Glomfjord kraftverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stasjonsbygningen, oppført 1918 til 1920, arkitekt Olaf Nordhagen.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2010).
Anlegget med rørgatene. Fordelingsbassenget i fjellet i øvre bildekant.

Glomfjord kraftverk er et kraftverk i Fykanågavassdraget nord for Svartisen i Meløy kommune i Nordland fylke. Kraftverket ble utbygget i åra 1918 til 1920 og er et kulturminne i norsk kraftproduksjon. Arkitekt for kraftstasjonen er Olaf Nordhagen.

Bakgrunn

Fykanåga i Glomfjordområdet ble tidlig vurdert som et interessant og svært gunstig område for produksjon av elektrisk kraft, og allerede i 1912 kjøpte det svenskeide selskapet Glomfjord Aktieselskap Fykågå med gårdene Glomen og Haugvik. De fikk i august samme år konsesjon på både kjøpet og regulering av vassdraget. Samme år gikk de i gang med både planlegging og anleggsarbeidene inder ledelse av Ole Wilhelm Lund (1848–1915) for bygging av et kraftverk som etter planen skulle produsere elektrisk kraft til produksjon av nitrogen, men disse planene ble oppgitt i mars 1914 da den tyske Haber-Bosch-metoden for nitrogenproduksjon ble kjent. Arbeidene ble i første omgang trappet ned, med sikte på et foreløpig opphør, men da første verdenskrig brøt ble den resterende del av arbeidsstyrken, som utgjorde 160 mann, sagt opp.

I mai 1915 var det en liten oppstart som etter hvert ble utvidet og arbeidet ble påbegynt for fullt igjen i 1916, uten at det var helt klart hva kraften skulle brukes til. 23. august 1918 kjøpte staten alle aksjene i Glomfjord Aktieselskap og det ble samtidig inngått en avtale om overføring av 36 MW elektrisk kraft for levering til sinkproduksjon i Glomfjord Smelteverk AS under oppbygging i Haugvik i Glomfjord.

Utbygging

Fykan provisoriske kraftverk

Allerede i 1914 ble det bygget og satt i drift et lite kraftverk på stedet som skulle sørge for anleggskraft, lys og oppvarming. Kraftverket utnyttet litt av fallet i Fykanåga fra Fykanvatnet og ned til fjorden. Vannveien gikk gjennom en 130 meter med tunnel fra inntaket ved Fykanvatnet før det gikk over i stålrør de siste 300 meterne til turbinene. Dette gav et effektivt fall på 89 meter.

Det provisoriske kraftverket sto ferdig sommeren 1914 og hadde to turbiner med ytelse på rundt 1,2 MW som ga en produksjon på rundt 1600 hk. Bygningen var en rektangulær murbygning, kan ha vært i betong. Den nordlige delen hadde høyere tak og inneholdt transformatorene. Det var store buevinduer langs veggene og under hver gavl var det et rundt vindu.

Bernt Lund

Byggeleder fra 1915 var Bernt Lund (1879–1963) som overtok stillingen fra sin far Ole Wilhelm som døde dette året. Også Bernt, som var utdannet maskiningeniør fra Sveits, hadde vært med siden anleggsstarten i 1912, og etter at kraftverket kunne settes i drift i 1920 ble han bestyrer for dette. En stilling han satt i til han gikk av med pensjon i 1949. Lund var også en habil fotograf som har dokumentert byggingen og selve anlegget.

Lund satt for øvrig fengslet fra 2. mars 1944 til 10. mars 1945, angivelig for tyskfiendtlig oppførsel.

Våren 1920 stod endelig det statseide kraftverket ferdig med to aggregater, og man kunne dermed levere kraft til sinkproduksjonen. Dette var den første statlige kraftutbyggingen utenfor Østlandet, og kraftoverføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.

Anlegget

Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjonen med permanentutstyr.

Magasin og vannveier

Nedre del av rørgata og rester av trallebanen med stasjonsbygningen. I bakgrunnen tettstedet Glomfjord.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2010).

Utdypende artikkel: Storglomvatnet

Kraftverket benyttet Storglomvatnet som magasin fra 1920. Dette hadde da en reguleringshøyde på 24 meter, 520-498 moh. Oppdemmingen var på åtte meter med en steinfyllingsdam med en jernbetongplate på vannsiden og med en midlertidig nåledam med bukker av jern ved tappeluka fram til tappetunnelen var ferdigstilt og som sørget for reguleringen. Storglomvatn hadde da et areal på rundt 26 km² og magasinet hadde et volum på 623 millioner kubikkmeter.

Vannveien var en tappetunnel fra vannet til Fykanåga, og fra denne en overføring fra Synk 1 i elva til Nedre Navervatnet. Derfra var det tilløpstunnel, fordelingskammer og rørgate ned til kraftstasjonen og utløp til fjorden. Fra Synk I i Fykanåga nedenfor Storglomvatnet er det nå som tidligere overføring til Nedre Navervatnet med en 2 150 meter lang tunnel. Nå er det bare vannet fra restfeltet nedenfor den nye Storglomvassdammen som overføres.

Magasinene i dagens Glomfjord kraftverk er Nedre Navervatnet og Øvre Navervatnet. De er begge små og dammen i Nedre Navervatnet er fra 1941 og har en noe uvanlig utførelse med treullplater direkte på damplaten. Øvre Navervatn har dam som er en kombinasjon av tre­bukkedam som den høyeste delen, massiv betongdam og steinfyllingsdam med sentral betong­tetning.

Fra inntaket i Nedre Navervatnet er det en 2 740 meter lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 18 m² fram til fordelings­bassenget som har et tverrsnitt på 20 m². Tunnelen er håndboret og sjelden i sitt slag. Kraftverket utnytter fallhøyden fra Nedre Navarvatnet (468–464 moh.) til fjorden, største brutto fallhøyde er på 461 meter.

Fra fordelingsbassenget er det en rørgate med tre rør med en lengde på 900 meter ned til kraftstasjonen. I dag er bare ett av disse rørene i bruk. Det siste røret kom i 1949. Rørgatens største helning er 49 grader og langs denne er det en trallebane.

For å komme til i dammen i Nedre Navervatnet ble det i åra 1910 til 1913 helt nordøst ved Fykanvatnet bygget en taubane og en tretrapp («Fykantrappa») med 1 127 trinn med en stigning på rundt 300 høydemeter i den stupbratte fjellsiden.

Kraftstasjonen

Maskinhallen med de tre eldste aggregatene.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2010).

Kraftstasjonen ligger langs fjorden og er oppført i betong, arkitekt for denne er Olaf Nordhagen. Bygningen er L-formet med en hovedfløy med maskinhall og en sidefløy. Bygnningens mål er en lengde på 103 meter og 14 meter bred, mens sidefløyen er 37,5 meter lang og 13 meter bred.

Bygningen i Glomfjord er enklere i detaljene enn andre arbeider av Nordhagen, og er tilpasset fjellveggen bak. Senere utvidelser ble oppført i samme stil, men tilbygget med verksted og kontorbygning på 1960-tallet brøt formspråket. Disse fasadene ble senere endret for å tilpasses de øvrige bygningene. Hele kraftstasjonsbygningen har nå fått tilbake den opprinnelige taktekkingen av skifer.

Bygningen var etter første byggetrinn 67 meter lang og ga plass til fire aggregater. Fra hver turbin er det en kort, granittbelagt kanal ut til fjorden. Under kraftstasjonen er det en kanal for avledning av overvann og vann fra et eventuelt rørbrudd, hvor ventilene i fordelingshuset automatisk skulle stenge for vannet etter 15 minutter ved et rørbrudd.

Aggregatene er horisontale og har peltonturbiner, levert av det tyske selskapet J.M. Voith. Turbinene har hver to turbinhjul med én dyse på hvert hjul. Hulene på skovlene har en ytre diameter på 3,4 meter.

Hver generator veier 225 tonn og hver turbin 120 tonn. I kraftstasjonen ble det montert en traverskran med kapasitet på 100 tonn. Maskinene kom sjøveien i flere deler og ble montert i kraftstasjonen. Det måtte bygges transportfasiliteter for både anleggs- og driftsperioden som trallebane, kaier og taubane.

Etter at Svartisen kraftverk ble satt i drift i 1993, overtok dette Storglomvatnet som magasin og Glomfjord kraftverk får til sine magasiner i Nedre Navarvatnet overskuddsvann fra Storglomvatnet fra Synk 1. Dette har gjort at det nå kjøres hovedsakelig bare på ett aggregat i stasjonen og tre av de tidligere seks opprinnelige aggregatene er fjernet.

Dette har gitt plass til et aggregat for Fykanvatnet kraftverk fra 2013 som har et aggregat i stasjonen og utnytter fallet på 88 meter fra Fykanvatnet og ned til stasjonen, som det provisoriske kraftverket fra 1914 hadde gjort.

Operasjon muskedunder

Minnesmerke, reist i 1995 ved stasjonsbygningen (i bakgrunnen).
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2010).

