Brigantin

«Johanna» var opprinnelig en hardangerjakt bygd på Tustna på Nordmøre, men er i etterkant omrigga til brigantin. Vi ser Akershus festning i bakgrunnen.

Foto: Olve Utne (2009).

En brigantin er et tomasta, mindre fartøy. Ordet er italiensk, og betydde egentlig 'sjørøverskip', muligens henta inn i italiensk fra fransk brigand. Dette henger sammen med at ordet først ble brukt om små, raske sjørøver- og kaperskipene

De kalles også skonnertbrigg fordi de, særlig før midten av 1800-tallet, kunne føre gaffelseil (briggseil) på stormasta og råseil på fokkemasta. Disse ble da svært ofte om enn upresist bare omtalt med det vide paraplybegrepet skonnert. Senere ble det vanlig med ett eller to toppseil på rær på stormasta, og man kunne føre gaffelseil på fokkemasta.

Bildegalleri

• 

  «Mina Testmann» (36 kl.), bygd i 1815 i Christiansund for reiar J.F. Roshouw i Trondhjem. (Ukjent kunstnar.)

• 

  Skonnert «Enigheden» av Christianssund, b. 1824. (Målar ukjent.)

• 

  Skonnert «Familiens Haab» av Christianssund, b. 1833 (Målar: Dirk Antoon Teupken d.y.)

• 

  «Nordstjernen» (52 l.), teikna og bygd 1841, eigd i Sandefjord. Illustrasjon frå boka Nøtterø (Kristiania, 1922) av Lorens Berg.

• 

  Skonnertane «Uller» og «Vale» (1843). Illustrasjon frå Norges sjøforsvar 1814-1914, Kristiania : Aschehoug, 1914.

Kilder og litteratur

• Brigantin i Norsk historisk leksikon.
• Brigantin på Wikipedia på bokmål og riksmål.