Hersleb

Hersleb er en slekt med røtter i Danmark. Den norske stamfaren var Jacob Jensen Hersleb (1617-1672) som var en dansk prestesønn som kalte seg Hersleb etter sitt fødested Herslev, en liten landsby nordvest for Roskilde. Hans oldeforeldre var en munk av korsbroderordenen, broder Jens av Viborg, og en nonne Bodil som etter reformasjonen forlot sine klostre og antok den nye lære. Jens ble da sogneprest i Herslev i et kall hans etterslekt skulle også inneha. Jacob kom til Norge og ble gift med Anna Tønder, datter av fogd og toller på Nordmøre Christopher Nielsen Tønder. Jacob etterfulgte Christopher i hans stilling her. Bryllupet mellom Anna og Jacob ble holdt i 1655 på Bergenhus slott og ble forrettet av biskop Jens Pederssøn Schjelderup.

Ev av sønnene deres skulle bli prest i Stod og det skulle påvirke samfunnet her i tre generasjoner framover. Stod var på den tiden et prestekall under Trondheim stift. Den første var magister Christopher Jacobsen Hersleb (1660-1721. Han var tilknyttet Stod prestegjeld i 38 år. Han fikk fire sønner, hvorav tre av disse gikk inn i geistligheten, mens den fjerde døde som oberst ved Dragonkorpset. Hans etterfølger i kallet på Stod ble sønnen Jacob Hersleb som satt i hele 48 år i tjenesten. Hans sønn igjen Christian Hersleb ble den tredje og siste i rekken av Stod prester.

En annen sønn av Jacob Jensen Hersleb var den berømte biskop Peder Hersleb. Biskop i Akershus stift i Norge fra 1730 – 1737 og biskop over Sjælland fra 1737 til sin død.

En bror av Jacob Jensen Hersleb som het Christen Jensen, kom til Norge og ble veier og måler i Lille-Fosen. Han døde i 1729. En sønn av denne som het Jens var som sin far veier og måler. En annen sønn Jacob ble prest i Brønnøy og ble stamfar for en gren som ble boende som godseiere på Helgeland. En sønnesønns sønnesønn av denne var professor i teologi ved Christiania-universitetet Svend Borchmann Hersleb.

Kilde

• Romsdals Amtstidende 21. april 1892 nr. 46