Hjalmar Rubach
.JPG)
.JPG)
Hjalmar Rubach (egentlig Adolf Hjalmar Kyrre Adolfsen Rubach, født 25. april 1884, død 3. september 1968) var musikkløytnant, komponist, dirigent og arrangør og drev i tillegg gårdsbruk på Seljestad i dagens Harstad kommune. Han var gift med Anna Rubach, født 28. august 1891, død 30. mars 1970, og de hadde 19 barn, hvorav ett tvillingpar. Førstefødte, Harry, kom i 1912.
Hjalmar Rubach var en betydelig skikkelse i Harstads kulturliv i flere tiår, og flere av hans barn, barnebarn og oldebarn har tatt opp arven og gjort en innsats for byens musikkliv.
Rubach fikk sin utdannelse ved Troms Stifts Underoffisersskole fra 1903 til 1907, som dengang var både middelskole og befalsskole. Etter at han besto Militær Musikinstruktørprøve på Akershus festning 6. november 1910, ble han i 1911 ansatt som lærer ved den samme skolen. Senere ble han ansatt som klarinettist ved 6. brigades musikkorps (Divisjonsmusikken) og ble benyttet som arrangør i hele sin tjenestetid der. Fra 1. desember 1914 sa han opp sin stilling ved det militære musikkorpset, da tjenesten som militærmusiker ikke lot seg kombinere med hans religiøse overbevisning. Rubach var gått over til Syvendedagsadventistene, som holdt lørdagen hellig, noe 6. brigades musikkorps ikke ville ta hensyn til. Avisa Haalogaland pekte på det de så som en noe uansvarlig beslutning; det å si fra seg en stilling med årsinntekt på ca. 1 200 kroner for en mann med kone og flere små-barn, samtidig som man og så det respektable i så stor grad å ikke ville vike fra sin tro. I 1922 fikk han imidlertid stillingen tilbake, mot at han ble innvilget lørdagsfri.
10. februar 1927 var Rubach med på å stifte Harstad Guttemusikkorps og satt dessuten i korpsets «lovkomité». Han ble naturlig nok korpsets første dirigent. Korpset skiftet i 1931 navn til Harstad Ungdomsmusikkorps, og i 1973 ble navnet igjen forandret til Harstad Janitsjar.
Hjalmar Rubach ble i 1927 dirigent for U.L. «Solhov»s strykeorkester på Lundenes. Det går ennå frasagn på Grytøya om dirigenten som ofte måtte ta robåten fatt for å komme til disse øvelsene. Det var neppe en fornøyelse i mørke og ruskevær over Toppsundet. Den første tiden bodde han hos musikerne etter tur, senere fikk han hus i «Gammelgården» for en sum av kr 1 pr. natt. Der satt han seinkvelds og skrev ut noter fra store musikkverk til mer enn tjue forskjellige instrumenter, og fikk «hele» to kroner for jobben.
Fra 1925 og fram til våren 1928 finner vi Hjalmar Rubach som dirigent for Baptistmenighetens sangkor i Harstad. Sommeren 1928 annonseres dessuten at han da var dirigent for Kanebogen blandetkor.
I 1928 ble Hjalmar Rubach dirigent for sangkoret Vaarbud, som han i 1933 reiste til landssangerstevnet for Norges Sangerlag i Trondheim med, hvor han og koret gjorde stor lykke med sanger han hadde komponert. I 1933 avsluttet han i Vaarbud og ble da dirigent for sangkoret Lurlokk.
I 1947 ble det gjort en innspilling for NRK Troms med tre av hans musikkstykker samt intervju med Hjalmar Rubach.
I 1942 rømte han til Sverige og meldte seg til tjeneste da de norske polititroppene ble opprettet. I Sverige ble han samtidig dirigent for to sivile korps. Under frigjøringen av Norge i mai 1945 ledet han Polititroppenes Musikkorps ved innmarsjen i Trondheim. Korpset på 24 mann skapte stor jubel.
I 1950-åra var Hjalmar Rubach tilbake som dirigent for Harstad Ungdomsmusikkorps og ble dessuten mye brukt som gjestedirigent rundt i Lofoten og Vesterålen.
Da flyselskapet SAS skulle åpne sin flyrute over Nordpolen i 1954, ble det utlyst en konkurranse om en marsj som skulle benyttes under åpningsfestlighetene. Rubach vant, og Kringkastingsorkestret spilte vinnermelodien under åpningsseremonien den 15. november 1954. Han dirigerte også Seljestad blandet kor så lenge det eksisterte (1953/1954).
For sin innsats på musikkens område fikk Hjalmar Rubach i 1950 Kongens fortjenstmedalje.
Komposisjoner av Hjalmar Rubach
(Komposisjoner av Hjalmar Rubach finnes i Stabsmusikkens arkiver samt Harstad Janitsjars arkiver og Harstad Mandskors arkiver.)
- Fra midnattsolens Land
- Sangfuglenes aftensang
- Dance of the little feet
- Skognymfenes sang
- Av større valser skrev han :
- Polarnattens drøm (vals)
- I midnattsolens favn (vals)
- General Fleichers honnørmarsj
- Hilsen til Palma (marsj)
- Landsås Ski- og Fotballags marsj
- Under Nordlyset (marsj)
- Harstad by's jubileumsmarsj
- Harstad ungdomskorps 10 års jubileumsmarsj
- Garnison Sør-Varanger's parademarsj
- SAS marsj
- Picea Excelsa
- Nordlandet
- Hjemlængsel
- Blaaveis
Kilder
- Harstad Tidende 10. november 2000: Artikkel av Bjørn Berthung.
- Harstad Tidende: Leserinnlegg om Hjalmar Rubach og hans virke på Grytøya
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Informasjon fra Yngve Rubach 2011 og Line Rubach 2014.
- Gunnar E. Kristiansen
- Hjalmar Rubach i Historisk befolkningsregister
- «Musiksersjant Ruback» i Avisa Haalogaland 20. november 1914; notis om Hjalmar Rubachs oppsigelse.
- Rubachs militære rulleblad som befinner seg på statsarkivet, Tromsø
- Sangkoret Vaarbuds forlis.