Åbot
Åbot er et ord knytta til vedlikehold av husene på et gårdsbruk. Det norrøne ordet ábúð betyr 'bosted'.
Ordet ble brukt på tre måter som alle er nært beslekta:
- Plikten en leilending hadde til å vedlikeholde hus på gården, åbotsplikten. Tilsvarende plikt kunne ligge på embetsgårder, som prestegårdene.
- Selve vedlikeholdsarbeidet.
- Erstatning til jordeieren dersom man forsømte vedlikeholdet, åbotsfall. Dette ordet kunne også brukes om forfallet og forsømmelsen så vel som om selve erstatninga.
Både Magnus Lagabøtes landslov (1274), Christian IVs Norske Lov (1604) og Christian Vs Norske Lov (1687) hadde bestemmelser om åbot. Det var vanlig med en åbotsforretning ved opphør av leieforhold. Fra 1600-tallet var det sorenskriveren som skulle administrere denne. Dagens lover bruker ikke ordet, men leiekontrakter inneholder gjerne liknende bestemmelser om vedlikeholdsplikt.