Erik Leganger (1737–1815)
Erik Leganger (født 13. mars 1737 i Egersund, død 27. mars 1815 på Dønnes gods) var prest.
Han var sønn av Henrik Eriksen Leganger og Karen Sofie Hiort.
Han ble undervist av sin onkel Hans Steenbuch som var sokneprest og prost i Melhus.
I 1773 ble han residerende kapellan i Hadsel prestegjeld, og bodde da i Bø i Vesterålen. I 1783 ble han sokneprest i Øksnes prestegjeld, mens han var der brant Øksnes prestegård ned til grunnen i 1788.
Han ble sokneprest i Rødøy prestegjeld i 1790, og fra 1797 prost i Helgeland prosti. Han fikk avskjed i nåde med en pensjon på 200 rdl i året i 1808.
Erik Leganger var gift med Anna Dorothea Wisløff[1], de hadde datteren Martine Sophie Leganger. Flere kilder oppgir navnet på hustruen til Anna Dorothea Grüner.[2] Dette er imidlertid en forveksling, hun var gift med Legangers navnebror og fetter Erik Leganger (1744–1821).[3]
Referanser
- ↑ Eric Leganger i folketelling 1801 for Rødøy prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Blant andre Borgos s. 480 og Erlandsen s. 54
- ↑ Anne Methea Grüner i Kirkebok for Romedal prestegjeld 1762-1802 fra Digitalarkivet, og Erich Leganger i Historisk befolkningsregister
Kilder
- Borgos, Johan I.. Gård og slekt i Øksnes. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erik Leganger i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Erik Leganger (1737–1815) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |