Forside:Beiarn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøy

Om Beiarn kommune
1839 Beiarn komm.png
Beiarn kommune (utt. ["beiɑɳ]; eldre dativ ["beiɑɾɑ]; pitesamisk Bájjdár, lulesamisk Bájddár, nordsamisk Báidár) er en av kommunene i Salten i Nordland fylke og grenser mot Bodø kommune, Gildeskål kommune, Meløy kommune, Rana kommune og Saltdal kommune. Kommunen var fram til 1853 en del av Gildeskål kommune. I 1965 fikk Beiarn veiforbindelse med omverdenen gjennom Rv 813 til Misvær i daværende Skjerstad kommune; før den tid var det båt ut fjorden i retning Gildeskål som var hovedferdselsåre.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare.

Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.

Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.

Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn.   Les mer …

Julianne Sverklie
Foto: Norske skolefolk, 1952
Julianne Amanda Sverklie, født 27. januar 1888 i Evenes, død 26. juli 1973 på Hitra, var lærerinne. Hun tok eksamen på Tromsø lærerskoles lavere lærerprogram i 1911. En tid underviste hun i Beiarn kommune før hun flyttet til og Hitra og giftet seg med gardbruker Sverre Sverklie fra Hitra kommune. Hun var aktiv i sjømannsmisjonen og Barmanfjord sanitetsforening på Hitra. Foreldrene hennes var gardbruker Aron Pedersen Vasvik og Jonette i Evenes.   Les mer …

Erling Vegusdal. Fra Norges prester og andre teologiske kandidater. Utg. Hanche. Oslo. 1949.
Foto: ukjent
Erling Vegusdal, tidligere kjent som Erling Vegusdal Eriksen, født 29. april 1907 i Risør, død 31. august 2002 samme sted, var prest og lokalhistoriker. Han var sokneprest i Beiarn fra 1939 til 1951, og i Langesund fra 1951 til 1974. Vegusdal fikk Beiarn kommunes kulturpris i 1982.   Les mer …

Engabreen sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstlig retning.
Foto: Aurora Revå Olsen
(2023)

Svartisen er Norges nest største isbre og ligger i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke.

Navnet kommer fra at i Nordland har det vært vanlig å kalle breis for «svartis» da den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen.

Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Blakkådalen og Beiardalen i øst. Polarsirkelen går over søndre del av breen.   Les mer …

Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne
(2008)
Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk er sterkt truga både i Noreg og i Sverige.   Les mer …

Beiarn Finnekapell var en annekskirke i Gildeskål prestegjeld fra 1724 til 1858. Da ble Beiarn prestegjeld utskilt fra Gildeskål og fikk egen sokneprest. Finnekapellet ble oppført på anbefaling av Thomas von Westen etter en av hans reiser i Nord-Norge. Kapellet fikk ikke egen prest, men kateketer og misjonærer ble plassert i Beiarn. Etter rivingen av kapellet etter at Beiarn kirke ble oppført i 1873 ble inventaret, inkludert altertavle, prekestol, døpefont, kirkesølv, lysekroner og flere tavler, flyttet opp på loftet i den nye kirken.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Beiarn kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Nokre slektssider oppgjev dette etternamnet som Meitzler