Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266/1)

Nedre Kalvik
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	266
Bnr:	1

Nedre Kalvik (gnr. 266/1) er et bruk under matrikkelgården Nedre Kalvik (gnr. 266) i Hamarøy kommune.

Skatt og skyld

• Gnr. 266 br. nr. 1 med 1,60 mark i skyld
• Matr.nr. 147, l.nr. 245
• Gammel skyld 1 pund

Gårdshistorie for Kalvik Nedre

Enkemann Peder Jacobsen satt med skjøtet på lnr. 245 Kalvik Nedre fram til 4. mai 1839, da gården ble solgt på auksjon. Kjøper var Jacob Lind i Kjøpsvik, som måtte ut med 40 spesidaler for skjøtet. Som de fleste av gårdens tidligere eiere drev ikke handelsmann Lind selv bruket i Kalvik. 31. august 1842 mottok Ingebrigt Nilsen sin bygsel på 1 pund i det som da het ”Nedre Kalvig”. Etter Jacob Linds bortgang i 1851, ble store deler av hans tidligere eiendommer på den sørvestlige siden av Tysfjorden solgt til handelsmann Bendict Normann på Korsnes. 6. mars 1851 tilfalt auksjonsskjøtet på lnr. 245 med underliggende husmannsplass Seljenes. For eiendommen måtte Normann betale 109 spesidaler og 60 skilling. Hvorfor handelsmannen på Korsnes skulle fatte interesse for et gårdsbruk uten de store herlighetene kan i utgangspunktet virke uforståelig. Et skjøte fra 1874 gir oss imidlertid bredere innsikt. Her kan man lese at Normann så bergene, som kunne brukes til klippfiskproduksjon, som gårdens viktigste ressurs.

Med eierskiftet i 1851 fulgte et skifte også på brukersiden. 27. september 1852 utstedte handelsmann Normann et bygselbrev over lnr. 245 Kalvik Nedre til Ole Jacobsen hans kone.

1860-tallet

Etter utskiftinga av eiendommene i Kalvik mellom 1858 og 1859, tok Mathias Johan Hansen f. 1836, og kona Maren Kristensdatter, over som leilendinger på gården. Herredsbeskrivelsen over Lødigen fra 1863 forteller at Mathias’ bruk hadde 22 mål dyrket åker og eng. Her fikk han sådd ½ tønne korn og 6 tønner poteter, som gav henholdsvis 4 og 3 fold. Husdyrholdet blir videre anslått til 5 kyr og 15 småfe. Selv om skogen ble taksert til en verdi av 20 spesidaler, var folket i Kalvik plaget av at fjorden frøs vinterstid. I 1863 ble det derfor foreslått å redusere landskylda med 5 prosent.

I 1862 fikk Mathias og Maren sønnen Kristen Olai. Ved folketellinga tre år senere hadde Maren gått bort, og Mathias og Kristen bodde i husstanden sammen med mor og bestemor Sesild Mathisdatter f. ca 1813. Mens Mathias kombinerte tilværelsen som leilending og fisker, forteller folketellinga fra 1865 at Sesild ”styrer sin søns hus”. Under hovedbruket finner vi to losjerende familier i 1865. Dette var fiskerne Ole Hansen og Petter Mortensen, som begge var midlertidig bosatt her med sine koner og barn. Totalt var det dermed bosatt tretten personer hos Mathias Hansen. Til å livnære seg og de losjerende fiskerne besto husdyrbesetningen av 4 kyr og 12 sauer, og det ble sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. I 1865 lå fremdeles husmannsplassene Kjeld-havn og Seljenes under hovedbruket. Kjeldhavn var bosatt og drevet av fiskerbøndene Peder Karlsen f. 1829, kona Mette Benjamensdatter f. 1835, og deres to barn, Kristian f. 1860 og Bendikta f. 1864. I tillegg til fiske livnærte familien seg av å ha 2 kyr, 1 sau og 1 gris på båsen, og å dyrke 1 tønne med poteter. På Seljenes finner vi fiskerbøndene Benjamin Johannesen f. 1833, kona Tobine Nilsdatter f. 1832, og deres datter Jensine f. 1863, som hadde 1 ku, 8 sauer, en liten kornåker og potetland nok til å sette 4 tønner.

