Jacob Svendsen Parelius (1672–1733)
Jacob Svendsen Parelius (fødd 1672 i Stjørdal, død 1733 i Lødingen) var prest.
Han var son av Svend Jensen Parelius og kona Sidsel. Både faren og farfaren, Jens Clausen Parelius (1585–1667) var prestar i Stjørdal. Oldefaren Claus Corneliusen var prest i Borgund.[1] Han var altså fjerde generasjons prest, ein av sonane hans vart også prest og to døtre gift med prestar.
Han nemnes som student i Trondheim i 1691. Han var personleg kapellan i Brønnøy før han i 1700 vart kalla til vicepastor i Lødingen prestegjeld etter Hans Pedersen Nyrop.
Som vicepastor låg han i konflikt med Hans Egede, som var kapellan i Vågan som då var del av Lødingen prestegjeld. I 1731 vart tittelen hans endra frå vicepastor til sokneprest, sidan Lødingen då vart eit sjølvstendig prestegjeld og ikkje lenger direkte under biskopen i Trondheim.
Han vart gift med Elisabeth Lucie Opdal 23. august 1701. Vi kjenner fire born frå deira ekteskap. Ein son Peder fødd i 1717, sonen Jacob Andreas Parelius (d. 1755) vart sokneprest i Hemnes, Anna Dorothea vart som mora prestekone i Lødingen prestegard då ho vart gift med faren sin ettermann Arnoldus Eriksen Schytte, og Cecilie Marie vart gift med presten Sigvard Kildal.
Kjelder
- Dahl, Svein Tore. Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Utg. S.T. Dahl. Trondheim. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fjordholm, Vivian. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jacob Svendsen Parelius i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Jacob Svendsen Parelius (1672–1733) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Brukarar på lokalhistorisk wiki kan fritt endre eller legge til innhald i artikkelen. Det vil ofte vere meir relevant informasjon i oppgitte kjelder enn det som først vart lagt til, og det kan t.d. finnast stoff i bygdebøker og liknande. |
- ↑ Dahl (2000) s. 82, 85