert fordi hun var jøde, og deportert til dødsleiren Auschwitz. Hennes historie og hennes unge alder har ført til at hun har blitt omtalt som «Norges Anne Frank».

Hun var datter av Wulf Klein (1886–1943) og Milla Klein f. Glück (f. 1886). Faren kom til Norge fra Litauen i 1905, og i 1924 gifta han seg med latviske Milla Glück. De fikk norsk statsborgerskap i 1935. Navnet hennes skrives både Cissi og Cissy i kildene, men det er en overvekt for formen Cissi, og det var det foreldrene skrev på spørreskjema for jøder i Norge i 1942.

Hun ble født i Narvik, men familien flytta til Trondheim kort tid etter dette og etablerte en butikk der.

Den 6. oktober 1942 ble hun, faren og broren Abraham Klein (1926–1943) arrestert under unntakstilstanden i Midt-Norge. På det tidspunktet var hun elev var Kalvskinnet skole, og hun ble henta ut av klasserommet som da var i Trondheim husmorskoles lokaler. Hennes klassevenninne Kitty Bruun Andresen kunne mange år senere fortelle at da Cissi Klein kom på skolen denne dagen var hun oppløst i tårer. Politiet hadde nemlig vært hjemme hos dem kvelden før og konfiskert alle eiendeler – til og med skoleveska og bøkene hennes. Det eneste hun fikk beholde var en liten koffert med noen klesplass. To sivile politimenn kom til skolen i første time og krevde at hun skulle bli med dem. Hennes klasseforstander Randi Skorge Reppe hadde gjort sitt beste for å trøste henne, men kunne ikke gjøre noe da politiet kom.   Les mer …

Johan M. Jacobsen
Foto: Ukjent
Trondenes fylke av Det Norske Totalavholdsselskap (D.N.T.) var en distriktsorganisasjon som da den fungerte, dekket det vi kjenner som Sør-Troms, Senja, Midt-Troms og Troms Innland. I denne regionen vet vi at det var lokale avholdslag med tilknytning til D.N.T. i Harstad kommune, Trondenes kommune, Ibestad kommune, Gratangen kommune, Bjarkøy kommune og Kvæfjord kommune, men altså også kommuner på Senja, samt kommunene Salangen, Bardu og Målselv.   Les mer …

Jakob Jenssen Anderssen

Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost.


Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania.

Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård.   Les mer …

Nils Skandfer.
Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer …

Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928.
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer …

Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk.
Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum)
Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977 i Oslo) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.   Les mer …

Hagen Simonsen ca. 1980.
Foto: Svein B. Simonsen
Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer …
 


 
Kategorier for Ofoten
 
Andre artikler