Sangkoret Vaarbuds forlis

Sangkoret Vaarbud ble stiftet 2. september 1928. Her oppstilt med sin fane. Musikkfenrik Harald Grøttem ble korets dirigent i 1934, her sitter han i midten i første rekke. Foto: Sør-Troms Museum

60 sangere fra «Vårbud» skulle reise til Trondheim tirsdag 31. mai for å delta i det store sangerstevnet pinsen 1933.

Norges Sangerlag, som var blitt stiftet i mars 1929 skulle arrangere sitt første landssangerstevne for sine åtte forbund der Søndre Innherred var størst med mer enn 300 medlemmer. Sangkoret Vaarbud fra Harstad med sine 60 kormedlemmer var det koret som fikk den lengste reisa. De hadde søkt om – og fått dispensasjon fra regelen om at det kun var de regionale korforbund som fikk delta på stevnet. Avisa Nidaros hadde en oppsummering av stevnet der ett av hovedoppslagene lød «Allerede i 8 – 9-tiden lørdag morgen kom de første stevnedeltagere utenbys fra. Det var Harstad-sangerne, med egen båt, det lille koselige dampskip «Tromsøgutt», festlig flaggsmykket, med ca. 50 sangere ombord. De hilstes velkommen av representanter av de stedlige stevnearrangører, som var møtt fram på Brattøra. Særlig høytidelig mottagelse fikk de utenlandske gjester, sangerne fra Sverige, som kom med Stockholmstoget lørdag eftermiddag. Det var samlet mange mennesker på stasjonen, hvor Harstad-sangere, medlemmer av Trondhjems korforbund og ungdomskoret tok oppstilling på perrongen under sine faner. (…) Rundt omkring Olav Trygvessøn-statuen samlet Trondheims-sangerne sig, og sangerskaren forøvrig stillet under sine faner fra følgende kor og forbund: Fosen songarforbund, Grefsen blandede kor (som representerer Oslo og omegns sangerlag), Namdalens sangerforbund, Nordmøre songarlag, Romsdal songarlag, Sør-Odal sangerforbund, Speiderkoret i Trondheim, Sunnmøre songarlag, Sør-Innherrad songarlag, sangkoret «Tonleik», Kristiansund og sangkoret «Vårbud», Harstad.»

Under sangermiddagen holdt lærer Th. Nergård en festtale i vakre ord som slo ypperlig an. Her siteres fra avslutningen: «Når jeg takker dere som kom, må jeg, sa taleren, få lov å nevne et spesielt kor: Vårbud fra Harstad som har reist over 100 sjømil for å komme hit. Har dere hørt noengang før det er kommet vårbud nordfra? Det er så visst bare i sangens verden slikt hender!»

Hjalmar Rubach, som den gang var musikksersjant ble korets første dirigent. Foto: Ukjent.

Dette siste; om Vårbud ble i sin helhet også gjentatt i Adresseavisens og Dagspostens reportasjer den 6.juni. Vårbud vakte oppsikt i Trøndelags hovedstad.

Nytt kor i 1928

Vi kjenner ikke hele bakgrunnen for sangkoret Vaarbuds tilkomst. Harstad Tidende forteller oss at «Vårbud hadde ved starten over 50 medl., hvorav flere er gamle, kjente sangere i vår by. Instruktør og dirigent blir musikksersjant Rubach. Øvelsene vil begynne omkring 4. september.» Korets første generalforsamling (årsmøte) ble avholdt i Godtemplarlokalet også kalt losjelokalet i Øysteins gate 6 søndag 2. september 1928. Mandag 3. september skrev Harstad Tidende «Sangkoret «Vårbud» begynner sangøvelsene tirsdag aften i godtemplarlokalet.» Seinere bruker lokalavisa betegnelsen «Det intense kor under ledelse av musikksersjant Rubach». Da hadde koret fått 70 medlemmer; 30 menn og 40 kvinner. Koret siktet mot en målsetting på mellom 80 og 100 kormedlemmer, for slik å kunne løse større oppgaver. Man arbeidet under høytrykk for et fyldig kirke – og populærprogram, og ba sangglade mennesker om å melde seg innen utgangen av oktober for å kunne bli med på innøvingen av sesongens program.

Vaarbud benket til fest i Harstad Arbeidersamfund - et lokale som koret ofte gjorde bruk av som konsertlokale. Debutkonserten i 1929 ble da og avviklet her. Foto: Sør-Troms Museum.

Korets debutkonsert ble lagt til Harstad Arbeidersamfund søndag den 28. april 1929 kl. 2030 med Clara Walen som solist. Det ble blant annet reklamert med at dirigenten; Hjalmar Rubach hadde fått innøvd to selvkomponerte verk der det ene; «Nordlandet» var til tekst av Edvin Gangsaas og «Hjemlengsel» var skrevet av en heimlengtende norsk-amerikaner. Lokalavisas reporter hadde vært til stede på generalprøven, og kunne bevitne at «begge disse sangene hadde noe særpreget, fint ved seg. Og da f.eks. Nordlandet både er diktet og komponert av Harstadmenn, bør enhver sanginteressert her i byen møte op på konserten. Både dirigenten og koret fortjener det.»

Sangerfesten i Trondheim

De gjestende kor og sangere hilses velkommen til Norges Sangerlags landssangerstevne 1933 av Trondheimsangerne

1500 sangere fra Oslo i sør til Harstad i nord møtte til landssangerstevnet pinsen 1933 i Trondheim. 31. mai hadde D/S «Tromsøgutt» kastet loss fra Harstad med «i alt ca. 60 sangere» med kurs for Trondheim. 1. pinsedag kl. 0900 ble alle sangerne samlet på jernbanekaia. Herfra marsjerte de med faner og musikk til Torvet, hvor den høytidelige åpning fant sted. Kirkekonserten ble holdt i Domkirken etter at man først holdt generalprøve på konserten. Den store konserten ble holdt 2. pinsedag kl. 1700 i Industrihallen på Skansen.

Landssangerstevnets konserter ble annonsert i avisa Nidaros 3. juni 1933.

Programmet forteller hva «Vaarbud» deltok i. Her ser vi fra kirkekonserten i Domkirka – at felleskoret sang nr. IX: «Vor Gud han er so fast en borg» dirigert av O.A. Røstad. Dernest fra festkonserten på Skansen 2. pinsedag der det var «generalprøve på dirigenter og andre kl. 15 før den store festkonsert på Skansen hvor Hjalmar Rubach dirigerte Vårbud i framføringen av sine egne komposisjoner «Hjemlængsel» og «Blaaveis» med frk. Clara Walen som sopransolist før koret framførte Rubachs «Serenade» med duettsolo av frøknene Clara og Astri Walen. Til festkonserten i Industrihallen møtte så mye folk at den måtte gjentas kl. 2000 samme kveld, med nær fullsatt sal – tross at den ikke var annonsert.

Dramaet ved Strømsøyene

I godt vær og med flaggpyntet skip forlot sangkoret «Vaarbud» Trondheim kl. 01 natt til 7. juni med 53 smått slitne, men godt fornøyde sangere. Ved Rørvik var tåka begynt å tykne til. Ut på seinkvelden tyknet det ytterligere, og da de passerte Brønnøysund ved 10-tida var tåka «tjukk som graut». Likevel var mange møtt fram på kaia, slik folket langs kysten har hatt for vane, og Vaarbud-sangerne hilste dem med «Ja vi elsker». En god time seinere ble det oppstyr i Brønnøysund; et fartøy losset deler av mannskapet fra «Tromsøgutt» og 53 nokså forvirrede og tynnkledde sangere. De kunne fortelle om en dramatisk og farlig situasjon de hadde vært i.

D/S «Tromsøgutt». Sangkoret Vaarbuds «sangerskip» forliste nord om Brønnøysund 7. juni 1933. Foto Norsk skipsfartshistorisk selskap

Ved Strømsøyene hadde skipet rent seg opp på land. Det var tett tåke, og man var kommet ut av kurs, antagelig med god hjelp av strømmen. Dette skjedde kl. 2230, noen var gått til køys og andre satt fortsatt oppe og spiste. Tre ganger kjente man kraftige støt, så sto skipet bom fast. «Tromsøgutt» la seg over på siden. Folk sprang opp på dekk, panikken spredte seg. Riktignok var det «finvær», men etter hvert som skipet la seg mer over, og til slutt lå med dekket i vannet kan man tenke seg at det måtte skape frykt. Mannskapet søkte å berolige folk; forklarte at alle måtte få på seg livbelte og det ble og gikk instruks om hvordan man skulle entre livbåten. «Tromsøgutt» hadde bare tre livbåter, og man diskuterte hva som kunne gjøres. Det var over 60 mennesker om bord, og det var åpenbart at de tre livbåtene ikke ville romme alle. Det ble forsøkt å trøste med at her var det grunt vann, og at skipet lå trygt. Det var ingen fare for at det skulle synke ytterligere. Adresseavisen skrev imidlertid blant annet: «Nu efterpå tilstår man at det var alvorlig fare på ferde – kun et tilfelle gjorde at det hele løp av uten alvorlige hendelser.» «Efter hvad folk fra Rørvik forteller blev tåken om kvelden så tett at det var umulig å skimte et hus på 70 meters avstand.»

En stund etter grunnstøtingen dukket en sildekutter opp på siden av skipet. Det var skipper Fagerland fra Brønnøy, som var på vei til Brønnøysund etter en sild-tur i Velfjord. Kutteren hadde to store posebåter på slep - og dermed var situasjonen reddet. Skipper og notmenn fikk roet ned koristene, og snart hadde alle funnet sin plass i kutteren og posebåtene, etter en del kluss med bagasjen, flere av sangerne hadde mistet det de eide, men det tok man med godt humør. «Tromsøgutt» fyltes med vann fra et stort hull i maskinrommet. Skipper og noen fra mannskapet ble igjen på «Tromsøgutt» mens båtsmannen og et par mann fra mannskapet sammen med sangerne entret om bord i sildekutteren.

D/S Sanct Svithun ble redningen for sangerne som forliste med D/S «Tromsøgutt». Alle kom vel heim til Harstad.

Snart så man lettkledde sangere med hvite sangerluer rundt omkring i Brønnøysund. De gikk rundt og ventet på nordgående hurtigrute – som noe forsinket anløp byen litt før kl. 0100. Anna Rubach, kona til dirigenten var den eneste som var kommet litt tilskade, et støt i den ene foten. Korets formann, bademester Johan Selmer Walen snakket med Adresseavisen og ga der uttrykk for glede over at det ikke gikk verre. «Det hele gikk forferdelig fort. Skipet støtte, og da vi kom på dekk lå det over på siden med den ene rekka i vannet. Hadde grunnstøtingen skjedd litt lenger sør ville skipet gått helt rundt, for der er det stupbratt.» Ved havariet var det høyvann, sånn at det nok ville bli liggende tørt ved lavvann. Nå gledet han seg over at de skulle ta «St. Svithun» nordover, før han avsluttet «Hils Trondhjemssangerne og la dem lese i avisen i morgen at alt står vel til med oss. Denne lille historien skal ikke skremme oss fra å gjenta besøket senere.»

Heimturen

Det var smått med penger blant de havarerte, men alle fikk være med til Harstad selv om de ikke løste billett, og 8. juni kunne avisa Folkeviljen melde at sangerne ville ankomme Harstad fredag 9. juni med «St. Svithun».

Fredag morgen ankom «sangerskipet St. Svithun». Mottakelseskomiteen, mest pårørende, som sto på ekspedisjonskaia «ble hilset med frisk vakker sang i den strålende morgen. De hadde øiensynlig, tross forliset, ikke mistet noget av sitt gode humør.» De fleste hadde fått reddet alle klærne, og ingen var nevneverdig skadet – de ble jo ikke våt på beina en gang. Man ville nå søke Det Stavangerske Dampskibsselskap om 50 % moderasjon på billettprisen, noe avisa Harstad Tidende fant helt naturlig. Da ville forliset heller ikke fordyre sangerferden nevneverdig.

Vel hjemme

Sangkoret Vaarbud kom seg snart til hektene igjen etter den noe strabasiøse ferden. Det kan nok også ha hjulpet godt med de gode omtalene som både kor, solister og dirigenten fikk. Harstads arbeideravis med det klingende navnet Folkeviljen fortalte blant annet at avisa Nidaros skrev «Det eneste kor nordfra, sangkoret «Vårbud», Harstad, ledet av Hj. Rubach, gjorde lykke med sine sanger, hvor to solister, frk.ne Valen, medvirket. Dirigenten mottok på korets vegne en smukk bukett fra fru Dillner som takket dem for at de hadde gjort den lange reisen for å delta i stevnet. Lignende uttalelser forekommer i stedets øvrige aviser.» Signaturen «Tilfeldig korrespondent» skrev blant mer «Nordlandskoret Vaarbud fra Harstad - det eneste kor fra Nord-Norge – men en utmerket representasjon for landsdelen – sang Hjemlengsel, Blaaveis og Serenade, samtlige numre er komponert av korets eminente dirigent, herr Hjalmar Ruback. Koret høstet stort bifald.» 16. juni 1933 meldte Harstad Tidende at koret var klar for nye oppgaver; de skulle synge i metodistkirka samme kveld kl. 2030.

Våren 1934 hadde Vaarbud fått ny dirigent; musikkfenrik Harald Grøttem – og nå var koret først ute blant byens flerfoldige kor med sesongens første offentlige konsert – i Arbeidersamfundet den 3. mars. Man så fram til å kunne sammenligne den innsats forhenværende og nåværende dirigent hadde tilført koret. Seinere gikk det slag i slag for sangkoret Vaarbud.

Hjalmar Rubach

Annonsen i Morgenbladet for 4. november 1910 fortalte at musikkorporal Hjalmar Rubach skulle avlegge Militær Musikinstruktørprøve i Akershus festnings gymnastikksal den 6. november 1910.

Vaarbud fikk huket tak i musikksersjant Rubach som sin første dirigent. Han hadde i sin tid bestått den militære musikkinstruktørprøven sammen med 2den Brigades Musikkorps i «Fæstningens Gymnastiksal» (Akershus festning) søndag 6. november 1910. At dette så å si betalte seg fikk både kor og dirigent flere bevis for. I lokalavisene Harstad Tidende og Folkeviljen finner vi annonser og omtaler av de mange konsertene koret framførte i Harstad og distriktet rundt – den første i Arbeidersamfundet i Harstad 28. april 1929 og helt fram til avreisen til Trondheim i slutten av mai 1933. Til sammen gjennomførte de godt over 20 konserter, der Rubachs egne komposisjoner utgjorde en vesentlig del av programmet.

13. juni 1933 skrev Folkeviljen: «Hjalmar Rubach høstet stor begeistring for sine egne komposisjoner som under hans taktstokk blev fremført av «Vårbud» ved landssangerstevnet i Trondheim. Finnlands Song och Musikkförbunds representant, kamrer Bruno Holmstrøm, blev så begeistret at han på stående fot sikret sig partituret til Rubachs to vakre sanger: «Blaaveis» og «Serenade».

Sjøforklaring

Fra sjøforklaringen etter grunnstøtningen. - Brønnøysunds Avis 29. juni 1933.

Under sjøforklaringa kom det blant annet fram at rederiet, Tromsø sjø og Slepebåtkompani ikke hadde fått tillatelsen de hadde søkt om for å befrakte passasjerer før etter at havariet hadde skjedd: «Tillatelse på visse nærmere angitte betingelser innløp først efter grunnstøtningen». Rederiets disponent Alfred Johansen opplyste at man hadde gått ut i fra at tillatelsen ville bli gitt, men man hadde ikke hatt tid til å avvente denne. Skipet hadde gått med full fart, ca. 8 mil. «Tromsøgutt» hadde 66 livbelter, 3 livbøyer og 3 båter. Skipper Johan Meyer Jakobsen sto selv ved roret, og han gjettet under forklaringen at distansen fra synbart land til strandingsstedet var 150 meter. Skipet lå helt tørt ved lavvann og ved høyvann var det 8 – 9 fot vann. Brønnøysunds Avis for 29. juni gjenga referatet fra sjøforklaringen i avisa Tromsø – og tilføyde: «Skibet ligger fremdeles på grunnen. Om det lønner sig å berge det er ennu tvilsomt.» Først langt ut på høsten annonsertes Vrakgodsauksjon etter forliset. Den skulle skje 21. oktober 1933 på Dundas` brygge på Salhus, og ble administrert av lensmannen i Brønnøy. Noen dager seinere kunngjorde avisa Tromsø dommen fra sjøforklaringa som endte med at disponenten ble ilagt en bot på 30 kroner, subsidiært 5 dagers fengsel og 10 kroner i saksomkostninger.

D/S «Tromsøgutt»

I henhold til lov om registrering av skip av 4. mai 1901 § 32 ble LDCG Ds «Tromsøgutt» av Tromsø slettet av matrikkelen.

Dampyachten Adonis gikk av stabelen i Greenock i Skottland i 1891. Hun ble innkjøpt til Norge i 1914. I 1929 forliste hun i Mehamn, men ble hevet og ombygd til bergingsdamper i Salten. De nye eierne var Tromsø Vann- og Slepebåtkompani, Tromsø.(…) «havariet markerte slutten for dette smekre, komposittbygde fartøyet, som i sin tid hadde vært lystyacht for en russisk prinsesse.»

Kilder

• Bruun, Ola: Alfred Evensen, Harstad 1983
• Eidnes, Asbjørn: Harstad 75 år, Harstad 1978.
• Folkeakademiet Indre Grytøy: Tredje Sagt og gjort - Historie og historier fra Grytøya, Harstad 2007.
• Kristiansen, Gunnar E.: Harstad Mandskor 100 år, Harstad 2017.
• Nyre, Berit Nergård: Bondeungdomslaget i Harstad, Harstad 2022.
• Reppen, Gunnar: Harstad under krig og diktatur, Harstad 2016.
• Reppen, Gunnar: Harstadhistorien: fra nød til velstand 1904-1964, Harstad 2018.
• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter, Harstad UÅ.(2004).
• Trondarnes Distriktsmuseum: Harstad gjennom 90 år (1904-1994), Harstad 1994.

• Skipet nr. 4 2001
• Skipet nr. 2 2004

• Sør-Troms Museum, Bildearkivet.
• Adresseavisen 6. juni 1933.
• Adresseavisen 8. juni 1933.
• Adresseavisen 9. juni 1933.
• Adresseavisen 13. juni 1933.
• Aftenposten 8. juni 1933.
• Aftenposten 13. juni 1933.
• Agderposten 8. juni 1933.
• Akershus Arbeiderblad 9. juni 1933.
• Arbeider-Avisa 8. juni 1933.
• Arbeider-Avisa 12. juni 1933.
• Arbeideren 14. juni 1933.
• Arbeiderbladet 8. juni 1933.
• Arbeiderbladet 13. juni 1933.
• Arbeidet 8. juni 1933.
• Bergens Aftenblad 8. juni 1933.
• Bergens Arbeiderblad 8.juni 1933.
• Bergens Arbeiderblad 13.juni 1933.
• Bergens Tidende 8.juni 1933.
• Bodø Tidende 8. juni 1933.
• Bodø Tidende 13. juni 1933.
• Breviksposten 8. juni 1933.
• Brønnøysunds Avis 12. juni 1933.
• Brønnøysunds Avis 29. juni 1933.
• Brønnøysunds Avis 24. juli 1933.
• Brønnøysunds Avis 4. september 1933.
• Brønnøysunds Avis 9. oktober 1933.
• Brønnøysunds Avis 26. oktober 1933.
• Buskerud og Vestfold 8. juni 1933.
• Christianssands Tidende 10. juni 1933.
• Christianssands Tidende 13. juni 1933.
• Dagsposten 3. juni 1933.
• Dagsposten 6. juni 1933.
• Den 17de mai 13. juni 1933.
• Finnmarknytt 13. juni 1933.
• Finmarkens Amtstidende 14. juni 1933.
• Finmarksposten 8. juni 1933.
• Folkets Frihet 14. juni 1933.
• Folkeviljen 22. april 1929.
• Folkeviljen 24. april 1929.
• Folkeviljen 25. april 1929.
• Folkeviljen 25. oktober 1929.
• Folkeviljen 18. september 1930.
• Folkeviljen 15. mai 1933.
• Folkeviljen 8. juni 1933.
• Folkeviljen 10. juni 1933.
• Folkeviljen 13. juni 1933.
• Folkeviljen 24. juni 1933.
• Folkeviljen 27. juli 1933.
• Folkeviljen 7. september 1933.
• Folkeviljen 7. november 1933.
• Folkeviljen 15. mai 1934.
• Folkeviljen 19. mai 1934.
• Folkeviljen 9. juni 1934.
• Folkeviljen 30. oktober 1934.
• Folkeviljen 24. oktober 1936.
• Folkeviljen 31. august 1938.
• Fosens Blad 10. juni 1933.
• Fremover 8. juni 1933.
• Fædrelandsvennen 8. juni 1933.
• Grimstad Adressetidende 8. juni 1933.
• Gudbrandsdølen 8. juni 1933.
• Halden 8. juni 1933.
• Halden Arbeiderblad 8. juni 1933.
• Harstad Tidende 24. august 1928.
• Harstad Tidende 3. september 1928.
• Harstad Tidende 24. august 1928.
• Harstad Tidende 24. oktober 1928.
• Harstad Tidende 24. april 1929.
• Harstad Tidende 6. mai 1929.