1870-tallet

1. september 1874 ble det gjennomført ei skylddelingsforretning i Kalvik, hvor lnr. 245 b, Seljenes, ble skilt ut som eget bruk med 16 skilling i skyld. Eier av det nye bruket ble tidligere husmann Benjamin Johannesen. På samme tid ble trolig Mathias Hansen eier av det nå 1 ort 9 skilling store lnr. 245 a, men vi har ingen tinglyste skjøter som kan bekrefte at så var tilfelle. I folketellinga for 1875 blir Mathias Hansen oppført som fisker, gårdbruker og selveier, og vi må dermed anta at salget av eiendommen var gjennomført. I 1875 besto besetningen på lnr. 245 b av 3 kyr og 10 sauer. Utsæden av settepotet strakk seg til 3 tønner. Mathias drev fremdeles Kalvik Nedre sammen med sin nå 13 år gamle sønn, Kristen, og sin mor Sesild. Mens han i 1865 hadde losjert to familier, var fisker Ole Hansen, kona Oline Olsdatter og deres fire barn de eneste innerstene på gården i 1875. Lnr. 245 b [bnr. 1] hadde ellers ingen husmannsplasser da Kjeldhavn ble liggende under det utskilte bnr. 2 Seljenes fra 1874.

Etter å ha levd som enkemann i neste 20 år, giftet Mathias Hansen seg på nytt, 19. juli 1880, med Bergithe Elisabeth Johansdatter f. 1858, som hadde vokst opp på Storjord i Tysfjord. I de påfølgende årene ble paret foreldre til barna; Hermann Angell Marselius f. 1880, Marie Magdalena f. 1884, Severine Sofie f. 1884, Anton Marselius Karolius f. 1887, Harda Amilie f. 1889, Hermann Angell f. 1890, Johan Peder f. 1892, Barbara Elida f. 1894, Johan Peder f. 1899, og Klara Magnhild f. 1901.

1900-tallet

Ved folketellinga i 1900 kommer det frem at Mathias Hansen, som nå var midt i 60-årene, hadde sluttet å arbeide på havet som fisker. I stedet utgjorde gårdsdrifta hans primæroppgaver.

I 1898 giftet Mathias’ eldste sønn, Kristen Olai, seg med Agnes Julie Nilsdatter f. 1874, fra Botn. Etter ekteskapsinngåelsen fikk paret barna; Olaf Joakim f. 1898, Margit Magdalena f. 1900, Johanna Nilsine f. 1903, Sigrid Henriette f. 1905, Nora Leonharda f. 1907, Nanna f. 1908, Kristine Alvilde f. 1910, Astrid Margareth f. 1913, Kristian Asbjørn f. 1915, og Gunvor f. 1917. Etter ekteskapsinngåelsen etablerte familien seg med egen bolig i Kalvik. Både ved folketellinga i 1900 og folketellinga i 1910 finner vi dem her. I 1910 besto de to husstandene av til sammen 17 personer. Mens Mathias Hansen hadde kombinert livet som gårdbruker og fisker, gjorde fødselsoverskuddet sitt til at den oppvoksende generasjonen måtte finne et alternativ. For de aller fleste var fiskeriene det mest forlokkende valget.

En ny generasjon

En drøy måned før sin bortgang, i juli 1914, overførte Mathias Hansen skjøtet på bnr. 1 Kalvik Nedre til sønnene Kristen, Anton og Herman Hansen. 14. september 1915 ble det foretatt ei skylddelingsforretning, hvor bnr. 3 Solvold ble skilt ut med 0,31 mark i skyld, og Kristen Olai Hansen som eier. Anton og Herman ble da sittende igjen med sin 0,74 mark store part under felles eie. For skjøtet måtte brødrene betale 1000,- kr til sine søsken. Tida som selveiere ble ikke lang, for allerede i 1921 gikk yngste bror, Herman, bort i en alder av bare 30 år. Ansvaret for gårdsdrifta ble heretter overlatt til Herman og Antons søster, Barbara Elida og hennes ektemann Jacob Dissington Pettersen, som hadde vært gift og bosatt i Kalvik siden 1915. Gjennom å bringe barna Thorleif Ursin f. 1916, Mathias f. 1917, Judith Levie f. 1918, Jarl f. 1920, Dagny f. 1921, Herman f. 1922, Klara f. 1927, Joakim Leander f. 1929, og Severine Barbara Jacobine f. 1934 til verden var de to med på å opprettholde folketallet på gården.

Over de neste årene ble det skilt ut ytterligere to bruk fra bnr. 1. 27. juni 1938 ble bnr. 5 Ryan skilt ut med 0,03 mark i skyld og Levion Kalvik som eier. 17. oktober 1951 ble så bnr. 8 Myre skilt ut med 0,04 mark i skyld og Amund Amundsen som eier. Skjøtet for bnr. 8 ble utstedt 31. august 1951, og sikret Amund rett til vei over eiendommen til sjøtomta, beiterett og tilgang til brenntorv.

Etter Barbara Elidas bortgang i 1978 ble skjøtet på bnr. 1 Kalvik Nedre overført til barna. Siden 1992 har Klara de Wahl, Dagny Amundsens arvinger og Bjørghild Amundsen vært eiere av den nå 0,66 mark store eiendommen.

Se også

• Slektshistorie for Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266)
• Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266)
• Seljenes (Hamarøy gnr. 266/2)

Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen