Christian Ludvig Nannestad (1811–1898)
Christian Ludvig Nannestad (født 28. juni 1811 i Ørland, død 30. november 1898 i Namsos) var lærer og prest.
Han var sønn av Lovise Christiane, født Holtermann, og Fredrik Nannestad. Faren eide et gods på Ørlandet.
Han ble student i 1830 og cand. theol. i 1837. Han arbeidet som lærer forskjellige steder i Trøndelag før han ble sokneprest i Bindal prestegjeld i 1853. Han ble sokneprest i Mo prestegjeld i 1861, og var der til han tok avskjed i 1883. Da han ble pensjonist flyttet han til Namsos.
Som sokneprest i Mo fikk han bygget både Mo kirke og Mo prestegård. Prestegården sto ferdig i 1867, før det bodde han på den gamle prestegården Steinneset. Trass i at Mo herredsstyre hadde bevilget 700 spd. til bygging av prestegården, synes Nannestad å ha hatt store personlige utgifter også. «Med den tids ordning av slike forhold satte byggeaffæren han meget tilbake økonomisk»[1].
18. januar 1843 ble han gift med Nilsine Rossing Parelius, datter av Jacob von der Lippe Parelius som var prost i Meldal. De hadde seks barn:
- Fredrik Nannestad (1844–1872), sjømann, ugift.
- Jacob von der Lippe Parelius Nannestad (1846–1922), distriktslege i Alstahaug og Hvaler. Sju barn.
- Elsebe Cathrine Nannestad (1848–1862).
- Louise Christine Nannestad (1850–1935), kjøpmannsfrue i Namsos.
- Markus Elias Nannestad (1852–1869).
- Christiane Nilsine Nannestad (1854–1936).
Ingen døde som små barn, men tre av barna overlevde ikke foreldrene.
Referanser
- ↑ Nannestad (1952) s. 96
Kilder
- Holtermann, O.. Slægtsbog for Familjen Holtermann. Utg. O. Holtermann. Trondhjem. 1902. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nannestad, Fredrik. Stamtavle over slekten Nannestad. Utg. (Kirste). Oslo. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christian Ludvig Nannestad i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Christian Ludvig Nannestad (1811–1898) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |