Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hellmofjord (gnr. 256/1) er et bruk under Hellmofjord (gnr. 256) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

  • Gnr. 56 Bnr. 1 med 0,75 mark i skyld
  • Matr.nr. 137 L.nr. 218 med 2 ort og 17 skilling i skyld
  • Gl. 15 mark

Gårdshistorie for Hellmofjord (bnr. 1)

Den omtalte ”lille” Nils Olsen drev lnr. 218 i Musken fram til 1802, da han sa fra seg bygselen for eiendommen. Dette førte til at denne ble solgt på auksjon. Kjøper var Ole Nilsen, sønn av ”store” Nils Olsen, som måtte ut med 30 riksdaler. Kongeskjøtet på lnr. 218 Hellemofjord mottok han den 20. mars 1805. Fra folketellinga i 1801 vet vi at Ole var ”find og gaardbeboer” i Musken. Sammen med kona Inger Andersdatter hadde han nå fire barn, Berit f. 1787, Elen f. 1788 og Niels f. 1793. Etter å ha blitt eier samme år, valgte Ole og familien å bygsle bort rettighetene til jorda til Asmund Christensen.

I oktober i 1822, etter Ingers bortgang, ble eiendommen overdratt til Ole Olsen for 40 spesidaler. 27. november 1837 ble Peder Andreas Nilsen eier av 2/3 av eiendommen for til sammen 10 spesidaler. Av matrikkelen for 1838 ser vi at verken Ole Olsen eller Peder Nilsen drev gården selv. Den 2 ort og 17 skilling store gården ble nå drevet av John Johnsen. I 1849 solgte Peder Andreas og kona Bereth Andersdatter sine 2/3 i lnr. 218 Hellemofjord til Erik Hansen for 13 spesidaler.

1860-tallet

Fra slutten av 1850-tallet overtok Nils Bannetsen gårdsdrifta på lnr. 218. Fra herredsbeskrivelsen i 1863 får vi vite at gården nå besto av 6 mål åker og dyrket eng, og 3 mål naturlig england. Fra slåttinga i utmarka kunne det hentes 8 lass, eller om lag 800 kilo høy. Det ble i tillegg dyrket litt korn og poteter, men her kunne en bare vente ett til to fold i avkastning. Nils Bannetsens husdyrhold var på 2 kyr og 6 småfe. Til å spe på inntektene var nok salg av tømmer en kjærkommen biinntekt, og lnr. 218 hadde skog til en verdi av 20 spesidaler. Ettersom fjorden hadde en tendens til å fryse til om vinteren, ble landskylda foreslått redusert med 20 %.

To år senere finner vi enkemann Nils Bannetsen og familien hans i folketellinga. Nils ble nå oppført som selveier i Musken, selv om vi ikke finner noe skjøte som kan bekrefte dette. Husstanden holdt 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 21 reinsdyr, samt at Nils dyrket korn og poteter. I tillegg til Nils bodde døtrene Ane f. 1851, Kjersten f. 1854 og Inger f. 1856 i hjemmet. Til å hjelpe seg med gårdsdrifta hadde familien en tjenestedreng og ei tjenestejente; Per A. Johnsen f. 1846, og Ane B. Finnesdatter f. 1825.

1870-tallet

I overgangen fra 1860- til 1870-tallet finner vi flere viktige utviklingstrekk for Nils Bannetsen og familien hans. I 1866 giftet Nils seg med Britta Nilsdatter f. 1844, som kom fra Jokkmokk i Sverige. Sammen fikk paret barna; Siri f. 1868, Sigri f. 1869, Inger f. 1870, Paul Anders f. 1873, Anne Bergithe f. 1876, Nils f. 1877, Maria f. 1881, Anders f. 1883, Per f. 1885, og Niels f. 1886. Det andre viktige utviklingstrekket var at Nils var i ferd med å gå over fra å være reindriver og gårdbruker til å bli gårdbruker og fisker. Om vi ser Hellemofjorden under ett, var dette i tråd med samtidas generelle utvikling. Mellom 1865 og 1875 holdt antallet storfe og småfe seg stabilt, mens reinsdyrflokket ble sterkt krympet. Med en redusert reinsdyrflokk kunne den overskytende tida brukes til fiske på fjorden og til sesongfiskeriet i Lofoten.

