Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Birgittes egenhendige underskrift på klagebrev til kong Fredrik III fra 1666

Birgitte Christensdatter Skanke (født august 1603 i Brønnøy, død september 1681 samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i Brønnøy prestegjeld. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.

Prestegårdene og de få andre embetsgårdene i Nordland var i et tynt befolket område som oaser for alle priviligerte som reiste langs leia, og de måtte til enhver tid være klar til å husere reisende og deres følge. Hun skrev selv i 1666 at hennes familie hadde bodd i Brønnøy prestegård siden «Luthers og Reformationens Tider», den hadde gått fra svigerfar til svigersønn i over hundre år siden Oluf Andersen ble prest der i 1561. Hun satte alt inn på at slik skulle det fortsette, men biskop Erik Bredal fikk på kontroversielt vis satt inn sin egen svigersønn som prest her.

Birgitte ga seg ikke uten sverdslag, og skrev blant annet til kongen om Bredal at det var «for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet». Hun og sønnene fikk gjennom at biskopen til slutt måtte betale henne en bot på 500 rdl.

Hun ble den siste av familien som huserte i prestegården i Brønnøy, men kom tilsynelatende til forsoning med familien Bredal som rådde grunnen til familien Hersleb overtok i 1714. Hun fikk en stor etterslekt både på Helgeland og ellers i landet. Hun var mor til biskop Hans Rosing, og gjennom sønnen Rasmus stammor til blant mange andre Ole Bull og stortingspresidentene Sivert A. Nielsen og C.J. Hambro.

Familie og slekt

Hans Macheson var Birgittes andre ektemann.

Hun var datter av Christen Stensen Skanke og en ikke navngitt datter av Oluf Andersen. Både faren og morfaren var sokneprester i Brønnøy. På farssiden stammet hun fra Skankeslekten i Jemtland, og mormoren Birgitte Hermansdatter var sannsynligvis av Kusseslekten.[1][2] Hun hadde to yngre søstre, Adelus (f. 1608) og Anne (f. 1613). Adelus ble gift med fogd Oluf Mechlenborg og Anne med skipper og lensmann Kristen Pedersen i Torget. Mathisen og Miller nevner også en mulig tredje søster, Kirsten, som ble gift med handelsmann og lensmann Gjert Jørgensen Holst på borgerleiet Horn.[3]

Hun var første gang gift med Claus Rasmussen Rosing som etterfulgte faren som sokneprest i Brønnøy. Mathisen og Miller nevner de seks barn som listes nedenfor.[4], De Robelin nevner Hans, Milde og Rasmus,[5] Dahl de fire sønnene[6] og Erlandsen bare Hans og Rasmus.[7]

  1. Hans (f. 1625), ble biskop i Oslo bispedømme.
  2. Oluf (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra
  3. Christen (d. 1675), byskriver i Kristiania.
  4. Else (f. ca. 1630), gift med Jens Mikkelsen Snog, residerende kapellan i Vega prestegjeld.
  5. Milde (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident Sivert Andreas Nielsen.[5]
  6. Rasmus (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er Ole Bull, Edvard Hagerup Bull og Carl Joachim Hambro.[5]

Claus Rosing døde ca 1644, og Birgitte ble andre gang gift med hans etterfølger ca 1645 Hans Thomassen Macheson. I dette ekteskapet nevner Mathisen og Miller to barn:[4]

  1. Maren (f. ca 1646), gift med kapellan Henrik Jensen Samsing
  2. Claus (f. ca 1648)

Prestegård ved allfarvei

Brønnøy prestegård, akvarell av Carl Frederik Diriks fra 1862. Bildet er malt nesten 200 år etter Birgittes tid, men gir et inntrykk av prestegårdens sentrale plassering langs leia.

Vi kjenner ikke nøyaktig til hvordan Brønnøy prestegård så ut på 1600-tallet, den lå på samme sted som senere men det første huset vi kjenner byggeår på er et våningshus Peder Bredal får satt opp ca 1690. På den tiden besto prestegårdene normalt av et tun med mange mindre hus, blant annet våningshus, borgstue og driftssbygninger av forskjellig slag. Det var fortsatt i regelen presten som selv bekostet oppføring og reparasjon av hus.

I 1666 skrev Birgitte et brev til kong Frederik III, og nevner blant annet følgende:

Alt siden Luthers og Reformationens Tider havde den samme Præstefamilie, Enkens Forfædre boet i Brønø Præstegaard og alle været fromme Folk, dertil havde de ogsaa tilsat sine Midler paa Præstegaardens Bygning og reisende Folks Underholdning baade af Øvrighed og Undersatter, thi Alle, som her i Landet reise enten nord eller sør, maa endelig til Brønø og ligge der undertiden med mange Rorsfolk paa nogle Dages Tid og fortære frit i Præstegaarden uden noget Vederlag.[8]

Hun nevner at hennes familie har bekostet bygninger på prestegården, og trekker spesielt fram utgiftene til losjering av reisende, ofte omtalt som gjesteri. I en kommentar til dette skriver Ludvig Daae

Idelig forekommer (og det endog meget længere ned i Tiden) Vidnesbyrd om, at Præstegaardene af Reisende, fornemmelig af sådanne, den havde offentligt Ærinde, uden videre benyttedes som Gjestgivergaarde. Somme Sognepræster, hvis Bolig laa igæen i den alfare Vei, havde endog i Betragtning heraf særegne Begunstigelser, idet Præbender, Kongetiender o. s. v. vare dem tilstaaede.[8]

Brønnøy prestegård lå sentralt i leia, og var et naturlig stoppested for reisende. Birgitte nevner både «Øvrighed og Undersaatter», men det var nok som Daae skriver først og fremst folk i offentlig ærend som benyttet prestegården som uten videre og uten vederlag brukte prestegården som gjestgiveri. Den økonomiske byrden med gjesteri var også et hovedargument for at Peder Ellingsen på Rødøy prestegård, lenger nord på Helgeland, noen år før Birgittes tid fikk disponere inntektene fra Rødøy kirke.[9] Nærmere hennes tid kan nevnes presten Hans Rasmussen i Solberg som fikk kongens del av tienden i 1642 med samme begrunnelse.[10]

Strid med biskop Bredal

Biskop Hans Rosing var sønn av Birgitte fra hennes første ekteskap med Claus Rosing. Han sto stattholder Gyldenløve nært, og hadde nok større rolle i familiens konflikt med Erik Bredal enn offisielle dokumenter viser. Portrett fra sakristiet i Oslo domkirke.

Eksakt dødsår for Hans Macheson er ikke kjent, trolig 1665.[11] Etter hans død ble det strid om hvem som skulle etterfølge ham. Sokneprestene hadde rett til selv å kalle sine kapellaner, og de kalte da gjerne sine egne sønner eller svigersønner. Fra gammelt av hadde allmuen en god del å si ved presteutnevnelser, og de utpekte i regelen helst de som de kjente. Dette var imidlertid i endring på Birgittes tid, innføringen av eneveldet gjorde også her at kongen gjorde mer selvstendige utnevnelser, uten å ta hensyn til lokale ønsker.

Erik Bredal hadde vært biskop i Trondheim siden 1643. Han drev en annen kallspraksis enn sin forgjenger Peder Schjelderup, og rekrutterte ofte danske prester heller enn fra lokale prestefamilier. Hans praksis har på den ene siden blitt beskrevet som et oppgjør med lokale presters nepotisme, på den andre siden som at det var han selv som favoriserte egne slektninger og danske protesjeer.[12]

I Brønnøy hadde kapellanen Jens Christensen allerede fått ekspektanse på soknepreststillingen,[13] men det var to andre kandidater det skulle stå mellom. Biskop Bredal skriver 9. januar 1666 at enken har søkt om at en «vorder kallet som efter vis og vedtekt kunne ekte hennes datter».[6] Birgitte ønsket at Henrik Jensen Samsing som hadde lovet å ekte datteren Maren skulle få kallet. Erik Bredal hadde imidlertid sin egen kandidat, hans svigersønn, Jens a Møinichen.[11] Selv om almuen valgte Samsing sørget Bredal for at det var Møinichen som fikk kongebrev på embetet 29. januar 1966.[8][14]

Birgittes familie hadde allerede en dårlig relasjon til Bredal på grunn av hans omtale av Hans Macheson i forbindelse med visitas (se artikkelen om ham), og Birgitte skrev et meget skarpt klagebrev hvor hun anklager biskopen for å først og fremst været opptatt av sine egne. I brevet heter det blant annet:

Derhos havde Biskop Bredal tidligere stedse givet Hr. Henrik gode Vidnesbyrd, ligeindtil der blev Tale om hans egen Svigersøn, men det var jo rigtignok for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet.[8]

Ludvig Daae skriver at brevet ble sendt med en Thord Horn, som dro til Christiania for å ta saken opp med Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve.[8] Mathisen mener at dette navnet er feil, og at det trolig var Gjert Jørgensen Holst som var budbringer.[15]

Historikeren Ludvig Daae kom flere ganger tilbake til denne striden, som en Valghistorie der i flere henseender belyser Tiden.

