Sild

Sild på sildoljefabrikk.

Foto: Anders Beer Wilse (1911)

Sild (Clupea harengus) er en viktig matfisk, som har gitt grunnlag for framveksten av flere byer langs norskekysten. Silda har på grunn av sitt bidrag til økonomien langs lysten og sin blanke farge fått tilnavnet «havets sølv». Den tilhører sildefamilien, og kan bli opptil 40 cm lang. Den mest attraktive silda kalles feitsild, og er 20 til 30 cm lang. Sildefisket har gitt det økonomiske grunnlaget for å overleve mange steder, men det er også et uforutsigbart levebrød. Silda kan nemlig utebli i flere år, for så å komme tilbake for fullt. Det er særlig på Vestlandet at sildefisket er godt, og Rogaland har gjerne hatt den største andelen av ilandbrakt fangst.

Men minste silda kalles mussa, og er bare 5 til 10 cm lang. Ved omkring halvannet års alder er den rundt 13 til 19 cm lang, og blir da kalt bladsild. I voksen alder, fra 2,5 til 4,5 år, er den voksen og kalles feitsild. Dette er et passende navn, for silda er en feit fisk som er et svært godt næringstilskudd. Spekesild eller saltsild har lenge vært en viktig del av norsk kosthold. I dag, med moderne kjølemetoder, er det ikke lenger nødvendig å speke silda for å konservere den, men spekesild er fortsatt et viktig matprodukt både i Norge og på eksportmarkedet. Sild hører for mange med til julebord og koldtbord, da gjerne i form av sursild, sennepssild og tomatsild. En finner også lokale spesialiteter som sildball på Ytre Nordmøre og Fosen.

Sildolje er et svært vitaminrikt produkt som brukes både som kosttilskudd for mennesker og i produksjon av kraftfôr til dyr. Sild brukes også som agn for å ta større fisk.