• Harstad Tidende 5. juli 1929.
• Harstad Tidende 24. oktober 1929.
• Harstad Tidende 19. februar 1930.
• Harstad Tidende 17. februar 1933.
• Harstad Tidende 16. mai 1933.
• Harstad Tidende 17. mai 1933.
• Harstad Tidende 29. mai 1933.
• Harstad Tidende 9. juni 1933.
• Harstad Tidende 12. juni 1933.
• Harstad Tidende 14. juni 1933.
• Harstad Tidende 16. juni 1933.
• Harstad Tidende 23. juni 1933.
• Harstad Tidende 25. oktober 1933.
• Harstad Tidende 24. november 1933.
• Harstad Tidende 28. februar 1934.
• Harstad Tidende 18. mai 1934.
• Harstad Tidende 3. november 1934.
• Harstad Tidende 12. november 1934.
• Harstad Tidende 5. desember 1934.
• Harstad Tidende 9. oktober 1935.
• Harstad Tidende 9. februar 2002.
• Harstad Tidende 19. november 2007.
• Helgeland 6. september 1933.
• Horten Arbeiderblad 8. juni 1933.
• Lillesands-Posten 9. juni 1933
• Lofotposten 8. juni 1933.
• Lofotposten 13. juni 1933.
• Lofotposten 24. oktober 1933.
• Laagendalsposten 9. juni 1933.
• Morgenavisen 9. juni 1933.
• Morgenavisen 12. juni 1933.
• Morgenbladet 4. november 1910.
• Namdal Arbeiderblad 9. juni 1933.
• Nidaros 23. mai 1933.
• Nidaros 3. juni 1933.
• Nidaros 13. juni 1933.
• Nidaros-Trøndelagen 6. juni 1933.
• Nordisk Tidende 27. juni 1933.
• Nordkapp 8. juni 1933.
• Nordland 9. juni 1933.
• Nordland 14. juni 1933.
• Nordlands Avis 13. juni 1933.
• Nordlands Folkeblad 10. juni 1933.
• Nordlands Framtid 9. juni 1933.
• Nordlands Framtid 14. juni 1933.
• Nordlandsposten 8. juni 1933.
• Nordlandsposten 9. juni 1933.
• Nordlandsposten 13. juni 1933.
• Nordlys 8. juni 1933.
• Nordlys 9. juni 1933.
• Nordlys 13. juni 1933.
• Nordlys 28. juli 1933.
• Nordmør 8. juni 1933.
• Norges Handels og Sjøfartstidene 8. juni 1933.
• Norsk Kundgjørelsestidende 23. november 1933.
• Porsgrunns Dagblad 8. juni 1933.
• Rauma Tidende 8. juni 1933.
• Rogaland 8. juni 1933.
• Romsdals Budstikke 8. juni 1933.
• Romsdalsposten 8. juni 1933.
• Sarpen 8. juni 1933.
• Scandia 6. juli 1933.
• Smaalenenes Amtstidende 8. juni 1933.
• Sogningen 13. juni 1933.
• Stavanger Aftenblad 8. juni 1933.
• Stavangeren 8. juni 1933.
• Stavangeren 9. juni 1933.
• Stavangeren 12. juni 1933.
• Sunnmørsposten 8. juni 1933.
• Sørlandet 13. juni 1933.
• Tidens Krav 8. juni 1933.
• Tidens Krav 13. juni 1933.
• Tidens Tegn 9. juni 1933.
• Tromsø 8. juni 1933.
• Tromsø 12. juni 1933.
• Tromsø 13. juni 1933.
• Tromsø 22. juni 1933.
• Tromsø 23. oktober 1933.
• Tvedestrands og Omegns avis 9. juni 1933.
• Tvedestrands og Omegns avis 13. juni 1933.
• Vardø-Tidende 13. juni 1933.
• Vesterålen 9. juni 1933.
• Vesterålen 13. juni 1933.
• Vesteraalens avis 9. juni 1933.
• Vestfinmarken 13. juni 1933.
• Vestfold Arbeiderblad 8. juni 1933.
• Vestfold Fremtid 8. juni 1933.
• Vestlandske Tidende 8. juni 1933.
• Vestmar 9. juni 1933.
• Østlandet 8. juni 1933.
• Østlandsposten 8. juni 1933.
• Åndalsnes Avis 13. juni 1933.