Øksnes prestegård
| Øksnes prestegård | |
|---|---|
| |
| Øksnes ca 1920. Prestegårdstunet lengst til venstre i bildet, kirka skimtes utpå nesset. De nærmeste bygningene er legeboligen til venstre og skolen lengst til høyre. | |
| Alt. navn: | Yxnes |
| Først nevnt: | 1381 |
| Sted: | Skogsøya |
| Gnr.: | 49 |
Øksnes prestegård er en matrikkelgård på Skogsøya i Øksnes kommune i Vesterålen. Fra ca 1660 til 1960-tallet var gården prestegård og embetsbolig for sokneprestene i Øksnes prestegjeld. Gården er nevnt som kirkested allerede i 1381, og Øksnes kirke står på gården. Fra midten av 1800-tallet utviklet gården seg til å bli et senter i Øksnes kommune. Skole, lege, sykestue, bank og herredskasse var plassert på Øksnes. Etter 1950 ble Myre senter i kommunen, og fellesfunksjonene ble flyttet dit.
Gården er først nevnt med navnet Yxnes. Det samiske navnet på gården er Iksnasse. Dette tyder på at navnet ikke kommer fra ordet «øks» men fra «okse», som i flertall blir yxn på norrønt.
Johan Borgos argumenterer for at navnet ikke kommer fra nesset hvor kirken nå står, men fra det bredere nesset litt lenger vest på gården.[1]
Lokalisering og naturforhold
Gården ligger sørøst på Skogsøya under Øksnesheia, lengst øst på den breie strandflata som utgjør sørkysten av øya. Til gården hører Øksnesvågen, som er en godt skjermet havn, selv om både landheving og utviklingen til større båter nå gjør at innløpet er grunt og trangt. I 1930 hadde gården ca 45 mål dyrket mark,[2] og hadde blant de største landbruksarealene i kommunen.[1] Prestegården grenset i vest til gården Breistrand.
Prestegård
Prestene i Øksnes hadde opprinnelig bodd ved Langenes kirke. I 1640 flyttet presten derfra, og valgte Smines som prestegård.[3] Dette varte imidlertid bare i 20 år. I 1660 kom Peder Eriksen Blix og bosatte seg som den første presten på Øksnes. De neste tre hundre årene var gården prestegård.
Hans David Celius er den presten som har bodd lengst på gården, i 37 år fra 1716 til 1753. Han fikk reist flere nye hus på gården. Gården brant ned i 1789 med Erik Leganger var prest, hans etterfølger Peder Borch Lund fikk reist nye hus. Gårdtunet var da ytterst på nesset nedenfor kirka. Mens Kristian Erhardt Koren var prest her (1887–93) ble en ny prestegård bygget under fjellfoten, et sted som var langt lunere enn ytterst på nesset. Einar Hognestad ble den siste presten som bodde på Øksnes prestegård. Øksnes nye prestegård sto ferdig på Myre i 1965,[4] og prestene bodde siden der.
Matrikler og folketellinger
- Ved folketellingen i 1801 bodde 17 personer på prestegården. Prestens familie var 9 personer, det var 6 tjenere og ytterligere 2 personer som losjerte i prestegården. Ingen opplysninger om hus eller besetning på gården er oppført.[5]
- I 1870 oppgis en matrikkelskyld på 1 daler, 3 ort og 23 skilling. «Jordveien» er omtrent 12 mål, og avlingen 10-12 tønner poteter. Besetningen var 1 hest, 5 storfe og 8 småfe. Det var ingen skog. 2 husmannsplasser svarte 8 spd. i avgift og 2 arbeidsdager. Til gården hørte følgende åbotsbygninger: Hovedbygningen, Borgestuen, Stabburet, en torvsjå, en fjøs- og låvebygning og en kjeller. Sognepresten eide dessuten selv et naust og en torvsjå.[6]
- Ved folketellingen i 1875 bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.[7]
- Ved folketellingen i 1900 bodde det 18 personer på gården. Prestens familie var 10 personer.[8]
- I Matrikkelen 1903-1908 har gården en matrikkelskyld på 3 mark og 61 øre.[9]
- Ved folketellingen i 1910 bodde 10 personer her. Prestens familie var 9 personer, det var 2 tjenestepiker og en annen person som losjerte.[10]
- Ved folketellingen i 1920 bodde 6 personer her. Prestens familie var 4 personer og det var to tjenere.[11]
Leirskole
Per 2025 brukes den gamle prestegården til leirskole.[12]
Se også
Galleri
Øksnes prestegård og kirke ca 1880, sokneprest Koren fikk flyttet tunet fra nesset nedenfor kirka og opp til et lunere sted ved fjellfoten ca 10 år seinere.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Borgos (1992) s. 450f
- ↑ Kirker og geistlige embeder i Norge 1933. Utg. Foreningen. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Borgos (1997) s. 13
- ↑ Oversikt over statens eiendommer. Utg. Departementet. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.50
- ↑ Øxnæss Præstegaard i folketelling 1801 for Øksnes prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Efterretninger om geistlige Embeder i Norge. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 613. Prestegården er her feilaktig lokalisert sørøst på Langøya i stedet for Skogsøya.
- ↑ Øxnæs i folketelling 1875 for Øksnes prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Øksnes i folketelling 1900 for Øksnes herred fra Digitalarkivet
- ↑ Norges matrikel. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 441
- ↑ Øksnæs i folketelling 1910 for Øksnes herred fra Digitalarkivet
- ↑ Øksnes-prestegården i folketelling 1920 for Øksnes herred fra Digitalarkivet
- ↑ Øksnes leirskole
Kilder
- Borgos, Johan I.. Gård og slekt i Øksnes. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Borgos, Johan I.. Gård og slekt i Øksnes. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Artikkelen Øksnes prestegård er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |