Cecilie Marie Parelius Kildal (1708–1750)
Cecilie Marie Parelius Kildal (født 15. mai 1708 i Lødingen, død 28. januar 1750 i Vågan) var prestedatter, prestekone og fembarnsmor.
Hun var datter av Elisabeth Lucie Opdal og Jacob Svendsen Parelius som var visepastor, senere sokneprest i Lødingen prestegjeld fra 1700 til 1733. Hun var søster av Anna Dorothea Parelius Schytte og Jacob Andreas Parelius (d.1755), sokneprest i Hemnes prestegjeld
Cecilie var gift med Sigvard Kildal, sokneprest i Vågan prestegjeld. I følge Erlandsen hadde de fem barn:[1]
- Elisabeth Lucie, f. 1737. Gift med Jonas Sidenius (1722–1785), prest i Værøy, Buksnes og Lødingen.
- Ole Severin, kapellan i Vågan
- Anne Cathrine, f. 4. desember 1740, gift med handelsmannen Hans Jentoft.[2]
- Maren Marie, f. 25. desember 1744
- Christiane Marie, gift med Elias Dreyer, sokneprest i Borge.
Hun døde på barselseng. Sigvard Kildal laget et Epitafium over henne, det er en malt treskulptur av en kvinne med et barn på armen. Fotstykket har innskriften
Her under hviler Sidsel Maria Parelia med en smertedatter Johanna i venstre arm | ||
– Brun, 1998. s.69 |
Kilder
- Dahl, Svein Tore. Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Utg. S.T. Dahl. Trondheim. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nielssen, Alf Ragnar. Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brun, Håkon. Fra kong Øysteins kirke til Lofotkatedralen. Utg. [Vågan menighetsråd]. Kabelvåg. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kåring, Reidar. Kåring-familiens slektsrøtter II?. Utg. R. Kåring. Lillehammer. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
Artikkelen Cecilie Marie Parelius Kildal (1708–1750) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |