Jens Hersleb (1712–1796)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jens Hersleb (døpt 10. mars 1712 i Sørfold, død februar 1796[1] i Hadsel) var prest.

Han var sønn av Aarsille Pedersdatter Strømer og Jacob Christensen Hersleb. Faren var residerende kapellan i Folda prestegjeld da han ble født, så han hadde sine første leveår i Rørstad prestegård. I 1714 ble faren sokneprest i Brønnøy prestegjeld, og de flyttet til Brønnøy prestegård. Peder Christian Hersleb var hans bror.

I Andreas Erlandsens prestebiografier fra 1857 er fødselsdatoen hans oppgitt til 5. mars 1715.[2] Erlandsen har vært flittig sitert av seinere skribenter, og i de fleste utgivelser før Svein Tore Dahl i 2000 er det dette er ført videre. Kirkebøkene[3] viser imidlertid at Dahl har rett når han skriver at Jens Hersleb ble døpt 10. mars 1712 i Folden.[4] Nyere utgivelser bruker i hovedsak 1712.[5]

Han ble kapellan i Brønnøy 5. desember 1738, og fikk ekspektanse på sokneprestembetet 19. mars 1745. I følge Lorentz Pedersen betjente Jens Hersleb som kapellan oftest annekskirkene på fastlandet, men farens personellkapellan Christopher Glad hadde de fleste tjenestene i Brønnøy kirke.[6] Erlandsen skriver imidlertid at Glad var personellkapellan hos sin far Peder Glad i Nesna prestegjeld, før han kom til Brønnøy som residerende kapellan etter Jacob Herslebs død.[7]

Jens Hersleb ble sokneprest her etter farens død i 1757, og var sokneprest i Brønnøy til han resignerte embetet i 1783.

Han ble gift med Else Sverdrup 15. september 1744. Hun var datter av godsforvalter Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732) og Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779).

Familien bodde på Rodal, fram til de flyttet til Brønnøy prestegård i 1757. Else Sverdrup fikk i 1746 gavebrev fra sin tante Else Angell på halve Rodal og en annen eiendom. Det er imidlertid Jens som står som eier i skattemantallene fra 1756 og 1758, deres andel av gården er skyldsatt til 1 vog, 1 pd, 12 mk.[8] Da Else Angell døde i 1766 fikk de resten av gården. Else Sverdrups mor, Margrethe Angell, bosatte seg på Rodal i 1757 og overtok bygselen der.

Jens og Else fikk minst fem barn:

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var brorsønn av Else, og kom som niåring i lære hos Jens Hersleb. Han var på Brønnøy til han ble 17, de siste årene ble han undervist av kapellanen Erik Colban.[9]

Datteren Anna Sophie ble gift med Willatz Bing Drejer, som var sokneprest i Hadsel prestegjeld. Erlandsen skriver at Jens Hersleb døde på Hadsel prestegård, «hvor han i de sidste Leveaar opholdt sig.»[2] Hans tidligere kapellan, Erik Colban, som nå var sokneprest i Vågan holdt liktalen over ham.[2]

Referanser

  1. ↑ Pedersen (1993) s. 44
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Erlandsen (1857) s. 68
  3. ↑ Jens i Ministerialbok for Folda prestegjeld 1697-1715 fra Digitalarkivet
  4. ↑ Dahl (2000) s. 312
  5. ↑ Brønnøy (2016) s. 88
  6. ↑ Pedersen (1993) s. 40
  7. ↑ Erlandsen (1857) s. 70
  8. ↑ Jens Hersleb i Skattemanntall 1726, 1742, 1756, 1758 og 1761-1773 for Helgeland fogderi over jordeiere, odels- og selveiende bønder fra Digitalarkivet
  9. ↑ Årbok for 2014 Nord-Trøndelag historielag. Steinkjer. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 58

Kilder


Artikkelen Jens Hersleb (1712–1796) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jens_Hersleb_(1712–1796)&oldid=2696021»