Forside:Vefsn kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Vefsn kommune Vefsn kommune (sørsamisk: Vaapste) ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Drevjedalen sett frå Drevjamoen. Drevja (dialekt: Drevjo utt. /"dræv.jɷ./ nominativ/akkusativ; Drevjen utt. /"dræv.jen/ (dativ)), òg skrive som Drevjo på dialekt, er ei elv og ein dal i Vefsn kommune på Helgeland. Dalen strekkjer seg frå Drevjaleira til Drevvatnet, mellom fjella Toven i vest og Hellfjellet og Blåfjellet i aust. I tida 1927–1962 var Drevja ein eigen kommune. Utanom denne tidbolken har Drevja høyrt til Vefsn kommune. Drevja sokn er eit sokn i Vefsn prestegjeld. Drevja kyrkje vart bygd i 1883. Namnet Drevja kjem av drøv, som tyder ‘avleiring’. Dativforma i Drevjen blir framleis noko bruka om bygda, men dativen er på veg ut i nyare dialekt.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … H. Martinsens firmalogo Martinsen er en familie i Mosjøen by i Vefsn, Nordland. Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som bilforhandlere. Familiens tid i bilfaget skriver seg fra tidlig i 1920-årene, og består fremdeles, noe som gjør dem til Helgelands eldste bilbransjefamilie. Det begynte med Herlof Martinsen, som i 1925 åpnet bilverksted i Alstahaug. Familien kom i 1958 til Mosjøen, hvor de står bak en rekke bilforretninger og -verksteder, blant andre det kjente bilhuset Martinsen & Daleng.   Les mer … Elsa Laula (trulig ca. 1900). Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.–9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877 på Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer … Fru Haugans Hotel i sommerskrud. Ukjent fotograf. Fru Haugans Hotel (også Fru Haugans eller bare Haugans) ligger i Mosjøen. Hotellet har røtter tilbake til 1794 og er dermed det eldste i Nord-Norge. Hotellet fikk sitt nåværende navn med Ellen Haugan, som overtok i 1885. Ellen Haugan, som da var 36 år gammel og gift og bosatt i Ålesund, leiet hotellet usett. Hun flyttet deretter med sine tre små døtre til Mosjøen. Fru Haugans Hotel ble registrert den 6. januar 1885, og i 1898 ble hotellet kjøpt for 15 000 kroner. Hotellet var i dårlig forfatning da Ellen Haugan overtok. Det hadde blant annet jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Hun gikk i gang med å forbedre hotellet. Ellen Haugan døde i 1914, hvoretter den yngste datteren, Eli Haugan Jenssen-Hals, overtok driften. Hun utvidet hotellet med førti rom ved å bygge et murbygg i funkisstil tilknyttet gamlebygget. Utvidelse og modernisering skjedde i tiden fra 1939 og til 1965.   Les mer … Generalmajor Fleischer ca. 1940 Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i Roan på Fosen, død 19. desember 1942 i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om Narvik i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.   Les mer …		Se også Bibliografi: Vefsn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vefsn kommune Vefsn kommune Drevja ingen underkategorier Mosjøen Kippermoen Idrettspark   Andre artikler Rannfrid Aasland UFO-saken i Mosjøen Skjervgata (Mosjøen) Strandgata (Mosjøen) Dolstad Pensjonat og kafé Esso Bensinstasjon (Mosjøen) Fønix Kafé (Mosjøen) Jenssen-Hals (foretak) Breimoen (byområde i Mosjøen) Kippermoen (byområde i Mosjøen) Skjervpromenaden Engelskbruket Arne Baadstrand Hans R. Døsen Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen) Arnt Matiasson (handelsknape) Olaus Olsen Mosaas Rørvik (gullsmeder i Mosjøen) Jan Elvheim Lydia Olsrud Folkvang (skandferkutter, 1911) Olderskog skole Skinnbrevene fra Grøva Russarane på Råsvoll Kari Persdotter (d. 1733) Per Olavson (n. 1544) Jann-Arne Løvdahl Ole Ludvig Schweder Matthias Bruun (1721–1784) Christian Qvale (1774–1846)