Utdypende artikkel: Operasjon muskedunder

Operasjon muskedunder (engelsk: Operation Musketoon) var kodenavnet på en sabotasjeaksjon mot kraftverket under andre verdenskrig. Sabotasjen skjedde natten 20. til 21. september 1942. Aksjonen er også omtalt som Glomfjord-raidet eller Glomfjord-aksjonen.

Hensikten med operasjonen var å stanse kraftforsyningen til og dermed den krigsviktige produksjonen på Haugvik aluminiumsfabrikk. Fabrikken var på dette tidspunktet lagt under tyske Nordische Aluminiumgesellschaft. De tyske okkupantene planla å utbygge kraftverket videre for å i sin tur å kunne utvide aluminiumsfabrikken og øke produksjonen.

Turbinrørene, rørgatene og to av aggregatene ble sprengt og førte til at okkupasjonsmakten ga opp utbyggingen av aluminiumsverket.

Aksjonen ble ledet av en canadisk offiser og besto for øvrig av ni briter og to nordmenn fra Kompani Linge, sersjant Erling Magnus Djupdræt født i Våler i Solør, oppvokst i Fana, og korporal Sverre Granlund fra Sauherad, bosatt i Bodø. Gruppen ble landsatt i Bjærangsfjord fra en fransk ubåt. Etter sabotasjen kom det til skuddvekslinger med tyskerne i den nordøstlige delen av Fykanvatnet, hvor taubanen og «Fykantrappa» på den andre siden av elva. For å krysse denne måtte de finne hengebrua, men det var vanskelig i mørket og de ble da tatt igjen av den tyske patruljen. I kampene ble Djupdræt dødelig såret av en bajonett og døde 24. september på Bodø sykehus av skadene. Fire av sabotørene, blant dem Granlund kom seg over fjellet til Sverige, mens sju ble tatt til fange og henrettet med nakkeskudd i Sachsenhausen, som de første i henhold til Kommandoordren, innført fem dager før de ble drept.

Sprengningen av kraftverket førte til harde tyske represalier under unntakstilstanden i Midt-Norge 1942.

Kulturminne

Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon, Dammer som kulturminner og Kraftoverføringens kulturminner

Kraftverket inngår i kulturminneprosjektet som en del av det som blir kalt epoke 2: «Storindustri og kommunal utbygging» 1906-1920. Det var for sin samtid et stort prosjekt og et eksempel på statlig Kraftutbygging. Det var en Kraftutbygging dom ga grunnlag for industrireising i Mellomkrigstiden, og forteller også om store, krevende utbygginger med transportmessige utfordringer.

Den store fallhøyden, med dertil hørende størrelse på maskinparken var også nytt i sin samtid.

Taubanen og «Fykantrappa» med de 1 127 berømte trappetrinnene i omtrent samme trasé ligger der fortsatt, men har noen vedlikeholdsmessige utfordringer. Trappa ble derfor i 2020 stengt for publikum.

Kraftoverføringen på den rundt 4,3 kilometer lange strekningen mellom kraftstasjonen og smelteverket, senere industriparken, var utfordrende på grunn av det bratte terrenget uten veiforbindelse til selve kraftstasjonen. Til kraftoverføringen ble det da benyttet en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.

Galleri

  • Bernt Lund var sentral som byggeleder fra 1915, og senere bestyrer for kraftverket fram til 1949. Foto: Under Glomsteet, s. 83
    Bernt Lund var sentral som byggeleder fra 1915, og senere bestyrer for kraftverket fram til 1949.
    Foto: Under Glomsteet, s. 83
  • Det nyoppførte kraftverket med rørgate og det provisoriske kraftverket i forgrunnen. Foto: Bernt Lund/Nordlandsmuseet (1920).
    Det nyoppførte kraftverket med rørgate og det provisoriske kraftverket i forgrunnen.
  • Montering av peltonturbinene, de karakteristiske skovlehulene på denne turbintypen har en ytre diameter på 3,4 meter. Foto: Bernt Lund/Nordlandsmuseet (1920).
    Montering av peltonturbinene, de karakteristiske skovlehulene på denne turbintypen har en ytre diameter på 3,4 meter.

Fykantrappa

Vannveier

Kraftoverføring

  • Pendelmast nr. 17 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert. Foto: Bernt Lund/Nordlandsmuseet (1920).
    Pendelmast nr. 17 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert.
  • Forankringsmast nr. 6 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert. Foto: Bernt Lund/Nordlandsmuseet (juli 1922).
    Forankringsmast nr. 6 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert.
    Foto: Bernt Lund/Nordlandsmuseet (juli 1922).

Kilder


Koordinater: 66.7969° N 14.0014° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Glomfjord_kraftverk&oldid=2360825»