Forside:Tysfjord

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten KOMMUNE: Narvik • Lødingen • Evenes • Tjeldsund TIDLIGERE KOMMUNE: Ballangen • Skånland • Tysfjord Om Tysfjord Tysfjord kommune (bokmål/nynorsk) eller Divtasvuona suohkan (lulesamisk) er ein tidligare kommune i Nordland fylke. Kommunen vart utskilt frå Lødingens herred i 1869. I 2020 vart kommunen delt mellom Hamarøy kommune og Narvik kommune. Regionsmessig sett låg kommunen i brytningspunktet mellom Salten og Ofoten. Tysfjord grensa til Lødingen i Vesterålen over Vestfjorden i nordvest, til Hamarøy i Salten i sørvest og til Ballangen i Ofoten i nordaust. I aust grensar Tysfjord også til Jokkmokk og Gällivare i Norrbottens län i Sverige. Tysfjord utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg og låg under Forvaltningsområdet for samisk språk. Det lulesamiske språksenteret Árran ligg på Drag i Tysfjord Vest.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler M/F Haalogaland i Lyngenfjorden Foto: Ukjent (1974) Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955. 27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet. Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap. Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører. Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Sáme girjjebussa (lulesam.) eller Lulesamisk bokbuss er ein bokbuss som blir driven av Tysfjord folkebibliotek på Drag. Eigar av bussen og ansvarlig for personalet er Tysfjord kommune. Bøkene inkluderer generelle bøker på samisk, med hovudvekt på lulesamisk, så vel som bøker om samiske emne på både samisk og skandinavisk. Dei har ein del generell fag- og skjønlitteratur på norsk og svensk òg. I tillegg har dei informasjonsmateriell om Sametinget i Norge. Sáme girjjebussa kom i gang hausten 2001. I tillegg til at bussen dekkjer Tysfjord kommune, har han turar til Evenes, Narvik og Ballangen kommunar i Ofoten og til Hamarøy, Sørfold og Fauske kommunar i Salten. I 2004 gikk Gällivare og Jokkmokk kommunar i Norrbottens län inn i samarbeid med Tysfjord, og sidan den tid har bussen gått fire turar i året til Gällivare og Jokkmokk òg.   Les mer … Bårjås er eit lulesamisk populærvitskapleg tidsskrift som blir utgjeve av det lulesamiske muséet og kultursenteret Árran (Tysfjord) på Drag i Hamarøy kommune. Tidsskriftet har komme ut sidan 1999 og kjem ut med eitt nummer i året.   Les mer … Árran i juli 2009. Foto: Olve Utne Árran – julevsáme guovdásj / lulesamisk senter er eit senter for lulesamisk kultur på Drag i Tysfjord kommune i Salten/Ofoten. Senteret inneheld blant anna museum, språksenter og ein lulesamisk-språklig barnehage. (Barnehagen vart utskild som eiga verksamheit i 2018.) I tillegg har både sametingsadministrasjonen, NRK Sápmi, Nord Universitet og Statped kontor der. Árran gjev ut eit populærvitskaplig tidsskrift om lulesamisk språk og kultur, Bårjås, som kjem ut med eit nummer i året. Språksenteret har vore involvert i produksjonen av det lulesamiske språkkurset Sámásta, og i tillegg er dei involvert i den planlagte utgjevinga av ei norsk–lulesamisk ordbok.   Les mer … Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad. Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.   Les mer …		Se også Bibliografi: Tysfjord   Kategorier for Tysfjord Tysfjord Tysfjord Vest ingen underkategorier Tysfjord Øst ingen underkategorier Tysfjords gårds- og slektshistorie ingen underkategorier   Andre artikler Drag/Helland kirke Tysfjord kommune Vestre Vasja (Hamarøy gnr. 254) Langåsen (Hamarøy gnr. 265) Slektshistorie for Kalvik, Tjeldhavn og Seljenes (Hamarøy gnr. 266 og 267) Bergsli (Hamarøy gnr. 279) Nordre Storjord (Hamarøy gnr. 273) Stenstad (Hamarøy gnr. 278) Store Botn (Hamarøy gnr. 268/7) Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1) Slektshistorie for Skogvoll (Hamarøy gnr. 270) Stenstad (Hamarøy gnr. 278/1) Rørvik (Hamarøy gnr. 263/1) Rørvik (Hamarøy gnr. 263/2) Slektshistorie for Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253) Forså (Hamarøy gnr. 264/1) Tykkskogen (Hamarøy gnr. 264/2) Vindsnes (Hamarøy gnr. 250/3) Klubbvik (Hamarøy gnr. 237/1) Krokselvsletten (Hamarøy gnr. 261/2) Vestre Kjær (Hamarøy gnr. 261/5) Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256/2) Nordre Leirelv (Hamarøy gnr. 256/8) Elvenesset (Hamarøy gnr. 235/6) Slektshistorie for Nordre og Søndre Tørnes, Sommerset, Mannfjordmusken (Hamarøy gnr. 235 og 236) Kjøpsvik (Narvik gnr. 219) Sommerset (Hamarøy gnr. 271/2) Losvik (Hamarøy gnr. 241) Grunnfjord (Hamarøy gnr. 243) Gressvik (Hamarøy gnr. 245)