Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)
Margrethe Petersdatter Angell (født 1691, død 30. mai 1779 i Nærøy) var fogdedatter og ble gift med en godsforvalter. Etter ektemannens død satt hun selv som bruker på Nord-Herøy i noen år.
Slekt og familie
Hun var datter av fogd og senere lagmann Peter Lorentzen Angell (1666–1726) og Anne Margrethe Broch (1671–1707). Mora var halvsøster til Petter Dass.
Den 22. oktober 1711 ble hun gift med godsforvalter og fogd Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732). Han var sønn av godsforvalter Anders Pedersen Sverdrup og Elisabeth Østensdatter. Paret fikk tolv barn, hvorav fem sønner og sju døtre. Den yngste ble født omkring tre måneder etter Jørgen Andersen Sverdrups død, og ble oppkalt etter ham.
- Elisabeth Birgitte Sverdrup (1712–1734).
- Maren Petronelle Sverdrup (1713–1794).
- Lorentz Christopher Angell Sverdrup (1715–1742).
- Anne Margrethe Sverdrup (1716–1724).
- Else Sverdrup (1718–1719).
- Else Sverdrup (1720–1776).
- Anders Sverdrup (1721–1749).
- Margrethe Angell Sverdrup (f. 1723, døde ung).
- Peter Sverdrup (1725–1725).
- Peter Jacob Sverdrup (1728–1795).
- Anne Margrethe Sverdrup (1731–1780).
- Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732–1810).
Liv og virke
Vi vet lite om hennes liv før hun ble gift. Da hun ble født var faren fogd i Vefsn, og de bodde på gården Mo – den som har gitt navn til Mosjøen. Faren var sønn av kjøpmann Lorentz Mortensen Angell, som regnes som stamfar til slekta Angell i Norge, og som var svært velstående.
Året før hun ble gift med Jørgen Sverdrup hadde han blitt fogd på Nord-Herøy. Han hadde vært godsforvalter for hennes farfar Lorentz Mortensen Angell, og leide den store gården Nord-Herøy av ham – og etter hans død i 1697 av arvingene. Dette var for øvrig muligens fødestedet til hennes onkel Petter Dass, men det er noe usikkerhet omkring akkurat det.
Da Jørgen Sverdrup døde var hun gravid med deres tolvte barn. Av de elleve hun allerede hadde født var sju i live. Sverdrup døde i september 1732, og i november samme år fikk hun kongelig bevilling til å sitte i uskifta bo på Nord-Herøy. Hun tok da på seg å drive gården, naturligvis med innleid hjelp. At gården var i slektas eie var nok viktig her; eierne hadde nok tro på henne og de angellske forretningstalenter. Da kontrakten gikk ut flytta hun til Tilrem i Brønnøy, en gård hun selv eide. Hennes datter Else var gift med soknepresten til Brønnøy, Jens Hersleb, så hun hadde også familie i nærheten.
I 1763 flytta hun så til sønnen Peter Jacob, som hadde kjøpt gård i Nærøy. Der bodde hun resten av sitt liv. Skiftet ble åpna først året etter hennes død. Det endte med gjeld på 528 riksdaler, noe som ble dekka inn ved salg av Tilrem og en del løsøre. Oversikten over løsøret viser ikke noen overdådig rikdom, men det er på det rene at mye hadde blitt gitt videre til barna deres, så hun hadde nok ikke lidd noen nød verken i ekteskapet eller i enkestanden.
Kilder og litteratur
- Margrethe Angell i Historisk befolkningsregister.
- Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.