Vinterfestuka i Narvik
Vinterfestuka i Narvik er en årlig feiring av Narvik, og områdene rundt Ofotbanen sin historie og kultur [1]. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt [2].
Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kulturfeiring [1]. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen [2]. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert, i 1958, fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navnet som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene. Festivlalen ble et symbol for malmbyen Narvik.
Bakgrunn
Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og stiftelsen har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er en sentral festiaval [3]. Vinterfestuka i Narvik har blitt en populær festival i Nord-Norge, og det regnes med at det kommer 25-30 000 besøkende til de forskjellige arrangementene. Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie, og har vært med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Bakgrunnen for Vinterfestuka er for å hedre rallarene som bygget jernbanen som går fra gruvene i Sverige til Narvik havn [1]. Anleggslivet ved Ofotbanen har gitt opphav til mange fortellinger, som blir fortalt og gjerne dramatisert under Vinterfestuka [2]. Narvik er en av få byer i Norge som har blitt kjent for sin stolthet over rallarkulturen, og der rallarlivet senere har blitt et sentralt trekk ved bykulturen og identiteten til området.
Vinterfestuka 2026
I 2026 feiret Vinterfestuka 70 år, under temaet «I lys av historien». Hensikten med temaet var for å koble sammen fortid og nåtid. Det viser til at gamle historier og symboler, som kaster lys over ny kunst og fremtidens generasjoner [1]. Feiringen i 2026 varte fra 13. til 22. mars og inneholdt en rekke arrangementer og konserter, for både voksne og barn. Bland annet hadde TIX, Tobias Sten og Stavangerkameratene konsert i Lokstall 1, som er hovedscenen under Vinterfestuka i Narvik.
Historie
Sentralt for Vinterfestuka i Narvik er historiene om rallarene som arbeidet på Ofotbanen, og Narvik som en malmby. Fortellinger rundt personer, slik som Svarta Bjørn, feires under Vinterfestuka. Det blir årlig utnevnt en Svarta Bjørn under Vinterfestukas feiring, under en kåring i slutten av uken. rallarklubben og rombaksmusikken er også store aktører under Vinterfestuka, som er med på å fortelle og feire historien om rallarene, Rombaksbotn og Narvik by. Rallarmarsjen i Narvik og Svarta Bjørn marsjen langs rallarstien til Rombaksbotn, er også viktige for å feire historien til banen og byen [3].
Rallaren
Rallaren var anleggsarbeideren som jobbet på Ofotbanen, mange av dem var tilflyttet kun for å arbeide. De deltok i arbeid som jernbane, gruver og annen anleggsdrift, og de hadde en stor kjærlighet for sitt yrke og var ofte svært stolt [4]. Rallarene var en del av en vandrekultur, med stadig flytting til nye arbeidsplasser [5]. Brakkelivet skapte et helt spesielt sosialt samfunn, der felleskapet dannet sine egne normer. Som regel var det unge menn som var den del av denne vandrekulturen, før de skulle gifte seg og stifte en familie. Historien om rallarene er en viktig del av Vinterfestuka, og under den årlige feiringen kler de fleste menn i Narvik seg ut som rallare. Rallarklubben ble dannet for å fortelle denne historien videre, og for å representere rallarkulturen i arrangement, slik som Vinterfestuka [4]. Rallarklubben ble stiftet i 1981, og har blant annet vært med på å samle inn penger til statuen av Svarta Bjørn [2].
Rallaren ble tidlig et viktig symbol for Vinterfestuka, og er et sentralt symbol for feiringen. I 1960 ble den første æresrallar-prisen utdelt til Olav Larsen fra Lødingen, og året etter ble den klassiske rallarhatten tatt i bruk som VU-embleme (Vinterfestuka-embleme) [2].
Svarta Bjørn
Svarta Bjørn er en sentral figur for Narviks historie og Vinterfestuka. Svarta Bjørn var en kokke under anleggsarbeidet på Ofotbanen, og har fått mange historier fortalt om henne i ettertid [2]. Det er ikke bekreftet hvem denne kvinnen var, men trolig var det nordlandsjenta Margot, som valgte navnet Anna da hun startet å arbeide på anlegget på Ofotbanen. Svarta Bjørn har blitt ett av de fremste symbolene for Vinterfestuka i Narvik, og hun har blitt et symbol for alle kvinner som arbeidet langs Ofotbanen.
Det har vært en årlig Svart Bjørn-kåring siden 1959. Der det kåres en Svarta Bjørn blant fem kvinner. Kåringen har vært under hardt vær, nesten helt siden den startet [2]. Under kvinnebevegelsen sin framvekst på 1970-tallet ble denne kåringen sterkt kritisert, og førte til at årets Svarta Bjørn i 1980 ble valgt med loddtrekning.
Kultur og musikk
Vinterfestuka er et tilbud for folk i alle aldre, både med fokus på historie og kultur. Under Vinterfestuka arrangeres det alltid et barnetog, der alle er velkommen til å gå i tog for å feire byen og historien [2]. Det er musikk og sang, og de fleste kler seg ut i alle slags kostymer.
Musikkgrupper
Rallarmusikken er viktig for Vinterfestukas folkeliv, og har vært med som en del av Vinterfestuka helt siden 1959 [2]. I senere år er dette musikkorpset under Vinterfestuka blitt kjent som Rombaksmusikken.
LKAB Musikkorps, også kalt Bolagsmusikken, er i likhet med Jernbanens Musikkorps en sentral aktør under Vinterfestuka. Musikkorpsene bruker å delta i barnetoget og andre arrangementer. Det bruker å være treff for musikkorps under Vinterfestuka, arrangert av Jernbanens Musikkorps [3].
Arrangementer
Under Vinterfestuka er det mange arrangementer i tillegg til musikkinnslagene. Det er barnetog der man stiller opp med alle slags kostymer, gateløp og flere utstillinger rundt omkring i byen [2]. Barnetoget, eller kostymetoget, arrangeres hvert år under barnas dag [3]. Toget etterfølges ofte med et kulturinnslag med teater og musikk.
Rallarantrekk og Svarta Bjørn bekledning er også sentralt under Vinterfestuka, der store deler av Narviks befolkning kler seg ut under hele feiringen [2]. Det er for å minnes rallarene og kokkene som arbeidet på banen, og er et sentralt kulturelt trekk ved Vinterfestuka i Narvik.
Lokstall 1
Lokstall 1 er et sentralt et samlingspunkt for Vinterfestuka [3]. Det er arenaen som blir brukt til diverse arrangement. Opprinnelig var det en gammel lokstall, som har blitt oppgradert med scene, lys- og musikkanlegg. Lokstall 1 blir omtalt som et symbol på Narviks opprinnelse og rallartiden, som speiler den rike historien til Narvik og Ofotbanen.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no
- ↑ 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no
- ↑ 4,0 4,1 Rallaren - Rallarklubben.no
- ↑ Andreassen, B. E. (1988). "För malm skall börja köras nittenhundratvå": en studie av rekruttering, levekår og fritidsutnyttelse blant anleggsarbeiderne ved Ofotbanen. [Hovedoppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Institutt for samfunnsvitenskap.