I 1875 finner vi også en husmannsfamilie under lnr. 218 og Nils Bannetsen. Dette var Anders Pedersen Parak, hans kone Siri Paulsdatter, og sønnene Per og Anders. Denne familien hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige, og livnærte seg av Anders’ virke som fisker og skogsarbeider hos Nils Bannetsen.

Nye eier i indre Musken

19. november 1877 solgte Erik Hansen lnr. 218 til Nils Bannetsens sønn, Pauø Anders Nilsen for 400,- kr. Ettersom bare var fire år gammel er det en naturlig antakelse at det var faren som sto bak kjøpet. Dette bekreftes blant annet i et skadesløsbrev til handelsmann Nordmann på Korsnes i 1884, som var signert Nils Bannetsen.

Siste del av århundret brakte med seg en ny vind til Musken. Som i store deler av Tysfjord, banket det voksende industrisamfunnet på døra også på bnr. 1. I 1895 ble Hellemofjord undersøkt av geologer fra A. Grønbeck, som kom fram til at det fra bnr. 1 årlig kunne utvinnes 30 kubikkmeter med stein. 29. juli dette året ble det derfor inngått en avtale mellom A. Grønbeck og Paul Nilsen, hvor førstnevnte ble gitt rettighet til å utvinde kalkstein og andre steinarter fra eiendommen mot 0,50 kr/m3.

1900-tallet

Etter Nils Bannetsens bortgang i 1900, satt enka Britta Nilsdatter og sønnene Paul og Anders Nilsen igjen med gårdbruket. Paul, som nå både var eier og bruker, hadde hovedvirket sitt med husdyrene og åkeren, og det vites ikke om han hadde tilleggsinntekter fra fiske.

Folketellinga for 1900 viser at den lille familien i sesongene hadde forskjellig folk boende hos seg. Ved registreinga i 1900 oppholdt det seg eksempelvis en reindriftsfamilie her. Mikkel Pedersen og kona Berit Ivarsdatter var utvandrede reindriftssamer fra Sverige som hadde bosatt seg i Hamarøy. I 1900 var deres to døtre; Inga f. 1875, og Kristine f. 1880, med på turen til Hellemofjorden. Ti år senere var tilstanden nærmest uforandret i indre Musken. De to brødrene drev gården sammen, og mora Britta bodde sammen med dem. Den viktigste forrandringa var nok at fiske hadde begynt å spille en langt viktigere rolle i brødrenes økonomi. Ettersom mye av dagen ble tilbrakt på havet, ble behovet for hjelp i huset større. I 1910 arbeidet derfor Susanna Pedersen f. 1890, som tjenestejente på bnr. 1.

Salg av gårdpartene

2. april 1914 solgte Paul Anders Nilsen halvparten av gården til sin bror Anders Nilsen for 500,- kr. Ikke mange årene etter ble Amund Pedersen eier av den andre parten. I 1976 forklarte sønnen Peder Martin Amundsen seg om bruken av gården i denne perioden. Indre Musken holdt 2 kyr, 1 okse, 4 geiter og 20 sauer. Storfeet beitet i liene rundt gården og på nabogården Hedningejord, mens geitene ofte beitet lenger til fjells og innover i Goigidalen. Som for de fleste andre gårdsbrukene utgjorde fjellet en viktig del av drifta i Musken, hvor det blant annet ble hentet syregress og sennegress i Goigi og Gussagoppe.

Gården deles

I 1938 ble bnr. 1 Hellemofjord delt for første gang. Den 19. mai dette året ble bnr. 18 Brattmo skilt ut med 0,10 mark i skyld. Eier av denne eiendommen ble Erik Amundsen. Fem år senere, 13. november 1943, ble bnr. 19 Flaten skilt ut fra bnr. 1 med 0,32 mark i skyld. Med denne skylddelinga opphørte sameiet av bnr. 1 mellom Amund Pedersen og Anders Nilsen. Anders ble den nye eieren av det utskilte bruket. Etter Amund Pedersens bortgang i 1969 overtok sønnen Peder Martin f. 1926, gården. Gårdrifta hadde blitt gradvis trappet ned i farens siste år, så husdyrholdet i 1976 begrenset seg til 10 sauer.

Siden 1999 har Karl G. Mikkelsen, bosatt i Musken, vært eier av gnr. 56, bnr. 1 Hellemofjord i Musken.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellmofjord_(Hamarøy_gnr._256/1)&oldid=2410679»