Beiarn Finnekapell
| Beiarn Finnekapell | |
|---|---|
| Byggeår: | 1724 |
| Endringer: | Revet etter 1875 |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Til 1804: Nidaros Fra 1804: Hålogaland |
| Prestegjeld: | Gildeskål |
| Sokn: | Beiarn sokn |
Beiarn Finnekapell var en annekskirke i Gildeskål prestegjeld fra 1724 til 1858. Da ble Beiarn prestegjeld utskilt fra Gildeskål og fikk egen sokneprest. Finnekapellet ble oppført på anbefaling av Thomas von Westen etter en av hans reiser i Nord-Norge. Kapellet fikk ikke egen prest, men kateketer og misjonærer ble plassert i Beiarn.
Etter rivingen av kapellet etter at Beiarn kirke ble oppført i 1873 ble inventaret, inkludert altertavle, prekestol, døpefont, kirkesølv, lysekroner og flere tavler, flyttet opp på loftet i den nye kirken. Kapekket ble vedtatt revet av herredsstyret 30. september 1875.[1] Det var da planlagt at dette skulle tas i bruk ved oppføring av et kapell lenger oppe i Beiardalen. Da Karl Vilhelm Piene begynte som sokneprest i 1930, fant han det gamle inventaret, og han fikk godkjenning fra menighetsrådet til å sette en del av det gamle inventaret inn i nykirka.[2]
Kilder
- Vegusdal, Erling. Beiarn soknekalls historie. Utg. [s.n.]. Beiarn. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Fotnoter
- ↑ Vegusdal 1949, s.41
- ↑ «Beiarn kirke» på nettsidene til Beiarn menighet.
Koordinater: 67.010613° N 14.565897° Ø