Vinterfestuka i Narvik
Vinterfestuka i Narvik er en årlig feiring av Narvik og områdene rundt sin historie og kultur [1]. Festivalen blir arrangert i mars og har blitt en viktig tradisjon for byen, et kulturelt høydepunkt [2]. Vinterfestuka startet først i 1956 under navnet «Franske festival», som en liten kultur feiring [1]. Navnet på festivalen kom fra den 23-årige kvinnen, Claude Devid, som lanserte festivalen [2]. Det første året festivalen ble arrangert varte den kun i tre dager, med fokus på fransk kunst, mat og mye mer. Året etter ble festivalen arrangert på nytt, men da under navnet «Festival Narvik» og varte over ni dager. Det tredje året festivalen ble arrangert i 1958 fikk festivalen navnet «Vinterfestuka», som er navne som fortsatt brukes den dag i dag. Det var også første året at festivalen ble en feiring av Narviks opprinnelse og byggingen av Ofotbanen. Vinterfestuka ble raskt en ny felles identitetsfaktor og et kjennetegn for narvikværingene, det ble et symbol for malmbyen Narvik.
Bakgrunn
Vinterfestuka ble organisert som en stiftelse i 1997 og har i dag ansvar for en rekke arrangementer, der Vinterfestuka i Narvik er sentral [3]. Vinterfestuka i Narvik er en populær festival og feiring i Nord-Norge, og det regnes med at det kommer 25-30 000 publikummere som besøker de forskjellige arrangementene.
I 2026 feires Vinterfestuka 70 år, under temaet «I lys av historien». Det er for å koble sammen fortid og nåtid, og viser til at gamle historier og symboler lys over ny kunst og fremtidens generasjoner [1]. Feiringen i år er fra 13. til 22. mars og inneholder en rekke arrangementer og konserter, for både voksene og barn.
Den årlige festivalen utvikler seg i takt med Narvik sin historie og vert med på å spre rallarkulturen videre til nye generasjoner. Vinterfestuka er for å hedre anleggsarbeidere som bygget jernbanen som går til Narvik havn [1].
Historie
Sentralt for Vinterfestuka i Narvik er historiene om rallarene som arbeidet på Ofotbanen, og Narvik som en malmby. Fortellinger rundt personer slik som Svarta Bjørn feires under vinterfestuka, og det blir årlig utnevnt en Svarta Bjørn under vinterfestukasg feiring. Grupper som rallarklubben og rombaksmusikken er også store aktører under vinterfestuka.
Rallaren
Rallaren var anleggsarbeideren som jobbet på Ofotbanen, mange av dem var tilflyttet arbeidere kun for arbeidet. De deltok i arbeid som jernbane, gruver og annen anleggsdrift, og de hadde en stor kjærlighet for sitt yrke og var ofte svert stolt [4]. Rallarene var en del av en vandrekultur, med stadig flytting til nye arbeidsplasser [5]. Brakkelivet skapte et helt spesielt sosialt samfunn, der felleskapet dannet sine egne normer. Som regel var det unge menn som var den del av denne vandrekulturen, før de skulle stifte seg en familie og gifte seg. Historien om rallarene er en viktig del av vinterfestuka, og under den årlige feiringen kler de fleste menn i Narvik seg ut som rallarer. Rallarklubben ble dannet for å fortelle denne historien videre, og for å representere rallarkulturen i arrangement, slik som vinterfestuka [4].
Rallaren ble tidlig et viktig symbol for vinterfestuka, og er et sentralt symbol for feiringen. I 1960 ble den første æresrallaren-prisen utdelt til Olav Larsen fra Lødingen, og året etter ble den klassiske rallarhatten tatt i bruk som VU-emblemet [2].
Kultur og musikk
Vinterfestuka er noe for folk i alle aldre, både med fokus på historie og kultur. Under vinterfestuka arrangeres det alltids et barnetog, der alle er velkommen til å gå i tog for å feire byen og historien [2]. Det er musikk og sang, og de fleste kler seg ut i alle salgs kostymer.
Kilder (fotnoter)
- [1]Vinterfestuka 70 år - Vinterfestuka.no
- [2] [1]
- [3]Hva er Vinterfestuka - Vinterfestuka.no
- [4]Rallaren - Rallarklubben.no
- [5] [2]
- ↑ Svendsen, O. (2002). Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Stiftelsen Narviks historieverk.
- ↑ Andreassen, B. E. (1988). "För malm skall börja köras nittenhundratvå": en studie av rekruttering, levekår og fritidsutnyttelse blant anleggsarbeiderne ved Ofotbanen. [Hovedoppgave, UiT Norges arktiske universitet]. Institutt for samfunnsvitenskap.