Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/1)
Vestre Leiknesbø (gnr. 275/1) er et bruk under Vestre Leiknesbø (gnr. 275) i Hamarøy kommune.
| Vestre Leiknesbø | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 275 |
| Bnr: | 1 |
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 75 Bnr. 1 med 2,81 mark i skyld
- Matr.nr. 156 L.nr. 258 med 1 daler 1 ort 20 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 våg
Gårdshistorie for Vestre Leiknesbø (bnr. 1)
Lnr. 258 Leiknesbø vestre gikk på 1830-tallet gjennom flere eierskifter. Først mottok John Andersen kongeskjøte på gården, for 80 spesidaler, 1. juli 1831. Fem år senere skiftet, som tidligere nevnt, eiendommen hender to ganger på en måned, først til Hans Jacobsen dernest Isak Ellingsen. Her var kjøpesummen 80 spesi-daler begge gangene. Vi kan med interesse se at gårdens verdi, mot normalt, ikke steg mellom 1831 og 1836. Dette hang i stor grad sammen med at eiendommen hadde vært bygslet bort. Som leilending hadde ikke Hans Jacobsen noen forpliktelser til å ruste opp gården. Slikt ekstraarbeid ville bare ha ført med seg ekstra slit for Hans, og eventuell profitt ville ha tilfalt eier John Andersen. Etter Isak Ellingsens overtakelse ser vi at tendensen snur, og ved auksjonen i boet etter hans bortgang ble lnr. 258 Leiknesbø vestre solgt til handelsmann Bendict Normann på Korsnes for 123 spesidaler.
Isak Ellingsen f. 1801, ble i 1839 gift med Maren Anna Burmeister f. 1815, som var søster til Nils Burmeister i Kalvik. På Leiknesbø ble Maren og Isak foreldre til seks døtre; Lisabeth Sophia f. 1840, Emelia f. 1842, Sara Rebekka f. 1844, en datter f. 1846, Katrina f. 1848, og Hanna Dorthea f. 1851. I 1852 gikk Isak bort, og etterlot seg Maren Anna til å drive gården på egenhånd. Uten sønner eller sviger-sønner til å overta drifta, som vanlig var, valgte Maren å selge gården i 17. mai 1856. Kjøper ble handelsmann Normann, senere hans enke Magdalena Normann for 123 spesidaler.
1860-tallet
Etter Normann-familiens overtakelse gikk lnr. 258 gjennom en periode med hyppige utskiftinger på brukersida. Herreds-beskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir at eiendommen ble drevet av Per Karlsen [trolig Peder Andreas Carlsen fra Hamarøy]. I Leiknesbø hadde Per tilgang på 29 mål dyrket åker og eng, noe som ga rom for å så 2 tønner korn og 7 tønner potet, som ga henholdsvis 3 og 5 fold. Fra inn og utmark kunne han også sanke nok høy til å fø 1 hest, 4 kyr og 12 småfe. Gården ble ellers regnet for å ha tilstrekke-lige beitemuligheter og skog og torvmyrer til en verdi av 15 spesidaler. Til tross for eiendommens beskaffenheter ble land-skylda foreslått redusert til 3 ort 12 skilling. Dette kom av at skylda på 1 spesi-dal 1 ort 20 skilling ikke sto i forhold til nærliggende gårder med tilsvarende res-surser. Ved folketellinga i 1865 står Ole Andersen f. 1825, oppført som gårdbruker, forpakter og fisker på lnr. 258. Ole var gift med Elisabeth Sofie Mikkelsdatter f. 1822. Paret, som begge kom fra Hamarøy, var ved flyttinga til Tysfjord foreldre til dørtene Randine f. 1849, og Magdalene Karoline f. 1855. Etter flyttinga kom også Andreas f. 1858, og Oline Sofie f. 1863, til verden. Ved folketellinga i 1865 besto dermed familien av i alt 6 personer. Til å livære seg arbeidet som nevnt Ole som fisker, mens Elisabeth trolig hadde ansvaret med å ta seg av fjøsen hvor de hadde stående 1 hest, 4 kyr og 12 sauer. Fra produksjonstallene kan vi lese at det ble dyrket 2 tønner korn og 6 tønner poteter. Med ei avkasting på 5 fold satt Ole og Elisabeth på høsten igjen med 3000 kg poteter, noe som må ha gitt ei betydelig inntekt eller mulighet til byttehandel.
Ved folketellinga i 1875 finner vi at lnr. 258 hadde gjennomgått sitt andre brukerskifte på bare tretten år. Peder Andreas Carlsen står her oppført som leilending og fisker på ”Yttre-Bogen”. Sammen med kona Mette Bergithe Benjaminsdatter var ble gården drevet med 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. Til tross for at antallet husdyr var redusert, var produksjonen av korn og poteter videreført. Sammen med inntektene fra det stadig mer betydningsfulle fisket kunne Mette og Peder dermed fø seg og de tre ungene, Christian Severin f. 1861, Bendikte Henriette f. 1864, og Ingeborg Maria Dorthea f. 1866. Riktig så godt sto det likevel ikke til for alle. Vi finner blant annet at Ingeborg Mari Pedersdatter f. 1815, Perder Carlsens mor, fikk husly på gården som innerst.
