Våpentransporten på Helgeland under andre verdenskrig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Våpentransporten på Helgeland under andre verdenskrig var en vesentlig del av krigføringen mot tyskerne. I perioden desember 1941–1944 ble det ført store mengder utstyr med båt og frivillige bærere innover Vefsn. Utstyret skulle være klart til en eventuell engelsk alliert invasjon. Området lå midt i Norge. En aksjon var ment å skulle dele landet i to og skape problemer for tysk transport og kommunikasjon mellom Sør- og Nord-Norge. Våpnene kom fra Shetland (Storbritannia) via Træna og uværet Lånan i Vega til Visten i Vevelstad og Storbørja i Brønnøy og videre inn i Visten.

Kaptein Birger Edvald Sjøberg (dekknavn for Nils Berdahl), som var leder for en gruppe fra Kompani Linge, hadde fått i oppdrag av sin overordnede kaptein Martin Linge å organisere og utruste en ekspedisjon til Helgeland. Å få kontakt med lokale motstandsgrupper og skaffe våpen og utstyr, var en del av operasjon Jupiter som var Winston Churchills plan om å invadere og frigjøre Norge/Nord-Norge.

Hvorfor engelsk alliert invasjon av Helgeland ikke ble iverksatt

Etter krigen kom det fram at det ikke var meningen at det skulle komme noen engelsk alliert invasjon til Helgeland. Det hele ble iverksatt for etterretningens skyld, og for å holde tyskere fast i Norge. Det er beskrevet i en artikkel om Sjøbergmarsjen:

"Det var også viktig at det ble en organisert etterretningstjeneste som rapporterte tyske troppebevegelser m.v. Med dette som bakgrunn ble Visten, våren 1942, omgjort til et hemmelig våpenrede der bygdefolket mønstret på og bar sakene til fjells - til lager og baser. Strengt militærstrategisk var våpensmuglingen til Helgeland en alliert "genistrek". Sjøberg og hans menn (og andre motstansgrupper) bandt 300.000 tyskere i Norge. Disse tyskerne kunne derfor ikke true den allierte landgangen i Nord¬Afrika (nov.1942) eller på Kanalkysten (juni 1944). Men det var utøverne og sivilbefolkningen på søndre Helgeland som måtte ta de hardeste takene og betale prisen for denne avledningsmanøvren." [1]

Samme faktum er beskrevet i en artikkel om Skarsåsen Festningsanlegg i Brønnøy:

"Frykten for raid og alliert landgang i Norge bidro til å låse store tyske troppestyrker i landet (ca. 3-400.000). Dette og vår handelsflåte, - var kanskje vårt viktigste bidrag til krigens "sluttresultat". I tillegg kom trefningen ved Majavatn (6/9-1942) og våpen- transporten på Helgeland. Den planlagte reduksjonen av den tyske styrken i Norge med 40% i forbindelse med angrepet på Russland (Operasjon Barbarossa)(22/6-1941) ble skrinlagt"[2]

De tre første våpentransportene til Helgeland (1941-1942)

Den første gruppa, "Archer", kom i 1941 fra Shetland via Træna til Vistenfjorden og Tverlandet, Vevelstad. De hadde med seg seks tonn med forsyninger, våpen og ammunisjon. Gruppa søkte tilflukt hos Tormod Tverland og mora Leonora. Det førte til at Tormod ved standrett ble skutt på Falstad i oktober 1942. Naboen Konrad Andersen ble og arrestert, men overlevde krigen. "Archer" kom seg videre til Sørvassdalen i Vefsn. De oppnådde kontakt med Org, den lokale motstandsorganisasjonen i Mosjøen, og fikk organisert videre frakt. Gamle ferdelsårer over fjellet ble tatt i bruk for videre transport, fra Tverlandet til Marka i Vefsn. I mars 1942 kom neste gruppe, "Heron 1", med åtte tonn utstyr, landsatt i Aunvågen i Visten. "Heron 2" kom etter i april samme år med ytterligere 14 tonn utstyr. Med "Heron 2" kom den sentrale person og leder for alle gruppene, kaptein Birger Evald Sjøberg.[3]

Videre frakt over fjell, lokale personer og plassering av hovedkvarter

I 1942 ble det med båt fraktet 20 tonn med utstyr i skytteltrafikk fra Auna til Austerfjorden, Vefsn, hvor Aksel Johansen og familien var kontakter. Mange frivillige deltok med frakt av utstyret over fjellet, fra Tverlandet i Visten til Marka i Vefsn kommune. Med bører på 30-35 kg gikk de til ei koie ved Fallfossen, noen ganger til Svartvasskogen, Vevelstad. Bærere fra Vefsn overtok frakten videre til Eiterådalen, Vefsn. Kaptein Sjøberg og andre motstandsfolk brukte denne ruta på 25 km i krigsårene 1942-1944.[4] På Oladalens venner sin hjemmeside nevnes flere som gjorde en innsats for våpentransporten på Helgeland: Andreas Solbakken, Asbjørn Rystad og Anton Telnes.[5]

Andreas Solbakken var en motstandsmann som kom med i desember 1941. Etter å ha blitt spurt av naboen, Johan Lynghaug, bidro han med å bære våpen og utstyr over fjellene fra Storsteinvika i Visten til Vefsn. Det ble mange turer på sju mil hver. Andres Solbakken var også handelsbetjent på Vefsn Bondehandel, som var ett sentralt sted for videresending. Våpen og utstyr ble derfra pakket og sendt videre i kunstgjødsel- og formelsekker. Og det ble videresendt mange viktige beskjeder fra kaptein Sjøberg til motstandsfolk rundt i distriktet.

I mars 1943 fikk Andreas Solbakken beskjed om at han skulle arresteres av tyskerne. Han måtte flykte og klarte å komme seg til England hvor han senere ble med i kompani Linge. Han kom i mars 1944 tilbake til Norge og Lånan som del av "Falcongruppen", sammens med mye våpen og utstyr. Tyskerne aksjonerte i Oladalen juni 1944, og han måtte flykte til Sverige. Derfra kom han tilbake høsten 1944. Fra januar 1945 hadde han som oppgave å utføre sabotasje mot Nordlandsbanen i Ranadistriktet.

Asbjørn Rystad var tillitsvalgt for innsamling og registrering av våpen og ammunisjon. I mars 1942, etter "Heron 1", bidro han med videre transport til "Langvassbua" i Sørvassdalen. Hytta fungerte som hovedkvarter for våpentransporten. Senere på våren 1942 ble rutene lagt om fra Austerdalen til Eiterådalen og videre til Visten. Han var med på to turer fra Eiterådalen til Visten, og var i oktober samme år med på å organisere transport og lagring av 42 kasser med bombekastergranater.

Anton Telnes var telegrafist, som 17. mars 1943 ble sendt fra Shetland med skuta "Bergholm", sammen med Ole Baarnes og Arthur Gundersen. "Shetlands-Larsen" var skipper. Oppdraget var at de nå etter Majavasstragedien skulle få en oversikt over Helgelands-området og opprette nytt hovedkvarter på vestsiden av Holmfjellet i Eiterådalen, Vefsn. Det ble bestemt at nytt hovedkvarter skulle ligge i Oladalen. Agentgruppe nr 5, "Falcon", etablerte seg der i januar og mars 1944 sammen med agentgruppe 4, "Heron Red". Tyskerne ville rulle opp den "illegale virksomheten", og hovedkvarteret i Oladalen ble oppdaget. Motstandsgruppene måtte flykte etter flere skuddsvekslinger. De klarte å komme seg til Sverige. Kaptein Sjøberg hadde før flukten satt fyr på hovedkvarteret for å hindre av tyskerne fikk tak i viktige papir og våpen.

Majavatn-affæren (Majavasstragedien)

I begynnelsen av september 1942 ble to tyskere skutt ved trefninger på Tangen gård på Majavatn. Det ga grunnlaget for det som i ettertid ble kalt Majavatn-tragedien

Flere agenter måtte flykte. Tyskerne hadde fått bevis for at det foregikk våpentransport, og 15. september kom tyskerne ned til Visten i Austerfjorden. Aksel Austerfjord ble satt under skjerpende forhør etter å ha blitt konfrontert med at han hadde båret våpen og lagret utstyr. Flere ble forhørt og de arresterte ble først tatt med til Mosjøen, noen bare fordi de hadde visst om det illegale arbeidet uten selv å ha vært med på det. Av de arresterte ble ni personer fra Visten sendt videre til Falstad fangeleir. 8. oktober ble sju av dem henrettet ved standrett, blandt dem Aksel Austerfjord. Totalt etter summariske rettssaker ble 24 menn fra Grane, Vefsn, Vevelstad og Trondheimsområdet henrettet ved Falstad leir 8. og 9. oktober 1942. I 1943 tok tyskerne i bruk falske agenter, og det førte til nye forhør og arrestasjoner.

De tre neste (og siste) våpentransportene til Helgeland (1944)

Nye agentgrupper – "Heron Red", "Falcon" og "Peregrine Falcon" – ble satt inn. Våpensmuglingen skjedde nå via Lånan til Storbørja, hvor Didrik Bjørgan bisto videre. Våpentransporten fortsatte. Tidlig sommeren 1944 fant tyskerne agentenes hovedkvarter i Eiterådalen. I kampen falt kaptein Sjøberg, agent Lynghaug og Olaf Kaspersen.[6] Agent Grannes og Didrik Bjørgan ble arrestert. Det hele bidro til at 17 flyktninger dro over til Sverige i august 1944. I Austerfjord reagerte tyskerne brutalt mot de gjenværende. Flere ble arrestert og ført til Grini, og flere våpenlagre blir funnet. Kaptein Sjøberg ble etter krigen hedret med en egen marsj, "Sjøbergmarsjen", som ble arrangert første gang i 1984. Båtene brukt til å frakte de enkelte gruppene, er nevnt hver for seg under Oladalens-venner sin hjemmeside, og samlet under "Kronologi".

Betraktninger etter krigen, minner om hendelser og personer fra Helgeland

Falstad fangeleir i 1945, etter frigjøringen.

Etter krigen kunne man bare konstatere at den store optimismen og de høye forventninger som hadde vært knyttet til troen om en snarlig engelsk alliert invasjon, hadde vært en dekkoperasjon. Våpentransporten på Helgeland ga likevel totalt sett et betydelig bidrag til å låse tyskerne og deres utstyr til Norge. Men det illegale arbeidet for ett fritt Norge hadde kostet lokalsamfunn på Helgeland dyrt. I oktober 1942 ble 22 aktive ungdommer i motstandsbevegelsen skutt på Falstad. Flere ble arrestert, torturert og sendt til Grini. I 1944 ble det nye opprullinger. I alt ble det drept 27 mennesker. Minnene om krigen og hva den brakte oss, holdes i hevd blant annet ved at folk møtes og opprettholder en stor interesse for "Sjøbergmarsjen".[7]

En annen marsj til minne om våpentransporten og krigen på Helgeland, er Oladalens venner sin minnemarsj, "Oladalsmarsjen"[8] som går til Oladalshytte, Vefsn, som var kompani Linges hovedkvarter i årene 1943–1944. Under marsjen er det ved krigsminnesmerket i Røyskattlia blitt holdt foredrag om kaptein Sjøberg og de dramatiske junidagene 1944. Oladalens venner minnes på sin hjemmeside flere personer, blant dem Andreas Solbakken, som sentralt plassert handelsbetjent på Vefsn bondehandel, Asbjørn Rystad, med sitt ansvar for våpen og ammunisjon, og telegrafist Anton Telnes, med sitt bidrag til nytt hovedkvarter.

Oladalens venner har en sterk interesse for motstandskampen på Helgeland 1941–1944. De lokale historiene og virket på Helgeland har de dokumentert ved å utgi en film på DVD, som er basert på innsamlet materiale fra inn- og utland, herav åstedsbefaring, intervjuer og annen litteratur.[9]

Fotnoter

  1. ↑ Lomsdal - det glemte landet
  2. ↑ Brønnøy Guide
  3. ↑ Båtene som ble brukt til å frakte de enkelte gruppene, er nevnt hver for seg på hjemmesiden til Oladalens venner under "Kronologi".
  4. ↑ Lomsdalen - Det gjemte land"
  5. ↑ Oladalens Venners nettsted
  6. ↑ 170 hedret krigsheltene
  7. ↑ Sjøbergmarsjen på Turkart over Helgeland
  8. ↑ Oladalens Venners hjemmeside
  9. ↑ "Helgelendingen" nr 3 – 2010, utgitt av Helgeland historielag, side 12

Kilder

Nettsteder

Bøker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Våpentransporten_på_Helgeland_under_andre_verdenskrig&oldid=2543493»