Daae forteller denne historien både i Throndhjems Stifts geistlige Historie fra 1863 og Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen fra 1879, «da den i flere henseender belyser Tiden» som han skrev i 1863. I den første framstillingen er Thord Horn en sentral aktør, sitater fra Birgittes brev blir lagt i hans munn og det er han som overtaler Gyldenløve til å ta parti mot Bredal. I 1879 er Thord bare en budbringer, og et større utdrag av brevet er gjengitt i sammenheng.[16]

I en sak hvor en presteenke står mot en biskop skulle en forvente at biskopen hadde overtaket. Men Birgitte var ingen hvem som helst, og hadde god hjelp av sine sønner. Hennes sønn Hans var jo selv biskop i Christiania, og en nær alliert av Gyldenløve. Det ble gitt kongelig befaling 16. august 1666 til Gyldenløve om «å foreta en undersøkelse angående den avdøde prest Hans Markussen(sic) og hans enke», i forbindelse med en søknad fra Rasmus Claussen Rosing og Claus Markussen(sic).[17] Her er sønnene Rasmus og Claus som er nevnt, men Hans har nok også vært involvert. Et brev fra 5. april 1667 viser til en sak mellom «magister Erik Bredal på den ene og avdøde Hans Machesen og Birgitte Christensdatter på den annen side»[18], og 4. januar 1668 blir det utstedt befaling om at stattholder Gyldenløve og biskop Hans Svane skulle «mekle mellom Erik Bredal og Hans Machesens arvinger».[19] Denne meklingen viste seg effektiv, om kanskje ikke upartisk. 13. mars 1666 ble en overenskomst mellom Bredal og arvingene, datert 16. januar 1668, stadfestet.[20] Den innebar at Møinichen fikk beholde sitt embete, men biskop Bredal måtte betale 500 rdl. til Birgitte. I følge Daae var det Hans Rosing som sto bak dette.[21]

I Dahl sin framstilling handlet saken mer om sverting av Machesons navn enn om hvem som skulle være hans etterfølger, og bare Rasmus og Claus er nevnt som de som fører saken.[6]

Lorentz Pedersen skriver at Birgittes og Jens a Møinichens familier med siden utviklet et godt forhold.[22] Henrik Jensen Samsing var fadder for Møinichens første barn, og Birgitte selv var fadder for det andre.[22]

Siste år

Hun skal ha bodd i Bærum en tid etter at hun var blitt enke og sønnen Hans hadde blitt biskop i Christiania.[23]

I jubileumsboken for Sømna kirke gjengis følgende historie om Birgitte fra hennes tid i Bærum.

Birgitte Schancke var en myndig dame... ...Det fortelles at hun en dag red inn til bispegården i Christiania. Da biskopen, noe overrasket over besøket, kom ut for å hilse på den uventede gjest, gikk hun ikke av hesten en gang, men ga sønnen en kraftig ørefik og sa: «Dette skal du ha min sønn, fordi du ikke holder det fjerde bud, og glemmer hva du har lovet og er din gamle mor skyldig.» Han skulle besøke henne hver uke.[23]

Historien er ikke gjengitt andre steder, og jubileumsboken den er trykket i er uten kilder og har mange feil og mangler i sin Series Pastorum.[24] Historier som begynner med Det fortelles er ofte bare nettopp det, mer eller mindre gode historier som noen har fortalt. Men det at denne historien har blitt overlevert på Sør-Helgeland til vår tid gir likevel et inntrykk av hvordan Birgitte har blitt oppfattet lokalt i sin samtid og blitt husket i ettertiden.

Lorentz U. Pedersen omtaler henne som «den mektige Birgitte Christensdatter».[22] Hun døde 78 dager, 6 uker og fem dager gammel, og ble gravlagt i Brønnøy kirke 26. september 1681.[22]

Se også

Referanser

  1. ↑ De Robelin (1995) s. 398
  2. ↑ Pedersen (1986) s. 31 viser til en slektsopptegnelse fra Birgittes dattersønn Thomas Rosing hvor han skriver at Birgittes mor var "Af de Kiowser"
  3. ↑ Mathisen (2016) s. 31
  4. ↑ 4,0 4,1 Mathisen (2016) s. 86
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 De Robelin (1995) s. 493
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Dahl (2000) s. 274
  7. ↑ Erlandsen (1857) s. 67
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Daae (1879) s. 45-46
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter. Utg. [s.n.]. Christiania. 1863. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 475
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter. Utg. [s.n.]. Christiania. 1884. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 233
  11. ↑ 11,0 11,1 Mathisen (2016) s. 36
  12. ↑ Lysaker (NBL) Erik Bredal
  13. ↑ Norske kongebrev, bind 1.3. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 184
  14. ↑ Norske kongebrev. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 208
  15. ↑ Mathisen (2016) s. 37
  16. ↑ Daae (1863) s.114-115, Daae (1879) s. 44-46
  17. ↑ Norske kongebrev. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 218
  18. ↑ Norske kongebrev. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 238
  19. ↑ Norske kongebrev. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 262
  20. ↑ Norske kongebrev. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 267
  21. ↑ Daae (1863) s. 115
  22. ↑ 22,0 22,1 22,2 22,3 Pedersen (1986) s. 33
  23. ↑ 23,0 23,1 Hansen (1976) s. 32
  24. ↑ Det nevnes f.eks. ikke at Birgitte var gift også med Hans Macheson, og om Christen Skanke heter det at han er brorsønn eller sønnesønn av sin forgjenger. Hansen (1976) s. 31f (han var gift med forgjengerens datter)

Kilder


Artikkelen Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Birgitte_Christensdatter_Skanke_(1603–1681)&oldid=2701505»