Mot selveie
Magdalena Normann ble sittende som eier av blant annet Leiknesbø vestre fram til 1875, da hun 30. desember solgte sine eiendommer til sønnen Nicolai Normann for til sammen 600 spesidaler. Salget ledet gården inn i en ny æra, hvor den todelte bruksstrukturen med historie tilbake til 1600-tallet opphørte. 20. august 1880 ble lnr. 258 skylddelt i tre bruk. I etterkant ble lnr. 258 b Mellemgaarden, lnr. 258 c Gjerdet og hovedbruket lnr. 258 a tildelt ei skyld på 2 ort 7 skilling. [258 c 2 ort 6 skilling]. Skylddelinga var en konsekvens av den tiltagende befolkningsveksten, som tvang fram ei frigjøring av nye eien-dommer. Dette lot seg gjøre fordi det i det i hovedsak var fiskeriene som utgjorde den viktigste næringsveiene for fiskebøndene, og at man kunne klare seg med mindre avlinger og færre husdyr så lenge en hadde tilgang til å fiske på heimsjøen og i Lofoten. Etter skylddelinga i 1880 ble Ole Hansen oppsitter på lnr. 258 b Mellemgaarden, mens Hans Pedersen bygslet lnr. 258 c Gjerdet.
Med et fokus på eiendomsforhold kan vi påstå at Leiknesbø vestres moderne historie startet i 1891. I løpet av vårparten dette året ble gårdpartene, som nå hadde fått bruksnummer 1, 2 og 3, solgt til de på-boende fiskebøndene, som dermed ble selveiere. Folket i Leiknesbø var ikke lenger nødt til å forholde seg til en jord-eier, men kunne forme sine omgivelser og framtida etter sin egen støpeskje. Første selveier på bnr. 1 ble Levion Pedersen, da han 25. mai 1891 kjøpte eiendommen fra Nikolai Normann for 650,- kr. Vi har ingen opplysninger om Levions tid på gården, men vi vet at han i 1896 fikk skilt ut bnr. 7 Frydenlund med 0,03 mark i skyld. De to brukene ble etter hans personlige konkurs i 1896 tatt inn under en tvangsauksjon, som for øvrig var hjemlet av Lødingens Sparebank. 16. september 1898 ble Martin Ursin Levionsen eier av bnr. 1 mot kjøpe-summen på 700,- kr.
1900-tallet
Martin Levionsen f. 1871, var sønn av Levion Kristian Karlsen f. 1838, i Botn. I 1895 ble han gift med Helmine Kristine Johansen f. 1872, også hun født i Botn. På Leiknesbø ble Helmine og Matin foreldre til barna; Mina Nelly f. 1896, Johan Normann f. 1897, Hillfrida f. 1899, Jenny Levine f. 1901, Alfon Jæger f. 1905, og Hilmar Meier f. 1912. Ved folketellinga i 1900 besto familien av Helmine, Martin og deres foreløpig tre barn. Martin hadde sitt virke med gården og som fisker, mens det ble sakt at Helmine ”Steller sit hus og Fjøs”. Av annen informasjon kan vi av folketellinga for øvrig lese at familien verken dyrket korn eller poteter, gårds-produksjon som ellers var svært vanlig i Tysfjord og i Bogen. Vi må dermed anta at inntektene fra fisket sørget for at familien kunne kjøpe og bytte til seg de mest nødvendige varene.
Opplysningene fra folketellinga i 1910 vitner om at driftsstrukturen fra midten av 1800-tallet var videreført. Den største forrandringa fra ti år tidligere var at familien hadde to munner mer å mette etter at også datter Jenny og sønnen Alfon hadde kommet til verden.
Martin og Helmine drev bnr. 1 Leiknesbø vestre fram til 1937. I løpet av denne perioden hadde Martin fått skilt ut to nye bruk; i 1935 – bnr. 14 Nystad med 0,08 mark i skyld, og i 1936 – bnr. 15 Fjellheim med 0,15 mark i skyld. 26. mai 1937 ble skjøtet på de gjenværende 0,69 mark i gården solgt til sønnen Reidar Ursin for 1500,- kr. Reidar giftet seg i 1910 med Mari Karlsen fra Sildpollnes. Paret ble etter hvert foreldre til barna; Peder Hans Karstein f. 1928, Kåre Eker Alf f. 1930, og Jenny Hilfrida Magdalene f. 1933.I prøve-matrikkelen for 1950 er Reidar oppført som eier og bruker av gården. Etter hans bortgang ble Mari sittende igjen som enke på gården. Etter hennes bortgang i 1987 har deres arvinger vært eiere av det nå 0,64 mark store gnr. 75 bnr. 1 Leiknesbø vestre.
Se også
|
Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |