Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hellmofjord
Sted: Tysfjord
Fylke: Nordland
Kommune: Hamarøy
Gnr.: 256

Hellmofjord (gnr. 256) er en gård som, slik vi kjenner den i dag, strekker seg fra gnr. 58 Helland østre i nord til gnr. 54 Vasja vestre i sørøst i Hamarøy kommune. I løpet av 1900-tallet utviklet gårdparten Musken seg til å bli ei fjordbygd, med viktige administrative oppgaver som skole. I tillegg til Musken finner vi under gnr. 56 plassen Leirelv.

Gårdsnavnet, som uttales ”hællmófjóren”, kommer av at gården ble skilt ut av den gamle statsallmenningen i Hellmofjorden. Navnet brukes hovedsakelig til å beskrive gården som helhet, mens tettstedet utelukkende blir omtalt som Musken.

Jordsmonnet i Hellmofjord består av mineraljord fra is- og elvemorener, fra skred og annen forvitringsjord, og med delvise innslag av organisk jord. Jorda blir derfor regnet for å ha fra meget lav bonitet til middels høy bonitet.

Tennes. Foto: Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø

Hellmofjord i de eldste tider

Ved inngangen til 1600-tallet var Helland den eneste bosatte gården i Hellemofjorden. Områdene lenger inn i fjorden lå ikke øde, men ble benyttet til sæterdrift i sommerhalvåret. Kombi-nasjonen av tøft vinterklima, moderat fiske og en utfordrende geografi medførte at bosettinga i Hellemofjord lot vente på seg. Fra midten av 1700-tallet begynte det likevel å etablere seg ei større permanent bosetning her. Ved skyldsettinga av gården, den 7. juni 1776, finner vi fire oppsittere i Hellemofjord; Christen Nilsen som skattet for 1 pund, Ole Olsen med 1 pund, ”lille” Nils Olsen som skattet for 6 mark, og ”store” Nils Olsen med 1 pund og 6 mark. Gården hadde dermed ei totalt landskyld på 1 våg og 12 mark. Ved skyldsettinga ble gårdens grenser ble regnet for å strekke seg mot Helland i nordvest, hvor grenseskillet gikk over fjellet kalt Valryggen, mens grensa i sørøst gikk mot allmenningen ved elva kaldt Storelva.

Befolkningen og gårdsdrifta i Hellemofjord fortsatte å ekspandere mot starten av 1800-tallet. I 1802 hadde gården fem oppsittere, mens den i 1818 hadde seks oppsittere, som drev både krongods og proprietærgods. Amund Christensen, Jens Christensen, Johannes Johanesen, Mathias Andersen, Thomas Poulsen og Poul Jacobsen holdt til sammen 2 hester, 13 kyr, 6 kalver og 82 småfe. Forhandlingsprotokollen dette året beskriver at utsæden var på 4 tønner bygg, noe som ga 3 ½ fold. Jordarten var ellers bekvem til korndyrking, gressgangen var god, og skogen sørget for både brensel og materialer til husreparasjoner. Da fisket også var alminnelig godt fikk Hellemofjord proporsjonstallet 22, et av de høyeste i hele Tysfjord. Til tross for den positive beskrivelsen noterte matrikkelkommisjon-en at plassen var utsatt for fallvinder, som ofte utrettet skade på gårdens hus.

Delinger

Andre bruksdelinger

  • Bnr. 10 Kilvatsskogen ble skilt ut fra bnr. 6,7 og 8, med 0,26 mark i skyld, 13. oktober 1893. Skjøtet fra de tre grunneierne ble gitt til Johan Mathisen Korsvik den 12. oktober samme år for 600,- kr. Johan Mathisen var eier av bruket fram til 15. mai 1927, da sønnene Sigurd og Vilhelm Korsvik overtok. Siden 1965 har Anna Halsebø, Bjarne M. Hansen og Bergithe Hansen vært eiere, mens Helga L. Hanssen og Johan Hanssen har vært eiere av bnr. 10 Kilvatsskogen siden 1991.
  • Bnr. 11 Hustoft ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,32 mark i skyld, 31 oktober 1893. De første eierne av bruket ble Peder og Anders Andersen, som overtok skjøtet fra John Paulsen for 650,- kr. De to brødrene sto som eiere til 1980-tallet. Siden 1988 har Summa Anna Andersen vært eier av gnr. 56, bnr. 11 Hustoft i Hellemofjord.
  • Bnr. 12 Musken nordre ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,73 mark i skyld, 8. november 1897. Eiendommen ble delt 9. mai 1923, hvor Anders og Peder Mikkelsen ble eierne av det 0,37 mark store bnr. 16 Solheim, mens Peder Andersen og Knut Pedersen ble sittende igjen med det 0,36 mark store hovedbruket. 26. mai 1934 ble eiendommen på ny delt, hvor bnr. 17 Mikkeljord ble skilt ut med 0,12 mark i skyld. Matrikkelutkastet for 1950 beretter at Ole Finnesen nå var eier av både bnr. 12 og det utskilte bnr. 17. Sigrid J. Nergård har vært eier av bnr. 12 Musken nordre siden 1979.
  • Bnr. 13 Tørmo ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,06 mark i skyld, 19. juli 1921. Eier ved skylddelinga var Anders Pedersen, mens Paul Peder Johnsen i Tømmervik overtok skjøtet på eiendommen i løpet av 1920-tallet. Etter hans bortgang i 1944, ble eiendommen overført til John Paulsen og Johanna Knutsen for 1700,- kr i 1945. Samme år ble eiendommen skylddelt, slik at bnr. 20 Bakken ble skilt ut med 0,03 mark i skyld. Eier av bnr. 13 i 1950 var fremdeles John Paulsen og Johanna Knutsen. Matrikkelen for 2009 opplyste at eierne av gnr. 56, bnr. 13 var Susanne Knutsen, Inga Knutsen, Sandra Pedersen, Kaia Pedersen, Elise Knutsen, Marie Knutsen, Petra Knutsen og Sigrid Nergård.
  • Bnr. 14 Fredvang ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,15 mark i skyld, 19. juli 1921. Eiere ved utskiftinga var Erik og John Andersen. Siden 1990 har Ragnhild Verdier og Sigrid Knutsen vært eiere av gnr. 56, bnr. 14 i Hellemofjord.
  • Bnr. 15 Bakkejord ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,08 mark i skyld, 21. juli 1924. Eiere ved utskiftinga var Anders og Peder Mikkelsen. Siden 1966 har Nils Mikkelsen og Bjarne Mikkelsen arvinger vært eiere av bruket.
  • Bnr. 16 Solheim ble skilt ut fra bnr. 12, med 0,37 mark i skyld, 9. mai 1923. Eiere ved skylddelinga var Anders og Peder Mikkelsen, men Hans Mathisen overtok skjøtet i løpet av mellomkrigstida. I 1950 var Anders og Peder Mikkelsen igjen brukere av gården. Siden 1965 har Kaja Andersen, Mikal Urheim, Ivar Urheim, Marta Nystø og Inga Karlsen vært eiere av gnr. 56, bnr. 16 Solheim.
  • Bnr. 17 Mikkeljord ble skilt ut fra bnr. 12, med 0,12 mark i skyld, 26. mai 1934. Oppgitt eier ved skylddelinga var Haldor Jensen. I senere periode, og fram til 1943 skal Mikkel Knutsen ha vært bosatt på bruket, mens Ole Finnesen ble oppført som bruker i Mikkeljord i 1950. Siden 1983 har Paul E. Knutsen vært eier av det 0,12 mark store bruket i Hellemofjord.
  • Bnr. 18 Brattmo ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,05 mark i skyld, i 1939. Bruker i 1950 var Erik Amundsen. Siden 1984 har Peder Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsen vært eiere av eiendommen.
  • Bnr. 19 Flaten ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,31 mark i skyld, i 1944. Bruker i 1950 var Anders Nilsen. Siden 1985 har Anna Thomassen vært eier av eiendommen.
  • Bnr. 20 Bakken ble skilt ut fra bnr. 13, med 0,03 mark i skyld, tinglyst i 1950. Bruker ved skylddelinga var Mikkel Knutsen. Siden 1976 har Mikal Knutsen vært eier av eiendommen.
  • Bnr. 21 Lilleslett ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,03 mark i skyld, tinglyst i 1950. Eier ved skylddelinga var Anders Andersen. I 2009 var hans arvinger oppført som eiere av eiendommen.
  • Bnr. 22 Jolkasj ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,02 mark i skyld, tinglyst i 1950. Peder Nilsen var eier ved skylddelinga. I 2009 sto skjøtet på eiendommen oppført på ”Lutherske Lestadianere”.
  • Bnr. 23 Jolkasj 2 ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, tinglyst i 1952. Andreas Andersen, Einar og Almar Knutsen var eiere ved skylddelinga. I 2009 sto skjøtet på eiendommen oppført på ”Lutherske Lestadianere”.
  • Bnr. 24 Elvemo ble skilt ut fra bnr. 18, med 0,05 mark i skyld, tinglyst i 1952. Eier ved skylddelinga var Paul Amundsen. Siden 1995 har Inge P. Amundsen, Karen Nilsen og Harald Nilsen vært eiere av eiendommen.
  • Bnr. 25 Lillebakk ble skilt ut fra bnr. 19, med 0,01 mark i skyld i 1958. Eiere har siden den gang vært Knut og Anna Thomassen.
  • Bnr. 26 Sandslett ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,25 mark i skyld, i 1961. Siden 1974 har Peder Pedersen i Musken vært eier av eiendommen.
  • Bnr. 27 Elveslett ble skilt ut fra bnr. 9, med 0,08 mark i skyld, i 1964. Siden 1999 har Werner Johnsen i Musken vært eier av eiendommen.

Delinger i nyere tid

Mellom 1965 og og 1999 ble det skilt ut ytterligere 35 bruk i Hellemofjord. Av de 35 var 34 av dem tomter på 0,01 mark eller mindre.

Fotnoter

1 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v. 2 Ibid. 3 Ibid. 4 Ibid. 5 Ibid.


1850 Tysfjord komm.png Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellmofjord_(Hamarøy_gnr._256)&oldid=2410689»