John Aasen (1893–1970)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
John Aasen.
Foto: Ukjent

John Mauritz Ragnvald Aasen (født 22. oktober 1893 i Måsøy, død 6. august 1970) var lege.

Han var sønn av sogneprest Sivert Aasen (1858–1928) og Rasmine f. Birkedal (1859–1940). Faren var prest i Nord-Norge, men var fra Volda. John begynte på middelskole der, og etter realartium som privatist i 1913 var han lærer i Ballstad og farens prestesokn Buksnes til 1915. Deretter tok han cand.med.-graden i Kristiania i 1922.

Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av Sosialistiske legers forening. Han uttalte om politikk:

Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.
– 1938.

Aasen ble distriktslege i Værøy i 1922, i Laudal i 1934 og Brønnøy i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på Vensmoen sanatorium, Rikshospitalet, Landeskogen sanatorium og Trondheim sentralsykehus. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944:

Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.


Etter å ha meldt seg inn i partiet i november 1940 var han kretsfører for Nasjonal Samling i Brønnøysund en kort periode. I 1942 slo han seg ned i Mandal som lege med spesialisering i lungesykdommer. Aasen ble NS-medlem av bytinget, altså det nyordnede bystyret i Mandal, og fikk stillinger som distriktslege i Mandal, lege ved Solhøgda tuberkulosehjem og fungerende fylkeslege i Vest-Agder. Etter krigen ble han som medlem av bytinget funnet skyldig i to bevilgninger til Frontkjemperkontoret i 1943, pålydende 5000 kroner, og året etter 300 kroner gitt av egen lomme.

Etter krigen ble John Aasen fengslet mistenkt for landssvik, og satt varetektsfengslet i 111 dager. Dom i Mandal byrett falt i februar 1947. Da ble han dømt til 6 måneders fengsel, 5000 kroner i bot og 10 års utvidet rettighetstap, herunder tap av retten til å ha offentlig stilling som lege, men ikke privat. Dermed var han raskt tilbake som privatpraktiserende lege i Mandal.

Aasen var gift to ganger. Først med Judith Kjørsvik (1898–1965) fra 1922; de fikk tre jenter og to gutter mellom 1923 og 1935. Begge guttene døde som barn, og ekteparet ble skilt. I 1942 giftet Aasen seg for andre gang, med Ingrid Vevelstad (1919–2012) og fikk tre gutter og to jenter mellom 1943 og 1954.

Kilder