Forside:Vefsn kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Vefsn kommune
1824 Vefsn komm.png
Vefsn kommune (sørsamisk: Vaapste) ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kunngjøring fra okkupasjonsmyndighetene om ilegging av dødsstraff for atten av de som ble henretta som del av Majavatn-tragedien, gitt i Adresseavisen 8. oktober 1942.

Majavatn-tragedien var en omfattende opprulling av motstandsgrupper i Nordland i 1942, som resulterte i at 24 menn fra kommunene Grane, Vefsn og Vevelstad ble henretta etter summeriske rettssaker, mens 10 menn fra Trondheimsområdet ble henretta som «sonoffer» etter sabotasje. Det foregikk et omfattende motstandsarbeid på Helgeland. Motstandsgruppene var i kontakt med norske styrker i Storbritannia, og gjennom Operasjon Jupiter fikk de våpen og annet utstyr levert av Nils Berdahl, under dekknavnet Birger E. Sjøberg. Utstyret ble i flere tilfeller tatt med tilbake av fartøy som var over med nordmenn på flukt, og blant annet Shetlands-Larsen var involvert i dette. Utstyret ble så frakta over fjella til Grane og Vefsn.

Gestapo var klar over at det foregikk noe i området, og blant annet med hjelp fra sin spesialavdeling i Trøndelag, Sonderabteilung Lola eller Rinnan-banden, kom de på sporet av motstandsgrupper. Den 6. september 1942 kom tyske soldater i kontakt med motstandsfolk ved gården Tangen ved Majavatn i Grane. To tyskere falt i skuddvekslinga der. Arrestasjonene de foretok der utløste en større opprulling. De slet like fullt med å få kontroll i området, og det ble gjennomført flere sabotasjeaksjoner. Etter sabotasjeaksjonen mot Fosdalen gruver den 5. oktober grep Josef Terboven inn, og dagen etter innførte han unntakstilstand.   Les mer …

Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva.
Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Trondheims len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans KruseSandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen.   Les mer …

Elsa Laula (trulig ca. 1900).
Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm. I 1906 gav ho ut skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena, der ho blant anna argumenterte for at samane burde ha betre tilgang til utdaning så vel som betre rettsvern — inkludert eigedomsrett til skattelanda og rett til å drive jordbruk. Ho var òg med på å grunnlegge Lapparnas Centralförbund — den første sameorganisasjonen i Sverige.   Les mer …

Blikkenslager Andreassens foretaksmerke.
Andreassen var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag.   Les mer …

Flokkmann-brygga i Mosjøen havn.
Foto: Zahl

Reidar Flokkmann (18961972) var kjøpmann i Mosjøen og innehaveren av den kjente bygge- og jernvareforretningen Reidar Flokkmann, som idag eies og drives av familien Nermo. Selv om det er denne forretningen Flokkmanns navn forbindes med, drev han gjennom det meste av sin tid i fiskerinæringen.Reidar Flokkmann begynte i 1915 i fiskenæringen, hvor han sammen med et annet foretak og deretter selvstendig drev med oppkjøp av fisk i Lofoten. Sammen med broren Erling Flokkmann, hadde han også et ishus på Mindlandet. Is var nødvendig for langveis frakt av ferskfisk.

Han grunnla den 3. januar 1936 foretaket Reidar Flokkmann i Mosjøen. Foretaket tok i 1939 i bruk et nybygget ishus utenfor byen. Virksomheten ble i 1942 flyttet til Jernbanekaiet i Mosjøens havn. I begynnelsen og frem til 1950 bestod virksomheten mest i kjøp og salg av fisk, smøreolje og salt.   Les mer …

Pareli Pettersen.
Foto: Ukjent
Pareli Pettersen (også Pareli Pettersen & Sønn) var et bilforetak i Mosjøen. Foretaket ble opprettet i 1927 og var gjennom det meste av sin tid kjent som Volvo-forhandler. Andre bilmerker var Mazda og Saab.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vefsn kommune
 
Andre artikler