Forside:Brønnøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Brønnøy kommune
1813 Bronnoy komm.png
Brønnøy kommune er en kommuneHelgeland i Nordland som grenser i nord mot Vega og Vevelstad, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. Kommunesenteret er byen Brønnøysund. Et annet senter er Hommelstø i Velfjorden. Brønnøy har en rik og variert natur, fra øyriket i vest via frodige bygder til høyfjellet i øst. I sørvest ligger fjellet Torghatten som er kommunens mest kjente landemerke. Verdens nordligste naturlig forekommende lindeskog vokser i Brønnøy, og det er boreal regnskog i Grønlidalen naturreservat.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Gerda Karijord 1940
Foto: Fra Arbeiderbladet
Gerda Karijord (født 17. mars 1884, død 1960) var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer …

Portrett av Kristine Andersen Vesterfjell.
Kristine Andersen Vesterfjell, av og til skrevet Westerfjell (født 1910, død 1987) var en sørsamisk reingjeterske fra LomsdalenHelgeland, og en viktig informant for sørsamisk tro og kultur. Hun var en av de sentrale skikkelsene som førte til at Henrikdaltromma ble funnet i 1969. Selv om hun aldri hadde sett tromma i bruk, visste hun hvor den var blitt gjemt – trolig i begynnelsen av 1900-tallet, hvordan skinnet så ut, hva symbolene betydde og hvordan runebommene ble brukt før i tiden. Hun bodde i lag med onkelen sin, reinsamen Nils Andersen Vesterfjell. Siste bruker var Nils' bestefar og hennes oldefar Nils Johan Johannessen Vesterfjell (1819-1871).   Les mer …

Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann.
Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer …

Erling Aagedal
Foto: Norske skolefolk, 1952
Erling Aagedal (fødd 17. oktober 1904 på Bjelland i noverande Marnardal kommune, død?) var lærar.

Han var son av bonde Ole Aagedal og Tomine f. Øygarden. Erling Aagedal tok eksamen ved Kristiansand lærarskule i 1925 og eksamen artium ved Firda gymnas i 1929.

Deretter hadde han fleire lærarvikariat i folkeskulen; frå 1931 var Aagedal vikar for andrelæraren ved Fredheim ungdomsskule i Brønnøy.

  Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 25. juli 1936. Utsnitt av nekrolog over Edvard Torget.
Edvard Martin Torget (født 23. januar 1882 på gården Torget i Brønnøy kommune, død 24. juli 1936) var ingeniør. De siste 15 årene av sitt liv var han ansatt som overingeniør ved Nylands verksted i Oslo. Edvard Torget var sønn av fiskerbonde Edvard Martin Christensen (Innre-Torget) (1843-1890) og Maren Johanna Pedersdatter (Torghatten) (1846-1932), og var gift med Olga f. Johansen (1878-1969). Navneskifte foretatt fra Christensen/Kristensen til Torget, etter fødestedet, en gang etter 1900.   Les mer …

Dette bilde av «Sigfred» er teke frå kaia på Vik. I bakgrunnen ser ein garden Hunneset
MB «Sigfred» N-20-BR, var bygd i 1948 ved L/L Vik Båtbyggeri. Registreringsbokstavane fortel at båten er registrert i Nordland fylke, og i Brønnøy fiskeridistrikt i Sør- Helgeland.

«Sigfred» var truleg den fyste båten over femti fot som var bygd på Vik. Spesifikasjonar frå fiskeriregisteret er på båtlista for Vik. Båten var bygd for Arne Iversen, Brønnøysund, og vart overlevert 1 eller 2 mars 1949.

Båten var som alle kravellbygde båtane på 1940, 50 og 60 talet bygd på doblingspant. I artikelen om doblingspant vert begrepet forklart. Båten hadde to køyer i kahytta og seks køyer i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og keising var i stål. Byssa var i akterkant av keising. I akterkant rorhus var ein liten bestikklugar med kartbord. Oppgang frå keisinga til rorhuset var under kartbordet. Elles alle instrument som var vanleg den tida. Instrument vert elles skifta og fornya etter kvart som forbetringane dukkar opp, og det elles er formålstenleg.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Brønnøy kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler