Forside:Vefsn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Vefsn kommune
1824 Vefsn komm.png
Vefsn kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra
Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer …

Nesbruket.
Foto: Zahl

Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 189192 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte EngelskbruketHalsøya.

Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude>

Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift.

Brukssjefer

  • 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger
  • 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger
  • 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane
  • 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka
  • 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana
  • 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn

Galleri

Historiske dokumenter
Nesbruket etter nedleggelsen

Se også

Litteratur

Bøker
  • Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk
Aviser og tidsskrifter

Elsa Laula (trulig ca. 1900).
Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer …

Nils Skandfer.
Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer …

Fergeanløp i Mosjøen havn. På bildet sees Jürgensens gamle havnelager.
Foto: Zahl
Jürgensen (Bech Jürgensen) er en familie av handelsmenn og skipsmeklere i Mosjøen. Asmus Jürgensen fra Flensborg kom i den første delen av 1800-tallet til Helgeland. Han giftet seg med Anna Catharina Bech, og fra hennes slekt kom blant annet et handelssted i nordenden av Mosjøen inn i familien. Sønnen Andreas Bech Jürgensen overtok i 1866 denne handelsvirksomheten. Familien oppnådde etterhvert en fremtredende stilling i byens næringsliv. Blant annet var Jürgensen den første ordføreren i byen og en av mennene som grunnla Mosjøen Handelsstandsforening. Grace Bech Jürgensen (18881968) eiet og drev barnehage i sitt hjem i Jonas Lies gate 3. Hun omtales som en pioner innen barnehagearbeidet i Mosjøen.   Les mer …

Pareli Pettersen.
Fotograf: ukjent
Pareli Pettersen (også Pareli Pettersen & Sønn) var et bilforetak i Mosjøen. Foretaket ble opprettet i 1927 og var gjennom det meste av sin tid kjent som Volvo-forhandler. Andre bilmerker var Mazda og Saab.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Vefsn kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Vefsn kommune
Drevja
ingen underkategorier
 
Andre artikler