Forside:Brønnøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Brønnøy kommune
1813 Bronnoy komm.png
Brønnøy kommune (sørsamisk: Brïenne) er en kommuneHelgeland i Nordland som grenser i nord mot Vega og Vevelstad, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. Kommunesenteret er byen Brønnøysund. Et annet senter er Hommelstø i Velfjorden. Brønnøy har en rik og variert natur, fra øyriket i vest via frodige bygder til høyfjellet i øst. I sørvest ligger fjellet Torghatten som er kommunens mest kjente landemerke. Verdens nordligste naturlig forekommende lindeskog vokser i Brønnøy, og det er boreal regnskog i Grønlidalen naturreservat.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Erling Aagedal
Foto: Norske skolefolk, 1952
Erling Aagedal (fødd 17. oktober 1904 på Bjelland i noverande Marnardal kommune, død 19. mai 1993) var lærar.

Han var son av bonde Ole Aagedal og Tomine f. Øygarden. Erling Aagedal tok eksamen ved Kristiansand lærarskule i 1925 og eksamen artium ved Firda gymnas i 1929.

Deretter hadde han fleire lærarvikariat i folkeskulen; frå 1931 var Aagedal vikar for andrelæraren ved Fredheim ungdomsskule i Brønnøy.

  Les mer …

Portrett av Steinar Bastesen ©Stortingsarkivet/Scanpix
Steinar Bastesen (født 26. mars 1945 i Dønna i Nordland, død 18. februar 2024 i Brønnøysund) var kystfisker og grunnlegger av Kystpartiet. Han satt på Stortinget fra 1997 til 2005. Bastesen var også en svært aktiv hvalfanger, og forsvarte denne fangsten energisk i offentligheten. Særlig huskes konflikten med miljøaktivisten Paul Watson på 1990-tallet.   Les mer …

Johan Nicolai Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Johan Nicolai Støren (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895.   Les mer …

Gerda Karijord 1940
Foto: Fra Arbeiderbladet
Gerda Karijord (født 17. mars 1884, død 1960) var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer …

Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann.
Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer …

Dette bilde av «Sigfred» er teke frå kaia på Vik. I bakgrunnen ser ein garden Hunneset
MB «Sigfred» N-20-BR, var bygd i 1948 ved L/L Vik Båtbyggeri. Registreringsbokstavane fortel at båten er registrert i Nordland fylke, og i Brønnøy fiskeridistrikt i Sør- Helgeland.

«Sigfred» var truleg den fyste båten over femti fot som var bygd på Vik. Spesifikasjonar frå fiskeriregisteret er på båtlista for Vik. Båten var bygd for Arne Iversen, Brønnøysund, og vart overlevert 1 eller 2 mars 1949.

Båten var som alle kravellbygde båtane på 1940, 50 og 60 talet bygd på doblingspant. I artikelen om doblingspant vert begrepet forklart. Båten hadde to køyer i kahytta og seks køyer i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og keising var i stål. Byssa var i akterkant av keising. I akterkant rorhus var ein liten bestikklugar med kartbord. Oppgang frå keisinga til rorhuset var under kartbordet. Elles alle instrument som var vanleg den tida. Instrument vert elles skifta og fornya etter kvart som forbetringane dukkar opp, og det elles er formålstenleg.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Brønnøy kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler