Christiane Nilsine Nannestad (1854–1936)

Christiane Nilsine Nannestad (født 12. november 1854 i Trondheim, død 21. juni 1936 i Namsos)

Fotoportrett av Christiane Nannestad som ung.
Foto: Ole Tobias Olsen

Hun var datter av Nilsine Rossing, født Parelius, og Christian Ludvig Nannestad. Faren var lærer i Trøndelag, senere sokneprest i Bindal og Mo prestegjeld. Hun var det yngste barnet i en søskenflokk på seks, alle overlevde de første barndomårene men tre av søskene døde i ung alder.

Hun er født i Trondheim, men faren ble oppnevnt til sokneprest der året før hun ble født og de flyttet nok til Bindal prestegård da hun var nyfødt. Hun var sju år da han ble forflyttet til Mo. Hun bodde i den gamle prestegården på Steinneset fra 1861 til 1867. Ved folketellingen i 1865 bodde hun og tre av hennes søsken med foreldrene der.[1] Eldstebroren Fredrik (f. 1844) var flyttet hjemmefra, og søsteren Elsebe (f. 1848) hadde gått bort i 1862, 14 år gammel.

Hun ble rammet av alvorlig sykdom i ung alder. Da hun var 18 år var hun på besøk hos slektninger, oberst Morten Lyng Lossius og hans familie på Lade hovedgård. Her fikk hun poliomyelitt, og ble der i nesten et år, «pleiet med en omhu og kjærlighet, som om hun skulle være en av deres egne».[2] Hun virker å ha blitt hardt rammet, Fredrik Nannestad skriver at «ved sykdommen mistet hun meget av sin førlighet, men ikke sitt gode humør og sin arbeidslyst».[2]

Ved folketellingen i 1875 var hun 21 år, og bodde sammen med foreldrene og søsteren LouiseMo prestegård. Om begge søstrene er anført at de «hjælper Moderen».[3] Selv om hun hadde vært rammet av polio tyder det på at hun fortsatt kunne bidra i husholdningen.

Faren tok avskjed i 1883, og hun flyttet da sammen med foreldrene til Namsos. Søsteren Louise hadde flyttet til Namsos tidligere, da hun giftet seg i 1879. De bodde der i en gård eid av bygningsmester John Lilleby i Laviken.[4] Laviken er også hennes adresse ved senere folketellinger, men det framgår ikke om det er samme hus.

Moren døde i 1891 og faren i 1898. Ved folketellingen i 1900 var hun selv «husmoder», men for en meget liten hustand. Den besto av henne og «tjenestepige» Marit Mjøen (f. 1861). Marit hadde vært i tjeneste hos foreldrene allerede i 1885, og bodde fortsatt sammen med Christiane i 1820. Som yrke er nå oppgitt «Bodderi&Linsømarb. Noget Gaver av Slægtninger.»[5]

Fredrik Nannestad skriver om henne at hun «broderte meget, og hadde gode anlegg for tegning». Hennes eldre bror, legen Jacob Nannestad, skal ha pleid å si at «hun var den best begavede av søskenflokken».[2] Det synes som hun var dyktig nok med broderinålen til at hun i en viss grad kunne leve av det. Også ved folketellingen i 1910 er broderi og linsøm oppført som yrke.

Fredrikke Parelius, født Gram, innstiftet et testamentarisk legat som skulle tilgodese trengende i hennes og mannens familie. Hun var enke etter Nils Rosing Parelius, bror av Christianes mor. Christiane er av fire familiemedlemmer som er nevnt med navn blant familien Parelius, Fredrikke Parelius ønsket at hun skulle tilgodesees med mellom to og fem hundre kroner i året.[6] Ved folketellingene i 1910 og 1920 er Christiane Nannestad oppført med henholdsvis «livrente» og «Legat Rentepenge», så dette har åpenbart vært en stor del av hennes inntekt.

Det er imidlertid ingenting som tyder på at Christiane Nannestad led økonomisk nød. Skatteligningene for Namsos 1928-29 og 1929-30 ble publiserte. I 1928 har hun en inntekt på 1300 og en formue på 19 300,[7] i 1929 er inntekten 1525 og formuen 20 500.[8] Inntekten er ikke spesielt høy, men formuen er relativt stor.

Christiane Nannestad synes å ha holdt en viss kontakt med folk i Mo i Rana, hvor hun jo bodde til hun var nesten 30 år. I 1914 er hun en av dem som bidrar med gjenstander til Mo bygdesamling, forløperen til Rana museum. Hun donerte en soknebudskalk i tinn fra 1745.[9]

Referanser

  1. Christianna Nielsine Christiansdatter i folketelling 1865 for Mo prestegjeld fra Digitalarkivet
  2. 2,0 2,1 2,2 Nannestad (1952) s. 106
  3. Christianna Nielsine Nannestad i folketelling 1875 for Mo prestegjeld fra Digitalarkivet
  4. Christine Nielsine Nannestad i folketelling 1885 for Namsos ladested fra Digitalarkivet
  5. Kristianne Nannestad i folketelling 1900 for Namsos ladested fra Digitalarkivet
  6. Holtermann (1909) Statuter Enkefru Fredrikke Parelius legat §7
  7. Namdalens Folkeblad 1928.11.24. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Namdalen 1929.09.23. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Ranens Folkeblad 1914.06.20. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder


Artikkelen Christiane Nilsine Nannestad (1854–1936) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.