Svend Borchmann Hersleb (1784–1838)
Svend Borchmann Hersleb (født 7. mars 1784 i Alstahaug, død 12. september 1836 i Christiania), var professor i teologi i Christiania fra 1813 og regnes som grunnleggeren av teologistudiet ved universitetet i Christiania. Han satt på Stortinget i 1827/1828 og var her sentral i forberedelsen av Lov om almueskoler av 1827.
Bakgrunn
Han var sønn av godseier Jørgen Sverdrup Hersleb (1748–1819) og Anna Lydia Borchmann (1741–1786).
Han vokste opp på Nord-Herøy gård i Alstahaug prestegjeld i Nordlands amt, som nummer syv i en søskenflokk på ni. Han forble ugift.
Virke
Han ble student i 1802 fra Trondheim katedralskole. Han avla teologisk embetseksamen ved Københavns Universitet i 1807. Fra 1808 var han lærer ved Metropolitanskolen i samme by fram til 1813.
16. januar 1813 ble han utnevnt til lektor i teologi og hebraisk ved det nyopprettede Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania, og året etter ble han 3. juni 1814 utnevnt til professor, den første i teologi i landet, ennå ikke 25 år gammel.
I sin ungdom var han påvirket av Nikolai Grundtvig og kjempet mot rasjonalismen, et teologisk standpunkt at en kun godtar trosoppfatninger som kan anerkjennes av vår naturlige fornuft. Som teolog var han sterkt kirkelig ortodoks.
Både Hersleb og hans kollega Stener Johannes Stenersen, professor fra 1818 utviklet seg stadig mer i retning av luthersk konfesjonalisme, med tilhørende avvisende eller sterkt reserverte holdning til andre kristendomsoppfatninger eller trossamfunn. De var de to eneste lærerne i faget i 20 år, og de preget en hel generasjon av norske prester med denne teologiske profilen, som skilte fra den som hadde sin utdannelse fra København, hvor rasjonalismen var den rådende teologiske retning.
Han var sekretær i kvekerkomiteen og gikk imot å gi dem religionsfrihet. Han gikk også imot å oppheve konventikkelplakaten som han mente var et vern mit religiøst svermeri og sekterisme. Likefullt hadde han et godt forhold til Hans Nielsen Hauge som han trolig hjalp i dennes forfatterskap.
Hersleb deltok i opprettelsen av Det Norske Bibelselskap i 1816, og var med på å revidere oversettelsen av Det nye testamentet som forelå i 1830 og skrev en meget utbredt Lærebog i bibelhistorien som kom ut første gang i 1812, var nesten enerådende som lærebok i den høyere skole fram til rundt 1850.
Han var også opptatt av skolereformer, og ble i 1817 med i en kommisjon som utredet en ny skoleordning. Han satt på Stortinget for Christiania i 1827/1928 Her var han formann i kirkekomiteen og spilte en sentral rolle i forberedelsen av Lov om almueskoler av 1827, og han førte selv innstillingen i pennen.
Ettermæle
I 1818 ble han utnevnt til ridder av Vasaorden og i 1832 av Nordstjerneordenen.
I 1866 ble Herslebs gate i Christiania navnsatt etter ham. Gatenavnet ga i 1922 navn til Hersleb skole, i dag Hersleb videregående skole.
Kilder og litteratur
- «Svend Borchmann Hersleb» i Store norske leksikon
- «Svend Borchmann Hersleb» i Norsk biografisk leksikon
- Molland, Einar. Norges kirkehistorie i det 19.århundre, særlig ss. 106–110. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Daae, Ludvig Ludvigsen. Det gamle Christiania. Utg. Cappelen. Christiania. 1891. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Svend Borchmann Hersleb i Historisk befolkningsregister