Peltonturbin

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hakavik kraftverk med løpehjulet til en av de tidligere peltonturbinene som sto i kraftverket.
Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2012).
Montering av peltonturbiner på Glomfjord kraftverk, de karakteristiske skovlehulene har en ytre diameter på 3,4 meter.

Peltonturbin er en type fristråleturbin, eller aksjonsturbin som er en vannturbin som er mye brukt i kraftverk med store fallhøyder, fra over rundt 400 meter.

Type

Dette er en turbintype hvor løpehjulet roterer i luft og vannet spruter fritt fra en eller flere dyser mot løpehjulet som har skålformede skovler, og kalles derfor et fristråleturbin. Turbintypen utnytter fallhøyden mellom nivået på overvannsspeilet og dysene.

Leverandører

I Norge ble disse fra begynnelsen av 1900-tallet særlig levert av Kværner Brug som var godt etablert på denne typen før 1910, men det var også andre produsenter, særlig etter første verdenskrig. Disse hadde etter hvert ganske avanserte løpehjul, men det er ikke kjent om dette var egenutviklede produkter eller kjøpte pantenter.

Historie

Den har navn etter den amerikanske ingeniøren Lester Allen Pelton (1829–1908) som utviklet denne turbintypen med utgangspunkt i primitive vannhjul som ble brukt under i gullrushet i California på 1850-tallet, hvor Pelton selv hadde deltatt. Peltom utviklet denne nye løsningen i 1870-åra, tok patent på denne i oktober 1880 og den ble senere videreutviklet, særlig i de neste 20 årene, særlig av amerikaneren William A. Doble. Den nålregulerte dysen kom på 1890-tallet. Denne sørger for at ønsket vannmangde blir ledet mot løpehjulet og omdanner vannets trykkenergi til hastighet mens avbøyingen i skovlene gir dreiemoment.

I tidligere turbintyper hadde vannet fortsatt stor hastighet når det forlot hjulet, slik at mye av vannets kinetiske energi ikke ble fullt utnyttet. Pelton utformet skovlene slik at vannstrålen snur nesten 180° etter at den forlater skovlene. Når periferihastigheten til løpehjulet har omtrent halvparten av hastigheten av vannstrømmen, oppnås størst effekt. Rundt 1950 kom den en nye utgave av turbinen med vertikal aksling som gjorde det mulig å øke antall dyser fra to til seks, uten særlig reduksjon av virkningsgraden. Vannet forlater turbinhjulet med svært lav hastighet. En moderne peltonturbin har en virkningsgrad på 92 %.

Kilder


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Peltonturbin» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.